Vestlig kosthold øker risiko for ADHD og autisme, ifølge studie. Forskere er helt uenig
Ny studie finner en «sterk sammenheng» mellom gravides kosthold og risikoen for ADHD og autisme. Men ifølge forskere beviser ikke studien noe som helst og bør tas med en klype salt.
Det er synd hvis gravide blir bekymret på grunn av den nye studien, mener flere forskere.(Illustrasjonsfoto: Leonardo da, Shutterstock, NTB)
IdaEriksenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Når du er gravid, er det viktig å spise sunt, trene, holde
deg unna alkohol, røyking, medisiner og skadelige kjemikalier som maling eller
gulvlakk.
Listen over ting du må huske på og bekymre deg for, er
lang. Og ifølge en ny studie fra Københavns universitet ble den nylig enda litt
lenger.
Forskerne konkluderte nemlig med at gravide kvinner som spiser et
typisk vestlig kosthold – med mer fett og sukker enn frukt, grønnsaker og fisk
– har en betydelig økt risiko for å få barn med autisme og ADHD.
Det budskapet har fått bred omtale i flere medier – blant annet i Danmarks Radio.
Studien er basert på selvrapporteringer om kosthold fra 500
danske gravide kvinner som ble fulgt ti år etter at barna ble født. I tillegg
bygger den på tre andre forskningsprosjekter med til sammen mer enn 60.000
deltakere.
Hva er vestlig kosthold?
Forskerne bak den nye studien finner «en sterk sammenheng»
mellom gravide kvinner som inntar følgende kosthold og økt forekomst av ADHD og
autisme hos barna deres:
Animalsk fett (inkludert pølser, bacon, smør, melk,
svinefett og fett fra hurtigmatprodukter)
Bearbeidet brød og andre stivelsesholdige produkter
Energidrikker og brus med høyt sukkerinnhold
Meieriprodukter med høyt fettinnhold (smør, fløte og
lignende)
«Funnene våre understreker potensialet for målrettet
kosthold under svangerskapet for å forebygge nevroutviklingsforstyrrelser»,
skriver forskerne i studien.
I en pressemelding beskriver studiens hovedforsker, David
Horner, at funnene gjør at man bør stille spørsmål ved om
kostholdsanbefalingene for gravide blir fulgt og om de har den ønskede effekten
på barnets helse.
Men dette er ikke dokumentert, mener Lotte Lauritzen,
professor i ernæring og helse og forsker på barn med ADHD ved Københavns
Universitet.
– Jeg mener at det ikke er grunnlag for å trekke den
konklusjonen, sier hun,
Lauritzen påpekte noe av kritikken allerede da hun var
opponent for Horners disputas om samme tema.
Hun mener at studien er en klassisk og «veldig god»
korrelasjonsstudie. Men heller ikke mer.
– Studien finner en sammenheng mellom et mindre sunt vestlig
kosthold hos gravide og økt forekomst av ADHD og autisme hos barna. Men årsaken
til sammenhengen er fortsatt ukjent, sier hun.
– Det finnes ingen beviser for at det er maten som påvirker
risikoen.
Du kan lese KU-forskernes svar på kritikken nederst i
artikkelen.
Dorthe Corfitzen Pedersen, som forsker på mødre- og
barnehelse ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse på Frederiksberg
Hospital, er enig i kritikken.
– Denne studien viser ikke at det er maten som er problemet.
Det kan like gjerne være andre livsstilsfaktorer som trening, røyking eller
alkoholvaner, forklarer hun.
Annonse
For å identifisere en årsak må man gjennomføre det som i
fagspråket kalles randomiserte kontrollerte studier.
– Man kunne ha bedt én gruppe gravide om å spise normalt,
altså vestlig kost og bedt en annen gruppe om å spise sunnere, sier Pedersen.
– Da kunne de ha undersøkt om de som spiser et vestlig
kosthold, med mer sukker og fett, også får flere barn med nevrologiske
lidelser.
