Thomas Ugelvik vant nylig pris for en vitenskapelig artikkel om Kardemomme by og Hakkebakkeskogen, to av Thorbjørn Egners mest kjente bøker.

De to bøkene viser betydningen av å være en del av samfunnet og at ikke alle må være like eller oppføre seg likt, skriver han i artikkelen.

De tre røverne, Kasper, Jesper og Jonatan, bor utenfor Kardemomme by. De stjeler mat, truer med løve og kidnapper en kvinne. Til slutt blir de tatt.

Politimester Bastian setter straks i gang med rehabilitering. Røverne blir vasket og klippet, slik at de ser ut som «skikkelige folk». De får holde konsert på torget sammen med bybandet. Og til slutt får hver av dem en jobb som passer til deres ønske og kompetanse.

LES OGSÅ

Trodde folk egentlig på troll, nøkken og huldra i gamle dager?

– Straff på en helt annen måte

Det passer godt inn i det internasjonale kriminologer omtaler som den skandinaviske straffe-eksepsjonalismen.

– Det er tanken om at vi her oppe i nord gjør dette med straff på en helt annen måte enn andre land. Vi er mer humane, sier Thomas Ugelvik til forskning.no.

Han er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.

De tre røverne blir godt tatt vare på i fengslet. Politimester Bastian skaffer gode senger og fine møbler. Fru Bastian pynter og lager god mat. Det er viktig at røverne trives i fengselet.

– Vi har kortere straffer, bedre soningsforhold og et likeverdig forhold mellom dem som jobber og sitter i fengslene våre, sier Ugelvik.

Tilbake til fellesskapet

– Vi tror på at det er mulig å vende tilbake til samfunnet etter soning, sier Ugelvik.

Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen er en voldelig forbryter som de andre dyrene er livredde for. Han stjeler mat og dreper om offeret protesterer.

Men også reven får sin plass i skogsamfunnet etter en periode som tvungen vegetarianer. Han finner først et smutthull i loven, nemlig å stjele utenfor skogen. Da det ender i ulykke for bjørnungen, bruker reven sine reveferdigheter til å redde ham.

Reven blir inkludert i feiringen og blir venner med alle. Til festen skaffer han og lager maten.

Inspirert av lesestund for egne barn

Bakgrunnen for artikkelen om straff, soning og rehabilitering i Kardemomme by og Hakkebakkeskogen, er at Ugelvik leste bøkene for barna sine.

– Jeg leste bøkene om igjen og om igjen. Jeg lurte på hvorfor disse bøkene er så populære 70 år etter de ble gitt ut første gang, sier han.

En mulighet er at foreldrene kjenner historiene så godt. En annen at tegningene og sangene er så fine.

– Jeg mente det måtte være noe mer. Barn i dag har så stort tilbud, men likevel lever disse bøkene videre, og det blir lagd nye filmer. Jeg ville forstå hvilken appell de har for både barn og voksne.

Dårlig iblant, men ikke alltid

Historiene i de to bøkene er ganske like. Noen folk oppfører seg dårlig, men blir etter hvert en del av fellesskapet.

– Det er en viktig del av appellen. Det er en moral som fungerer for foreldrene, men som også barna setter pris på og kan bruke i sitt eget liv. Selv om man oppfører seg dårlig iblant, gjør man ikke det alltid, sier Ugelvik.

Dette passer godt med hvordan vi tenker om straff og rehabilitering i Norge. Når forbrytere er ferdige med straffen sin, kan de bli en del av samfunnet igjen.

Kristin Ørjasæter er professor ved Norsk barnebokinstitutt. Hun mener Thorbjørn Egner traff godt på det allmennmenneskelige.

– Han har ikke en tydelig pekefingermoral, selv om det er nok av moral i bøkene hans. Hvis moralen er for tydelig i barnelitteraturen, så fungerer den dårlig. Barn må få lov til å tenke selv. Hvis jeg hadde vært en av røverne, hva ville jeg ha gjort? sier Ørjasæter.

LES OGSÅ

Papir eller skjerm: – Du må trene på å lese effektivt på nett

Hvem er heltene?

Barn søker gjenkjennelse i barnelitteraturen. De bygger selvforståelse og utvikler sin identitet gjennom lesing, ifølge Ørjasæter.

– Barnelitteraturen ser ting nedenfra. Den løfter dem som står nederst eller utenfor, som her med dyrene og røverne. Helteidealet står sterkt i barnelitteraturen, men hvem er egentlig heltene i disse to historiene? spør hun.

For røverne gjør de største heltedådene. Småtyven Klatremus er den store sjarmøren. Skikkelige Sofie er skummel, og politimesteren arresterer ingen.

Tante Sofie fikk ikke plass i den vitenskapelige artikkelen til Ugelvik, men han har tenkt på henne også i sin kriminologiske analyse av Kardemomme By.

– Sofie gifter seg med en av røverne. Forskningen viser tydelig at stabile forhold og en bedre halvdel er en av de tydeligste suksessfaktorene når lovbrytere ikke faller tilbake til ny kriminalitet, sier Ugelvik.

Flere tilbud i dag, større mangfold

Fra en tid da flere generasjoner leste de samme bøkene, har mye forandret seg i dag.

– Mediebildet er helt annerledes. Barn kan velge hva de vil lese og se på en helt annen måte enn tidligere, ikke bare bøker, men også dataspill og en mengde andre tilbud. Dessuten er barn i Norge er også langt mer mangfoldige enn på Egners tid, sier Ørjasæter.

Thorbjørn Egners innflytelse på barn må ses i lys av datidens mediebilde og NRK-monopolet, mener hun.

– Egner slo gjennom i radioens «Barnetimen for de minste» – som også de voksne hørte på. Den gang var det bare en mediekanal. Det gjorde at han fikk en veldig gjennomslagskraft. Hans særegne stemme og alle sangene gjorde ham særlig egnet for lydmediet, sier Ørjasæter.

Fra Barnetimen gikk sangene og fortellingene videre til kassetter, animasjonsfilm og teater.

– Riksteateret har reist land og strand rundt med Egners stykker. Og han satte strenge krav til scenografien. Det har ført til at vi har de samme bildene i hodet, alle sammen, sier Ørjasæter.

Straff og litteratur

Til vanlig forsker Thomas Ugelvik på fengsler og straffegjennomføring, altså hvordan røverne har det i fengsel på ordentlig.

– Barnekultur blir ikke sett på som seriøst og viktig, men ingen av kollegaene mine har rynket på nesen. Jeg har blitt inspirert til å skrive videre om hvordan straff, tilgivelse og reintegrering i samfunnet beskrives i andre kulturelle uttrykk, som for eksempel romaner og dataspill, sier Ugelvik.

Ifølge Kristin Ørjasæter har synet på barnelitteratur vært delt i to, både blant forskere og forfattere. Er den en kunstnerisk opplevelse eller pedagogikk der barn skal lære av bøkene?

– I dag sier vi begge deler. Det er en tett forbindelse mellom positive verdier i samfunnet og barnelitteraturen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Thomas Ugelvik: Three burglars, a friendly police inspector, and a vegetarian fox: Scandinavian exceptionalism, children’s literature, and desistance-conducive cultures. Nordic Journal of Criminology, september 2022.

LES oGSÅ

Derfor er det vanskelig å komme seg ut av kriminalitet