I 1985 var 44 prosent av verdens beste langdistanseløpere fra Europa, mens bare 12 prosent kom fra Kenya. 23 år senere er bildet snudd: 69 prosent av verdenstoppen kommer fra Afrika, hvorav 47 fra Kenya.

At østafrikanerne har tatt over og dominerer langdistansekonkurransene for menn på verdensbasis, er hevet over enhver tvil.

Hvorfor det er slik, er ikke like enkelt å svare på. Hypotesene flyr i forskningsmiljøet, fra høyden løperne vokser opp på, til oksygenopptaket og mer dedikasjon.

En del av forskningen på temaet ble fredag presentert på symposiet The physiology of East and North African runners under ECSS 2009 (European College of Sports Sciences) som pågår i Oslo denne uken.

Forskernes konklusjon er at dette rett og slett har med genetikk og legger å gjøre.

Hvilken del av ligningen?

Skal du bli god til å løpe langt, er det mange faktorer som spiller inn. Utgangspunktet for to av studiene som ble presentert på symposiet, var derfor en formel for maks prestasjon i langdistanse:

Hvordan du presterer over lange distanser er altså bestemt av hvor høyt oksygenopptak du har, hvor høyt intensitetsnivå (prosentandel av maksnivå) du klarer å opprettholde over tid, og hvor effektivt du bruker energi mens du løper.

Men hvilken av disse tre er det som gjør at det er akkurat Øst-Afrika som avler frem eliten?

Handler ikke om høyden

Walter Schmidt, professor ved University of Bayreuth i Tyskland, har fokusert sine studier på oksygenopptaket.

Kenyanere vokser opp i høyden – hovedstaden Nairobi ligger 1 800 meter over havet.

Tanken er derfor at kenyanernes kropp kompenserer for lavere oksygennivå med en større kapasitet for å ta opp oksygen, og at de derfor kan løpe på høyere intensitet og over lengre tid uten å utvikle melkesyre og slite seg ut.

Etter forsøk med 10 kenyanske og 11 tyske eliteløpere, som ble trent over 12 uker, og ble testet underveis på både oksygenopptak, hemoglobinnivå i blodet og hjertestørrelse, var imidlertid konklusjonen entydig:

- Kenyanernes dominans skyldes ikke høyere eller bedre oksygenopptak hos løperne – de har verken mer hemoglobin i blodet, eller større hjerte enn europeiske løpere, konkluderte Schmidt.

Kenyanerne og tyskerne reagerte stort sett likt på de forskjellige treningsprogrammene de ble utsatt for, og de fikk samme effekten av å trene først i høyden i Kenya, for så å flytte treningen til Tyskland.

Når de trente i lavlandet, hadde heller ikke kenyanerne noen fordel i oksygenopptaket i forhold til tyskerne.

Sammenlignet smågutters utvikling

Dermed står det to faktorer igjen i ligningen – hvor lenge man kan løpe på maksimalt nivå, og hvor mye energi du bruker.

For å finne den riktige faktoren har Henrik B. Larsen, som til daglig jobber ved The Copenhagen Muscle Research Center, gjort en lignende undersøkelse som Schmidt, men med et nytt segment:

- Vi sammenlignet resultatene av trening hos topptrente utøvere fra Danmark og fra Kenya, og utviklingen og resultatene til utrente kenyanske og danske gutter, forklarer han.

Disse gruppene ble trent for å oppnå maksimale resultater over lang distanse. Fremgangsmåten var mye av den samme som i Schmidts forsøk, der man testet forskjellige aspekter av fysikken gjentatte ganger gjennom perioden.

Dette forsøket ble avsluttet med en konkurranse mellom de to guttegruppene – der de kenyanske guttene vant klart.

Bedre løpeøkonomi

Og sammenligningen av testresultatene til de to gruppene viste en viktig forskjell:

- Kenyanerne, både de topptrente og guttene, hadde alle bedre løpeøkonomi enn de danske utøverne, fortalte Larsen under symposiet.

- Bedre løpeøkonomi betyr at de kenyanske løperne bruker mindre energi (rundt ti prosent) for å løpe for eksempel en kilometer, enn hva danske løpere ville brukt, forklarer han til forskning.no.

Det er sannsynlig at en slik forskjell i energibruk skyldes kroppssammensetningen til utøverne. Larsen målte derfor deltagerne i studien fysisk – og fant en markant forskjell mellom de to gruppene:

- Fysisk sett var de kenyanske guttene tynnere, med lavere KMI (kroppsmasseindeks) enn danskene, men de hadde lengre bein enn sine motparter, forklarer han.

400 gram gir utslaget

Imidlertid er det slik at lengre bein vil bety en større pendel når man svinger beina mens man løper, og også at økt beinlengde vil bety økt vekt. Dermed skulle man tro det krevde mer energi enn for kenyanerne å svinge de lange beina.

Forskerne målte derfor også beinfysikken til danskene og kenyanerne, med den såkalte “vannstøvelen”. Det går ut på at man, i tillegg til vanlige mål, bruker vannet som renner ut når man stapper foten ned i en full beholder, til å regne ut volumet og tykkelsen av foten.

Og det er nettopp her man finner forklaringen på kenyanernes resultater:

- Beina deres er lengre, men leggene har likevel mindre volum, og en lavere gjennomsnittstykkelse enn de danske guttenes bein, forteller Larsen.

Et gjennomsnittlig kenyansk bein er hele 400 gram lettere enn en danskes bein.

Ved å legge på deg bare 50 gram rundt ankelen, vil energiforbruket ditt gå opp med én prosent, forklarer forskeren. Med 800 gram mindre å drasse på i gjennomsnitt, er det derfor naturlig at utslaget i energiforbruket vil bli betydelig.

Stort potensial i Afrika

Dermed er det kanskje en gang for alle avgjort hvorfor østafrikanerne dominerer i forhold til europeerne.

Men forskningen er ikke over. Det gjenstår blant annet å finne ut om det er forskjell, ikke bare mellom østafrikanere og europeere, men også mellom østafrikanere og utøvere fra andre land på samme kontinentet.

I dag foregår mye av rekrutteringen og satsingen på afrikanske langdistanseløpere i Kenya og nabolandet Etiopia, men også andre afrikanske land har i det siste begynt å produsere utøvere som hevder seg helt i toppsjiktet.

Larsen har ikke selv undersøkt denne forskjellen, men han har tenkt på det:

- Jeg tror det finnes mye potensial i de andre afrikanske landene, som ennå ikke er utnyttet, sier han.

For oss skandinaver ser det imidlertid mørkt ut når det gjelder å komme i verdensklassen på lange distanser. Det finnes nemlig noen ting som ikke kan trenes:

- Løpeøkonomien kan trenes opp, men hvis man skal nå kenyanernes nivå, skal man sannsynligvis ha samme kroppsform som kenyanerne, sier Larsen.

- Er det noen gang mulig å få skandinaviske løpere generelt opp på samme nivå som de kenyanske?

- Det er meget urealistisk.

Referanser:

Symposium: The physiology of east and north African runners. Fredag 26. Juni, ECSS. Leder: Hans-Hermann Dickhuth

Larsen, Henrik B. (2002) Why are Kenyan runners superior? Artikkel fra playthegame.org

Artikkelen er oppdatert 29.6.09 11:22.