Hun erkjenner imidlertid at det er vanskelige å gjøre
kontrollerte studier med gravide kvinner fordi det er etiske hensyn å ta.
Et spørreskjema er ikke nok
Den nye studien fører nesten til flere spørsmål enn svar,
mener Dirk Lund Christensen, forsker i global helse ved Københavns Universitet.
Han har gjennomført flere studier om fedme og komplikasjoner for mødre og barn
i Mexico og Tanzania.
Han undrer seg blant annet over hvorfor forskerne valgte å
be gravide kvinner om å svare på et enkelt, svært generelt spørreskjema om
kosthold midt i svangerskapet.
– I uke 24 må de huske en måned tilbake og beskrive hva de
har spist i svært generelle vendinger. Det er det mye usikkerhet knyttet til,
sier han.
I tillegg til at det kan være vanskelig å huske hva man
spiste for lenge siden, er det generelt mange fallgruver i selvrapporteringen,
ifølge flere studier.
– Vi har en tendens til å pynte på sannheten og rapportere
at vi spiser sunnere enn vi gjør, fortsetter Christensen.
ADHD er først og fremst arvelig
Dirk Lund Christensen skulle gjerne sett at studien hadde
analysert de gravides kosthold gjennom hele svangerskapet og ikke bare i en
tilfeldig måned.
Annonse
– Vi vet at mange gravide endrer kostholdet i løpet av de
tre trimesterne, sier Christensen.
I tillegg er det meste av risikoen for nevrologiske
sykdommer bestemt av genene.
– De skriver i studien at 80 prosent av risikoen for ADHD er
genetisk betinget. Derfor er risikoen fra et bestemt kosthold ganske liten,
forklarer Christensen.
Ingen grunn til å endre kostholdsrådene
Han og flere andre forskere synes ikke den nye studien er
nok til å endre på kostholdsrådene for gravide.
– Det er ikke noe nytt under solen her. Kostrådene sier
allerede at gravide bør spise sunt og variert, sier Lotte Lauritzen fra KU.
Hun synes det er synd hvis studien har gjort gravide
bekymret.
– Mange gravide føler at de må gjøre alt perfekt. De får
dårlig samvittighet hvis de ikke føder i badekaret slik de hadde planlagt,
eller hvis ammingen går galt. Så jeg synes det er veldig synd hvis denne
studien gir næring til alle disse bekymringene, sier hun.
Dorthe Corfitzen Pedersen mener gravide ikke bør bekymre
seg.
– Du bør følge kostholdsråd, og du kan godt spise hamburgere
og godteri i ny og ne, så lenge du som regel spiser sunt, avslutter hun.
KU-forsker svarer på kritikken
David Horner, hovedforsker bak den nye studien, skriver at
han aldri har uttalt at studien i seg selv bør føre til endringer i
kostholdsrådene.
Annonse
Han mener imidlertid at resultatene gjør at man kan stille
spørsmål ved om de har den ønskede effekten.
– Studien vår var ikke laget for å endre
kostholdsanbefalingene. Men de sterke sammenhengene vi observerte, gjør at vi
må spørre oss om retningslinjer er tilstrekkelige for å sikre optimal
fosterutvikling, skriver han i en e-post.
Han understreker også at de er klar over studiens
begrensninger, og at det er behov for mer forskning på dette området.
– Vi er fullt klar over at graviditet er en spesielt sårbar
periode, og vi har gjort vårt beste for å presentere forskningen vår på en måte
som gjør at funnene våre ikke blir feiltolket og kan skape unødig angst og
bekymring, skriver han.
Han skriver også at mat bare er én brikke i et større puslespill
om hvilke faktorer som påvirker nevrologiske sykdommer.
Referanser:
David Horner mfl.: A western dietary pattern during pregnancy is associated
with neurodevelopmental disorders in childhood and adolescence. Nature
Metabolism, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s42255-025-01230-z