Mens Pippi ble et litt vel spesielt navn å kalle ungene sine, slo Tommy og Annika godt an blant generasjonene som vokste opp med bøkene og filmene. (Foto: Aage Storløkken, Aktuell, NTB scanpix)
Mens Pippi ble et litt vel spesielt navn å kalle ungene sine, slo Tommy og Annika godt an blant generasjonene som vokste opp med bøkene og filmene. (Foto: Aage Storløkken, Aktuell, NTB scanpix)

Barndomsminner og Sverige påvirker navnevalgene våre

Svært mange foreldre gir barna sine navn som kan finnes igjen i bøker og TV-serier fra egen barndom. Når det gjelder generelle trender, ligger Sverige i front.

Navnestatistikken fra 2017 er klar, og navneforsker Jørgen Ouren ved Statistisk sentralbyrå drister seg til å anslå noen av mekanismene bak foreldres valg. Mer eller mindre bevisste assosiasjoner til barndommen kan ha mye å si, både positive og negative.

– Bøkene til Astrid Lindgren er et eksempel, og etter hvert også Anne-Cath. Vestly, sier Ouren til NTB.

Pippi dukket opp på slutten av 1940-tallet, og navnene til vennene hennes, Tommy og Annika, begynte å stige i popularitet i Norge på midten av 1960-tallet og utover. Emil og Ida i Lønneberget kom på markedet først i 1963, og de to navnene økte i bruk i Norge fra begynnelsen av 1980-tallet. Siden det har de holdt seg svært populære.

Han påpeker at Lindgren selv kan ha vært påvirket av svenske trender da hun i sin tid satte navn på persongalleriet sitt. Norge ligger generelt bak svenske trender.

– Ser du på dagens barnehagebarn i Norge, heter de ofte det samme som svenske idrettsutøvere i 20-25-årsalderen, sier Ouren.

De åtte ungene

Bøkene om mormor og de åtte ungene regnes som Vestlys mest populære. De begynte å komme i 1957, med siste utgivelse i 1999, der flere av ungene ble fulgt oppover i alder.

Noen av navnene, som Morten og Mona, var tidsriktige allerede da bøkene ble skrevet, mens Martin, Marte, Mina, Maren og Mads/Mats virkelig tok av på 1980-tallet.

Dagens nyfødte påvirkes trolig også av sine foreldres barne-TV-helter.

– Barna som så på Sesam Stasjon da de var små, begynner å få egne barn, konstaterer Ouren.

Den populære serien gikk på barne-TV fra 1991 til 2000, og seerne er født fra midten av 1980-tallet.

De siste årene har blant annet Max og Leonora hatt et oppsving, og til og med Tidemann, som var nærmest ubrukt fram til for fem år siden, har dukket opp med en liten økning hvert år fram til 15 Tidemann i 2017.

Kongelig

En ting som påvirker hva vi ikke kaller barna, er om navn assosieres med eldre. Det kan forklare hvorfor Bjarne, Erling og Bernt fra Sesam Stasjon ikke ser ut til å appellere til dagens foreldre.

– Det går om lag 120 år mellom popularitetstoppene, så en ny topp bygger seg normalt opp når de fleste som brukte det sist, er gått bort. Det er litt som med mote: Når en stil eller plagg er mye brukt, er det ikke så fint lenger og havner i skapet en stund før det tas fram igjen, sier navneeksperten.

Noen populære navn er tross alt for spesielle til å bli tatt inn i den norske varmen. Lindgren-yndlingene Pippi og Tjorven er eksempler på det. Sokrates og Lillebror fra Vestlys kolleksjon har heller ikke hatt noen storhetstid. Ei heller Alfa fra Sesam Stasjon.

Powered by Labrador CMS