Ressursenes forbannelse handler om det paradokset at land og regioner med rikelige mengder naturressurser, tilsynelatende utvikles lite og klarer seg dårlig.

Dette gjelder særlig land med ikke-fornybare ressurser som olje og gass.

– Vi forsøker å se på dette med nytt blikk, forteller John-Andrew McNeish, forsker ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og prosjektleder for «Flammable Societies».

De fleste som tidligere har studert ressursenes forbannelse, har gjort det fra et kvantitativt makronivå.

McNeish og kollegene hans vil først og fremst se på lokalbefolkning og lokalsamfunn. Og de gjør det med kvalitative og komparative studier av land i Latin-Amerika og Afrika, det tidligere Sovjetunionen, Norge og Skottland.

– Naturressurser kan ha enorme fordeler. Men de fleste steder i verden ser vi at ressursrikdom har ført til både økonomiske og sosiale konflikter, økt korrupsjon og økt fattigdom. Vi har behov for å forstå mer av dynamikken i dette, det finnes flere «huller» i litteraturen på området, sier McNeish.

– Noen ganger fungerer ressursrikdom veldig godt for et samfunn. Noen ganger fungerer det veldig dårlig. Hvorfor er det slik?

Korrupsjon

Forklaringene på ressursenes forbannelse i tidligere forskning spenner fra såkalt hollandsk syke med oppblåste vekslingskurser (landets innbyggere kan kjøpe billig fra utlandet med mye petroleumspenger, men landets øvrige eksport dør) til hvordan landet blir svært sårbart for svingninger i råvarepriser.

Ulike personer, grupper og fraksjoner vil alle ha «sin» del av godene. I Afrika har olje antent konflikter både i Nigeria, Angola og Sør-Sudan. Noen ganger vil separatistgrupper i oljeområder løsrive seg.

Forskere har også pekt på hvordan store pengestrømmer i seg selv skaper grobunn for politisk korrupsjon.

Forenklet bilde

– Det vi ønsker å gjøre med vårt prosjekt er noe vi mener ingen andre har greid. Vi vil si noe om hvordan rik tilgang på en naturressurs som olje også gjør noe med mellommenneskelige forhold. Vi vil vise at naturressurser ikke bare har en økonomisk verdi, men også sosiale verdier, forteller McNeish.

Han påpeker at tidligere forskning på området har vært behavioristisk og i overdreven grad har framstilt menneskers klagemål som grådighet. Samtidig har forskningen vært preget av en «nordlig» synsvinkel på hva som er godt styresett.

– Både forskningen og mediedekningen har gitt oss bildet av oljerike land med grådige krigsbaroner i jungelen, og samfunn som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Mye i dette bildet er sterkt forenklet, mener UMB-forskeren.

«Sannheten» om Norge

– Dersom utenlandske forskere og journalister kom til Norge for å grave fram «sannheten» om det norske oljeeventyret, ville nok fortellinger som den om skandalen rundt nordsjødykkerne fått stor plass.

Ifølge McNeish finnes det i Norge aktiviteter flere utenfra vil kalle korrupsjon.

– På samme måte har vi lett for kun å få øye på grådighet og dårlig styresett når vi observerer ressursrike land i sør. Vi ser ikke at det i flere land med rike naturresurser blir gjort mye for at fattige og marginaliserte mennesker også skal få del i rikdommene.

– Jeg vet det ikke er ukontroversielt å hevde det. Likevel mener jeg at det som historisk sett har vist seg å sikre demokratisering og fattigdomsreduksjon – både på kort og lang sikt – er politiske og juridiske innovasjoner som garanterer omdistribuering av inntekter og gir det sivile samfunn en vesentlig rolle i beslutningstagning og overoppsyn med industri og myndigheter.

Lenker:

Lenke: Forskningsrådets program Norge – Global partner (NORGLOBAL), prosjektets nettside Flammable Societies