Ghanesiske myndigheter arrangerte nylig en konferanse hvor de inviterte representanter fra andre lands myndigheter, næringsliv og forskning til å fortelle om sine lands erfaringer med håndteringen av oljefunn.

Daglig leder i Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og ekspert på norsk oljehistorie, Per Heum, bidro med erfaringer fra næringsutvikling i tilknytning til petroleumsvirksomehten i Norge.

Ulike forutsetninger

I følge Heum hadde Norge gode grunnforutsetninger for å lykkes med å få til en konkurransedyktig næringsutvikling rundt petroleumsvirksomheten.

Disse forutsetningene sikret i neste omgang at mye av verdiskapningen rundt oljefunnene kom det norske samfunnet til gode.

- Vi hadde allerede en velutviklet industri, et sterkt maritimt næringsliv, utstyrsleverandører og geologisk kompetanse da oljeproduksjonen startet, forteller Heum.

- Disse forutsetningene er ikke til stede i Ghana. Norge har også politiske og sosiale tradisjoner som i langt større grad muliggjør en fornuftig forvaltning av oljeressursene.

Trenger utenlandsk kompetanse

Til tross for store forskjeller mener likevel Heum at Ghana kan dra nytte av noen av de norske erfaringene, spesielt med tanke på hvordan Norge har nyttiggjort seg av utenlandsk kompetanse.

Siden Ghana ikke har tradisjoner for oljeutvinning er det i følge Heum helt vesentlig at Ghana er åpne for å bruke utenlandsk kompetanse, og at man derfor tilstreber å skape arenaer for å lære av andres erfaringer.

- Hvis for eksempel utenlandske aktører bruker ghanesisk arbeidskraft, skaper dette arbeidsplasser samtidig som det sørger for utvikling av Ghanesernes egen kompetanse, fastslår Heum.

- Bevisstheten rundt det som på fagspråket kalles Local Content er også veldig viktig. Local Content dreier seg om å utvikle et konkurransedyktig næringsliv lokalt, noe som er helt vesentlig hvis Ghana skal unngå å ødsle med sine ressurser, legger han til.

Tung kolonihistorie

Ghanas historie som tidligere britisk koloni og som transittland for mye av den internasjonale slavehandelen har gjort ghaneserne skeptiske til utenlandsk håndtering av lokale resurser.

Nettopp derfor blir utfordringen ved å engasjere utenlandsk kompetanse ekstra stor.

- Da internasjonale aktører etablerte gruvedrift i Ghana følte ghaneserne seg redusert til gruvehakkere, forklarer Heum.

Heum forteller videre at store råvareforekomster ikke alltid har vært noen velsignelse for afrikanske land.

Han peker for eksempel til Nigeria som har enorme oljeressurser, men hvor ressursene i all hovedsak tilfaller en liten men styrtrik maktelite, samtidig som det ensidige fokuset på oljeproduksjon stenger for utviklingen av annen næringsvirksomhet.

- Slagordet fra konferansen i Ghana oppsumerer problemstillingen, forteller Heum: 

“The oil shall be a blessing, not a curse.”