For 80 år siden ga Astrid Lindgren ut den første boka om Pippi Langstrømpe. 

Årsakene til at Pippi fenget lesere i 1945, er de samme som gjør henne populær i dag, ifølge Agnes-Margrethe Bjorvand, førstelektor ved Universitetet i Agder og forsker på Lindgrens forfatterskap. 

– Pippi kom som et friskt pust inn i barnelitteraturen. Hun er fortsatt like frisk. Hun er annerledes-jenta som mestrer alt, sier Bjorvand til forskning.no.

Pippi har noen fordeler. Hun er sterkest i verden. Hun er smart og kan snakke for seg. Og hun er rik – sekken med gullmynter blir aldri tom.

Pippi kløner til enkle ting

– Hun får oss også til å føle oss litt smartere, fordi hun kløner til ting som vi synes er den enkleste sak i verden, sier Bjorvand.

På sin eneste skoledag blir hun spurt ut av læreren: «Nå, Pippi, hvor mye tror du at 8 pluss 4 blir?» Pippi tror det blir omtrent 67. Når læreren sier at svaret er 12, synes Pippi det er å gå for langt: «Du sa jo akkurat selv at det er 7 pluss 5 som blir 12 . Litt orden må det være, selv på en skole.» Pippi feiler på alle spørsmål, og de blir enige om at hun skal komme tilbake på skolen når hun blir litt eldre. 

Pippi takler nye situasjoner på sitt eget vis. 

Når hun skal i selskap, marsjerer hun inn under kommandorop. «Jeg er nemlig ganske sjenert av meg, så hvis jeg ikke kommanderer meg selv, så ville jeg bare stått i gangen og vært urolig og ikke turt å gå inn», forklarer hun gjestene. Deretter overtar hun selskapet, overdøver de voksne, spiser hele bløtkaka og strør sukker ut over gulvet. «Hva skal man med strøsukker hvis man ikke skal strø det?»

– Humoren bidrar til Pippis appell, sier Bjorvand.

Maktmennesket Pippi

I et intervju beskrev Astrid Lindgren Pippi som et maktmenneske. Hun har også sagt: «Hvis jeg i det hele tatt hadde noe formål med Pippi-figuren ut over å underholde mine lesere, så har det vært dette – å vise dem at man kan ha makt uten å misbruke den, for av alle livets kunster ser det ut til å være det vanskeligste. Makt misbrukes overalt».

– Pippi er et barn med makt. De fleste barn drømmer om å få lov til å være uavhengige og frie. De gleder seg til de blir voksne, for da kan de bestemme alt selv og kjøpe så mye lørdagsgodteri de bare vil, sier Bjorvand.

Pippi oppfyller denne drømmen.

– Hun bestemmer selv og gjør alt hun vil som 9-åring. Det er noe av det som appellerer til barn i dag. Samtidig er hun et maktmenneske som vil godt, sier Bjorvand.

Outsideren Pippi

Pippi blir aldri en vanlig innbygger i den lille byen.

– Hun er på utsiden. Pippi er en tilrettelegger som ordner til fest og moro for andre, og hun har forhåpentligvis glede av det, sier Bjorvand.

 Pippi har bestemt seg for aldri å bli voksen.

«Voksne folk har det aldri morsomt. De har bare en bråte arbeid og dumme klær og liktorner og kumminiskatt», sa Pippi. Kommuneskatt, korrigerer vennen Annika. 

– Pippi har allerede oppnådd frihet og kontroll over eget liv. Derfor kan hun trygt forbli et barn, sier Bjorvand.

Ensomme Pippi?

Bøkene slutter med at barna har kommet hjem fra besøket hos Efraim Langstrømpe på Kurrekurreduttøya. Pippi ordnet alternativ julefeiring. Så gikk Tommy og Annika hjem. 

Annika står i vinduet og ser bort til Villa Villekulla. Der sitter Pippi. Et lite lys står på bordet foran henne. 

«Hun ser liksom så ensom ut, sa Annika, og stemmen hennes skalv litt.

Bare hun ville se hit, så kunne vi vinke til henne, sa Tommy. 

Men Pippi stirret bare framfor seg med drømmende øyne. 

Så slukket hun lyset.»

– Jeg får alltid en klump i mammahjertet når jeg leser den scenen, sier Bjorvand.

Lars og andre ensomme gutter

Pippi skildres utenfra i bøkene, som oftest gjennom Annika og Tommys tanker og opplevelser med henne. Det er noe av spenningen, mener Bjorvand.

