Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
– I stedet for å kjøpe inn et ferdig anlegg jobber vi fram løsninger som både flyktningene og den lokale befolkningen selv kan sette opp og drifte, sier prosjektleder Cathrine Eckbo.
(Foto: NGI)
Plastsøppel skal bli til butikk i flyktningleir
Søppelet skal bli omgjort til produkter som kan selges på det lokale markedet i leiren i Etiopia.
I flyktningleiren Melkadida i Etiopia samler det seg hver måned flere tonn med plastsøppel. Forskere fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder et prosjekt for resirkulering.
– Resirkuleringsanlegget vil både redusere plastforsøpling i nærmiljøet og skape arbeidsplasser, sier prosjektleder Cathrine Eckbo, som har vært sentral i prosjektet siden starten i 2018.
Da inngikk Ingeniører Uten Grenser (IUG) et samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, for å finne løsninger.
– 200 000 flyktninger genererer enorme mengder med plastsøppel, og i Melkadida finnes det ikke et søppelsystem. Søppelet brennes ofte på åpen gaten, noe som er skadelig både for helse og miljø. Vi kom fram til at den beste måten vi kunne bidra til å løse utfordringen, var å etablere et resirkuleringsanlegg, sier Eckbo.
Se filmen Trash into cast 2019 status:
Løsninger tilpasset lokale behov og muligheter
I 2019 fikk NGI midler fra Handelens Miljøfond til å videreutvikle prosjektet i samarbeid med IUG, UNHCR og den Norge Flyktninghjelpen.
– Sammen med lokalbefolkningen fant vi ut at vi måtte etablere et system for å samle inn, sortere og vaske plastavfallet. Og vi ønsket å lage en rentbrennende pyrolyseovn som kan bruke avfall som energikilde og smelte plast av høy kvalitet slik at plasten kan bli resirkulert, sier Eckbo.
Pyrolyse fungerer ved at ovnen varmes opp til opptil 500 grader. Den høye temperaturen brenner bort skitt og andre rester.
Både pyrolyseovner og vaskeanlegg for plast er det mulig å kjøpe ferdig. Men ville det fungere i ett av verdens fattigste og mest avsidesliggende områder?
– I stedet for å kjøpe inn et ferdig anlegg, jobber vi fram løsninger som både flyktningene og den lokale befolkningen selv kan sette opp og drifte, sier Eckbo.
Når plasten skal kuttes opp, er det derfor en gammel tråsykkel og muskelkraft som gjør oppgaven framfor ustabil og vanskelig tilgjengelig elektrisitet.
– Melkadida ligger i et ørkenlandskap, på grensen til Somalia. Her er for eksempel vann en svært begrenset ressurs. Løsningen vi lager for å rengjøre plasten må derfor bruke så lite vann som mulig, og vannet må kunne gjenbrukes, forklarer Eckbo.
Bygging og testing av pyrolyseovn
Den største utfordringen i prosjektet så langt, har vært med enkle verktøy å bygge en godt fungerende pyrolyseovn av materialer som er tilgjengelig i leiren.
– Vi var på feltarbeid i Etiopia i januar 2020, men så kom covid-19. Da flyttet vi prosjektet til Oslo, sier Eckbo.
Sammen med Human Brights og IUG er tiden blitt brukt til å bygge en prototype pyrolyseovn ved NGIs lokaler i Oslo og etablere prosedyrer for bruk.
– Selv om pandemien har gjort at vi ikke har kunnet reise til Etiopia som planlagt, har vi brukt tiden godt og videreutviklet og testet et resirkuleringsanlegg som vi mener vil fungere lokalt, sier hun.
Å teste ovnen i Oslo på vinterstid gir imidlertid helt andre forhold enn i Melkadida med brennende sol og høye temperaturer.
– Når det blir mulig, ser vi derfor fram til å kunne teste videre i Melkadida, forteller Cathrine Eckb.
Se film Building and testing pyrolysis technology
Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:
