Denne artikkelen er produsert og finansiert av KS FoU - les mer.

– De fleste kommunene vi snakket med, både de som er styrt av venstresiden og høyresiden, ønsker sterkere virkemidler for å styre private barnehager, sier forsker Bjørn Arthur Brox. (Illustrasjon: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
– De fleste kommunene vi snakket med, både de som er styrt av venstresiden og høyresiden, ønsker sterkere virkemidler for å styre private barnehager, sier forsker Bjørn Arthur Brox. (Illustrasjon: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

Kommunene ønsker mer makt over private barnehager

Kommunene sliter med å inkludere alle de private barnehagene i sine satsinger. Større myndighet til kommunene på barnehagefeltet kan hjelpe, ifølge ny rapport.

Publisert

Kommunene har ansvar for å sikre barn gode oppvekstforhold. Det forutsetter blant annet et godt samarbeid med private barnehager. Men hvordan er dette i praksis?

KS, kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner, har nylig fått undersøkt hvordan samarbeidet mellom kommunene og private barnehager kan bli bedre.

Nå er rapporten klar.

– Vi har forsøkt å utvikle regelverk for å gi kommunene større mulighet til å gjennomføre folkehelsesatsinger og tverrfaglig arbeid i private barnehager. I dag har kommunene liten styring, samtidig som de betaler 20 milliarder kroner for tjenestene i private barnehager, sier Bjørn Arthur Brox fra analysebyrået Agenda Kaupang, som har utført undersøkelsen.

En ting peker seg ut som særlig aktuell å endre: mer myndighet til kommunene på barnehagefeltet.

Lite kontroll etter oppstart av barnehagene

Tidligere undersøkelser viser at dagens regelverk gir kommunene begrenset mulighet til å forplikte private barnehager til å delta i tiltak, satsinger eller kompetanseheving.

Kommunene godkjenner oppstart av private barnehager, men har lite innflytelse over barnehagene utover dette.

Det betyr at hvis en privat barnehage for eksempel ikke vil delta i faglige samarbeid eller ikke har høy nok faglig kompetanse på de ansatte, har kommunen få reaksjonsmuligheter.

– Gjennom prosjektet fant vi at kommunene stort sett er fornøyde med samarbeidet med private barnehager. Det går godt, på tross av små virkemidler. Men de fleste kommunene vi snakket med, ønsker sterkere virkemidler for å styre private barnehager. De ønsker mulighet til å stoppe barnehager med for lav kvalitet og sikre at politisk vedtatte folkehelsesatsinger når alle barn i kommunen. Dette gjelder både kommuner styrt av venstresiden og høyresiden, sier Brox.

Barnehager i Norge

Det er totalt 5788 barnehager i Norge.

47 prosent av barnehagene er kommunale og 53 prosent er private.

50 prosent av barna går i kommunale barnehager.

Dette er nasjonale tall, slik at innad i hver kommune kan forholdet være annerledes.

Forslag om økonomiske konsekvenser

For å få til et best mulig samarbeid mellom kommunene og de private barnehagene, ble det i prosjektet diskutert tre former for mulige endringene i regelverket på barnehagefeltet:

1) Innføre høyere minstekrav gjennom lovverket

Dette kan for eksempel innebære mer konkrete krav til tverrfaglig samarbeid, minstekrav til lekeareal eller krav om årlige foreldreundersøkelser eller tilstandsrapporter.

2) Gi kommunene større fullmakter

Her kan det blant annet handle om å gi kommunen rett til å pålegge de private barnehagene deltakelse i satsinger vedtatt av kommunestyret eller å innføre krav om rutiner for å kartlegge og teste barnas språkferdighet. Videre kan det handle om en tidsbegrenset godkjennelse av barnehager og retten til å trekke tilskudd hvis barnehagen ikke følger pålegg.

3) Styring gjennom kontrakter.

Styring gjennom kontrakter kan for eksempel gjøres via anbud hvor kommunen kjøper barnehageplasser etter samme modell som de gjør med blant annet plasser på sykehjem. Kommunen bestiller plasser i private barnehager basert på etterspørselen eller på grunnlag av opptaket for kommende barnehageår.

Fordelen med anbud er at kommunen da kan stille krav til kvalitet og styre bruken av private leverandører etter lokale behov. Det vil være lettere å få til felles rutiner i alle barnehager når det kan avtales i en kontrakt. Det vil også være enklere for kommunen å sanksjonere brudd på avtalene enten i form av oppheving av avtalen eller avtalte økonomiske sanksjoner. I dag må slike saker sendes som klagesaker til Fylkesmannen. De kan deretter prøves for retten.

En annen type styring gjennom kontrakt er det som kalles fritt brukervalg. Denne modellen egner seg for kommuner som ikke er opptatt av å beholde mange kommunale barnehager, men som vil bestille barnehagetjenester.

Med fritt brukervalg må private melde sin interesse for å drive barnehage i kommunen og bli godkjent av den kommunale barnehagemyndigheten. De må forplikte seg på kvalitetskrav kommunen fastsetter. Det kan være krav som går ut over dagens regler i barnehageloven, for eksempel krav om økt kompetanse, kvalitetssikring eller å forplikte seg på å følge opp kommunens satsinger for å sikre gode oppvekstvilkår. Deretter vil foreldrenes prioritering av barnehager i opptaket bestemme hvilke inntekter hver enkelt barnehage skal få. I verste fall er det ingen som vil være i din private barnehage. Da blir barnehagen uten inntekter og må legge ned.

Forslagene innebærer blant annet at private barnehager kan miste økonomiske tilskudd eller få økonomiske sanksjoner dersom de bryter pålegg, ikke oppfyller kvalitetskrav eller ikke deltar i faglig samarbeid.

Ordfører Odd Harald Hovland i Bømlo kommune mener det er uheldig at kommunen har liten styringsmulighet over de private barnehagene (Foto: Bømlo kommune)
Ordfører Odd Harald Hovland i Bømlo kommune mener det er uheldig at kommunen har liten styringsmulighet over de private barnehagene (Foto: Bømlo kommune)

Mener lovverket er paradoksalt

Bømlo kommune deltok i prosjektet. Ordføreren i denne kommunen mener det er uheldig at kommunen har såpass liten styringsmulighet over de private barnehagene.

– At en så stor og viktig del av tjenestetilbudet i en kommune, som i all hovedsak er kommunalt finansiert, ikke skal kunne styres av barnehagemyndighet lokalt er et paradoks, sier Odd Harald Hovland .

– Bømlo kommune opplever at lovverket i for liten grad gir oss mulighet til å styre og påvirke barnehagetilbudet i egen kommune. Selv om vi har et godt samarbeid med flere av barnehagene i Bømlo om utviklingsområder som er viktige for kommunen, er dette samarbeidet i dag basert på frivillighet.

Hovland mener at en forpliktelse fra de private barnehagen til å delta i samarbeid bør komme på plass.

– For Bømlo kommune er det avgjørende å se barnehagetilbudet i helhet sammen med andre kommunale tjenester. Å kunne forplikte de private barnehagene på samarbeid om og deltakelse i kommunale satsinger bør være et minimum, sier Hovland.

Referanse:

Bjørn A. Brox mfl.: Hvordan forplikte private barnehager i kommunens helhetlige oppvekstpolitikk? KS FoU, 2019 (pdf)