– Vi kommer aldri inn i hodet på Pippi, så vi vet ikke hva hun egentlig tenker der hun sitter. Det er Annika som synes at Pippi ser litt ensom ut. Men kanskje tenker Pippi på alt det fine som skjedde på Kurrekurreduttøya? Eller kanskje tenker hun på at hun er alene i verden, hvem vet?

 Det er mange ensomme barn i bøkene til Astrid Lindgren. Som oftest er det gutter.

Da Astrid Lindgren var 18 år, ble hun gravid med sjefen sin. Han var 30 år eldre enn henne, hadde syv barn og var i ferd med å bli skilt. Det var en skandale i hjembyen, Vimmerby. «Aldri har så mange sladret så lenge om så lite», ifølge Lindgren selv.

Lars ble født i 1926 og bodde hos danske fosterforeldre til han var tre år. 

– Lindgren har sagt at forfatterskapet hennes ville blitt annerledes om hun ikke hadde måttet gi fra seg sønnen. Hun skapte ensomme barn i bøkene sine og viste at det gikk bra med dem etter hvert. Det var en trøst til leserne og kanskje for henne selv, sier Bjorvand.

Film eller bok?

Det var ikke tilfeldig at Pippi kom ut i 1945. Den ville og sterke jenta hadde eksistert i noen år i fortellinger til datteren Karin.

1944 var et vanskelig år. Krigen gikk inn på Lindgren, og mannen hennes hadde et forhold på si.

– Når Lindgren ikke hadde det bra, rømte hun fra virkeligheten ved å skrive, sier Bjorvand.

Pippi-bøkene blir fortsatt lest. I forbindelse med 80-årsjubileet kommer det minst to nyutgivelser, forteller Julia Kleppestø Selbekk i Cappelen Damm. 

– I dag er det først og fremst besteforeldre, tanter og onkler som kjøper barnebøker. De velger de gode leseopplevelsene fra egen barndom, sier Bjorvand.

Hun tror de fleste barn i dag møter Pippi gjennom film og TV-serien. Da kan det være vanskelig å komme med bøkene etterpå.

– Jeg møtte noen foreldre som sa at toåringene deres var helt oppslukt av Pippi på TV. Bøkene passer best fra fem år og oppover. Det er ikke så lett å komme med bøkene lenge etterpå, sier Bjorvand.

Politikere i dag kan lære av Pippi

Bjorvand mener Pippi fortsatt er dagsaktuell.

– Hun bruker aldri vold unødig og gjør ikke skade på noen. Men hun har gode verdier og tar oppgjør med urettferdighet, som mobbere og dyreplagere.

Bjorvands favorittsitat fra Pippi står i en bildebok fra 1947: «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill.»

– Det er alltid vi voksne som er de sterke. Det samme gjelder lederne i verden i dag. Det å ha makt, er et stort ansvar. Det var Astrid Lindgren svært bevisst på, sier Bjorvand.

Det har Pippi aldri sagt

Et annet sitat er mer kjent: «Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert.» Det blir brukt av næringslivsledere, influensere og andre som trenger ekstra mot.

– Det har Pippi aldri sagt, sier Bjorvand.

Hun har lett gjennom alle bøkene, filmene og TV-seriene om Pippi for å finne sitatet. Det er ikke der.

– Familien til Lindgren har sjekket enda grundigere. De har forsøkt å få ut at dette ikke er et Pippi-sitat, sier Bjorvand.

Hun tror feilsiteringen kommer fra en scene der Pippi vil kjøpe et piano. 

«Ja, men Pippi, du kan jo ikke spille piano, sa Tommy.»

«Åssen kan jeg vite det når jeg aldri har forsøkt? sa Pippi. – Jeg har aldri hatt noe piano å forsøke meg på. Og det skal jeg si deg, Tommy, at det krever årelang øvelse å spille piano uten piano.»

Referanser:

Margareta Strömstedt: Astrid Lindgren - en livsskildring, Damm, 1978

Jens Andersen: Denne dag, et liv. En biografi om Astrid Lindgren, Cappelen Damm, 2016

Nettstedet: astrilindgren.com

LES OGSÅ

Hakkebakkeskogen og Kardemomme by har bidratt til Norges spesielle syn på kriminalitet

Barndomsminner og Sverige påvirker navnevalgene våre

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev