Når du er gravid, er det viktig å spise sunt, trene, holde deg unna alkohol, røyking, medisiner og skadelige kjemikalier som maling eller gulvlakk.

Listen over ting du må huske på og bekymre deg for, er lang. Og ifølge en ny studie fra Københavns universitet ble den nylig enda litt lenger.

Forskerne konkluderte nemlig med at gravide kvinner som spiser et typisk vestlig kosthold – med mer fett og sukker enn frukt, grønnsaker og fisk – har en betydelig økt risiko for å få barn med autisme og ADHD.

Det budskapet har fått bred omtale i flere medier – blant annet i Danmarks Radio.

Studien er basert på selvrapporteringer om kosthold fra 500 danske gravide kvinner som ble fulgt ti år etter at barna ble født. I tillegg bygger den på tre andre forskningsprosjekter med til sammen mer enn 60.000 deltakere.

«Funnene våre understreker potensialet for målrettet kosthold under svangerskapet for å forebygge nevroutviklingsforstyrrelser», skriver forskerne i studien.

I en pressemelding beskriver studiens hovedforsker, David Horner, at funnene gjør at man bør stille spørsmål ved om kostholdsanbefalingene for gravide blir fulgt og om de har den ønskede effekten på barnets helse.

Tar konklusjonen for langt

Men dette er ikke dokumentert, mener Lotte Lauritzen, professor i ernæring og helse og forsker på barn med ADHD ved Københavns Universitet.

– Jeg mener at det ikke er grunnlag for å trekke den konklusjonen, sier hun,

Lauritzen påpekte noe av kritikken allerede da hun var opponent for Horners disputas om samme tema.

Hun mener at studien er en klassisk og «veldig god» korrelasjonsstudie. Men heller ikke mer.

– Studien finner en sammenheng mellom et mindre sunt vestlig kosthold hos gravide og økt forekomst av ADHD og autisme hos barna. Men årsaken til sammenhengen er fortsatt ukjent, sier hun.

– Det finnes ingen beviser for at det er maten som påvirker risikoen.

Du kan lese KU-forskernes svar på kritikken nederst i artikkelen.

Burde ha testet gravide kvinner med ulike dietter

Dorthe Corfitzen Pedersen, som forsker på mødre- og barnehelse ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Frederiksberg Hospital, er enig i kritikken.

– Denne studien viser ikke at det er maten som er problemet. Det kan like gjerne være andre livsstilsfaktorer som trening, røyking eller alkoholvaner, forklarer hun.

For å identifisere en årsak må man gjennomføre det som i fagspråket kalles randomiserte kontrollerte studier.

– Man kunne ha bedt én gruppe gravide om å spise normalt, altså vestlig kost og bedt en annen gruppe om å spise sunnere, sier Pedersen.

– Da kunne de ha undersøkt om de som spiser et vestlig kosthold, med mer sukker og fett, også får flere barn med nevrologiske lidelser.

Hun erkjenner imidlertid at det er vanskelige å gjøre kontrollerte studier med gravide kvinner fordi det er etiske hensyn å ta.

Et spørreskjema er ikke nok

Den nye studien fører nesten til flere spørsmål enn svar, mener Dirk Lund Christensen, forsker i global helse ved Københavns Universitet. Han har gjennomført flere studier om fedme og komplikasjoner for mødre og barn i Mexico og Tanzania.

Han undrer seg blant annet over hvorfor forskerne valgte å be gravide kvinner om å svare på et enkelt, svært generelt spørreskjema om kosthold midt i svangerskapet.

– I uke 24 må de huske en måned tilbake og beskrive hva de har spist i svært generelle vendinger. Det er det mye usikkerhet knyttet til, sier han.

I tillegg til at det kan være vanskelig å huske hva man spiste for lenge siden, er det generelt mange fallgruver i selvrapporteringen, ifølge flere studier.

– Vi har en tendens til å pynte på sannheten og rapportere at vi spiser sunnere enn vi gjør, fortsetter Christensen.

ADHD er først og fremst arvelig

Dirk Lund Christensen skulle gjerne sett at studien hadde analysert de gravides kosthold gjennom hele svangerskapet og ikke bare i en tilfeldig måned.

– Vi vet at mange gravide endrer kostholdet i løpet av de tre trimesterne, sier Christensen.

I tillegg er det meste av risikoen for nevrologiske sykdommer bestemt av genene.

– De skriver i studien at 80 prosent av risikoen for ADHD er genetisk betinget. Derfor er risikoen fra et bestemt kosthold ganske liten, forklarer Christensen.

Ingen grunn til å endre kostholdsrådene

Han og flere andre forskere synes ikke den nye studien er nok til å endre på kostholdsrådene for gravide.

– Det er ikke noe nytt under solen her. Kostrådene sier allerede at gravide bør spise sunt og variert, sier Lotte Lauritzen fra KU.

Hun synes det er synd hvis studien har gjort gravide bekymret.

– Mange gravide føler at de må gjøre alt perfekt. De får dårlig samvittighet hvis de ikke føder i badekaret slik de hadde planlagt, eller hvis ammingen går galt. Så jeg synes det er veldig synd hvis denne studien gir næring til alle disse bekymringene, sier hun.

Dorthe Corfitzen Pedersen mener gravide ikke bør bekymre seg.

– Du bør følge kostholdsråd, og du kan godt spise hamburgere og godteri i ny og ne, så lenge du som regel spiser sunt, avslutter hun.

KU-forsker svarer på kritikken

David Horner, hovedforsker bak den nye studien, skriver at han aldri har uttalt at studien i seg selv bør føre til endringer i kostholdsrådene.

Han mener imidlertid at resultatene gjør at man kan stille spørsmål ved om de har den ønskede effekten.

– Studien vår var ikke laget for å endre kostholdsanbefalingene. Men de sterke sammenhengene vi observerte, gjør at vi må spørre oss om retningslinjer er tilstrekkelige for å sikre optimal fosterutvikling, skriver han i en e-post.

Han understreker også at de er klar over studiens begrensninger, og at det er behov for mer forskning på dette området.

– Vi er fullt klar over at graviditet er en spesielt sårbar periode, og vi har gjort vårt beste for å presentere forskningen vår på en måte som gjør at funnene våre ikke blir feiltolket og kan skape unødig angst og bekymring, skriver han.

Han skriver også at mat bare er én brikke i et større puslespill om hvilke faktorer som påvirker nevrologiske sykdommer.

Referanser:

David Horner mfl.: A western dietary pattern during pregnancy is associated with neurodevelopmental disorders in childhood and adolescence. Nature Metabolism, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s42255-025-01230-z

Majken Lillholm Pico mfl.: “I have not been doing it because of my fear of something happening” Exploring perspectives on healthy dietary behaviors and physical activity in Mexican pregnant women and health care professionals: A qualitative study. Nutrition, 2024. Doi.org/10.1016/j.nut.2024.112493

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Slik øker du sjansene dine for å få barn

Hjernen ser ut til å endre seg mye hos gravide kvinner

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev