Det å miste et barn gir de aller fleste problemer senere i livet.

– Vi er aldri forberedt på å miste et barn, og det setter varige spor i de fleste av oss. Det som også er slående, er at dette gjelder uansett om det er snakk om små barn eller voksne barn. Å miste et barn er alltid feil. Du skal ikke overleve ditt eget barn, sier Trond Heir, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo i denne saken på forskning.no.

Det samme sier NTNU-forsker og fastlege Bente Prytz Mjølstad. Ifølge henne er det å miste et barn en av de tyngste livshendelsene noen kan oppleve.

– Tapet og sorgen setter kroppen i stress og tærer over tid.

Nå har forskere gjort en systematisk gjennomgang – den første av sitt slag – av 170 land i verden og spedbarnsdødelighet.

Den viser at mødre i enkelte afrikanske land har mer enn 100 ganger større risiko for å miste et barn under ett år enn mødre i som land som Norge.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet BMJ Global Health.

Ulikhetene er veldig store

Mens over 200 av 1000 mødre i land som Sør-Sudan og Etiopia har mistet et barn, har færre enn fem av 1000 mødre gjort det samme i land som Finland, Spania og Japan.

Mødrene var mellom 20 og 49 år.

Forskerne peker på et paradoks:

I de landene der barn dør oftest, er det mye mindre fokus på hva konsekvensene av en slik opplevelse er, enn i landene der det dør færre barn.

De få studiene som faktisk har sett på den belastningen mødre opplever av å miste et barn, viser at helse, sosial status, økonomisk trygghet og psykisk helse blir satt på spill etter at barnet dør, ifølge amerikanske forskere som står bak den nye studien.

På fødestua i Afghanistan

I Norge har vi heller ikke noe organisert oppfølging av mødre som mister spedbarn.

– Likevel har vi fastlegeordningen, psykiatriske tilbud via DPS og andre omsorgstilbud som bidrar, sier Lill Trine Nyfløt.

– Jeg tror ikke det er vanskelig å få oppfølging i Norge for kvinner som mister et barn.

Nyfløt er forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning og seksjonsoverlege ved fødeavdelingen på Drammen sykehus.

– I land i Afrika sør for Sahara og i Midtøsten derimot, er tilgangen på helsehjelp svært dårlig. Her er det nok ikke snakk om noen oppfølging i det hele tatt, sier hun.

I tillegg til å være forsker og lege i Norge, har Nyfløt jobbet på et stort fødesykehus i Afghanistan med Leger uten grenser.

- Afghanistan er et av landene med høyest spedbarnsdødelighet i verden. Det er også mye vanligere at barna dør i mors mage, sier hun.

Liten tilgang til medisiner

Barn i sør dør ofte fordi de er født premature, ifølge Nyfløt.

– De har ikke nyfødtmedisin på det nivået vi har i Norge, sier hun.

Også hvis barna blir syke etter fødsel, men overlever den første perioden, får de sjeldnere god helsehjelp.

– Det er liten tilgang til medisiner som antibiotika.

Dette er snakk om veldig fattige familier, som ikke har penger til legehjelp, påpeker Nyfløt.

– Mange dør i tillegg direkte av sult, av underernæring i tillegg til infeksjoner som egentlig er lett å behandle, sier forskeren.

Å miste et barn er en vanlig opplevelse

Nyfløt forteller at mødre i disse landene blir vant med at et eller flere barn dør fra dem.

– Det er en vanlig ting i disse samfunnene at barna dør. Det er noe alle opplever og er en del av livets realiteter. Det er ikke noe helsehjelpstøtte for disse kvinnene, sier Nyfløt.

Hun snakker spesielt om sin erfaring fra Leger uten Grenser i Afghanistan.

Sørgende søsken

Foreldre er ikke de eneste familiemedlemmene som påvirkes av barns dødsfall, skriver de amerikanske forskerne i studien.

Søsken blir også påvirket.

Et søskens dødsfall kan få store konsekvenser for et barn, ikke bare på grunn av tapet av en bror eller søster, men også fordi mor og far oppfører seg annerledes.

Når mødrene dør

– Barn i land sør for Sahara og Midtøsten dør ofte av helt andre grunner enn barn i Norge, sier Nyfløt.

De dør av alt fra lungebetennelse, diare og malaria til underernæring og sult.

– Det er også en høyere andel av mødredødsfall i disse landene, påpeker Nyfløt.

Det er vanligere at ting går galt under fødsel og at mor dør.

– Når en mor som har små barn, dør, er det mye større sjanse for at også barna dør.

– Den primære omsorgspersonen er jo mor. I land der mødredødeligheten er høy, er dette en viktig årsak til at små barn dør.

Viktig å forbedre barselomsorgen

Ifølge Verdens helseorganisasjon, kan dødeligheten blant nyfødte reduseres ved å styrke barselomsorgen.

Det er Nyfløt enig i.

– I tillegg er familieplanlegging viktig, sier Nyfløt.

Det kan gjøre at mødrene får færre barn. Dødeligheten er nemlig høyere blant veldig unge mødre og de som har mange barn.

– Bedre svangerskapskontroll kan også hindre for tidlig fødsel.

Redusere fattigdom

– Vi må få ned fattigdom i verden, så enkelt og så vanskelig, sier Nyfløt.

– Mødre i land i Afrika sør for Sahara og i Midtøsten må få mulighet til å gi barna næring og medisiner og de må få økt tilgangen på helsehjelp generelt.

Referanse:

Emily Smith-Greenaway m.fl: Global burden of maternal bereavement: indicators of the cumulative prevalence of child loss. BMJ Global Health. April 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Barnedødeligheten er halvert siden år 2000