Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Dette gjør amerikanere for å stoppe Trump

– Det nytter å kjempe imot, sier filosofiprofessor.

En mann står i forgrunnen av en folkemasse med en tromme rundt livet og roper noe. Flere folk går i tog.

Flere amerikanere viser motstand mot Trump. Her fra en demonstrasjon i Washington mot presidentordren som fratar nyfødte retten til amerikansk statsborgerskap.

(Foto: Andres Kudacki / AP / NTBO)

Marte Dæhlen Journalist

Nina Kristiansen journalist

Publisert 15.02.2025 - 00:01

Etter bare tre uker med ny president frykter eksperter at Trump skal gjøre uopprettelig skade på det amerikanske demokratiet.

Det kan bety et rettsvesen satt ut av spill, korrupsjon, trakassering av minoriteter og meningsmotstandere og innskrenking av ytringsfriheten.

Det kan også bety en utenrikspolitikk som ødelegger for fred, økonomi og miljø.

Hva gjør amerikanerne nå for å stoppe han?

Dommere stopper Trump

Det er særlig én ting de kan gjøre: prøve Trumps vedtak for retten.

Og det gjøres fortløpende.

En dommer har blokkert Trumps forslag om å fjerne retten til automatisk statsborgerskap til barn som er født på amerikansk jord. Dette har vært et grunnleggende prinsipp i den amerikanske grunnloven siden 1868.

En annen dommer har nektet Elon Musk og medhjelperne hans adgang til persondata i USAs finansdepartement.

En fagforening saksøkte presidenten for å fryse midler og utestenge ansatte fra kontorene sine i bistandsorganisasjonen USAID. Dommen ble at ingen skal permitteres eller utestenges – foreløpig.

Vil han gjøre som domstolen sier?

Spørsmålet er nå om Trump kommer til å gjøre som dommerne sier, for eksempel å gi de ansatte i USAID jobbene sine tilbake.

Eller om han likevel vil gjennomføre planene sine.

– Ikke siden 1864 har en amerikansk president nektet å følge en direkte ordre fra en domstol, sier Noam Feldman, professor ved Harvard University i et intervju med den amerikanske kanalen PBS.

– Hvis presidenten nekter, er vi ganske nær en konstitusjonell krise.

Men Trump har så langt ikke sagt at han nekter å følge domsavgjørelsene.

Han vil derimot anke dem, og det er helt greit, ifølge Feldman.

Forsinke presidentordrene

Forsker Dag Einar Thorsen fra Universitetet i Sørøst-Norge mener domsavgjørelsene er helt avgjørende.

Han mener det er lite å hente både i Kongressen og i Høyesterett, fordi Trump har flertall begge steder.

Det er her de lavere domstolene kommer inn.

– Dommerne kan forsinke presidentordrene i flere år slik at Trump ikke får alt han ønsker seg, sier Thorsen.

Harvard-professor Feldman tror Trump vil være forsiktig med å utfordre domstolene. Selv om han utnevnte flere av dommerne i Høyesterett, er de lojale til rettssystemet. Om Trump ignorerer domsavgjørelser, risikerer han å miste støtten han har i Høyesterett, sa Feldman til PBS.

Dag Einar Thorsen er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Fascistene fikk ikke kontroll over domstolene

Thorsen mener vi kan se likhetstegn med Mussolinis diktatur i Italia.

Fascistene hadde kontroll over statsapparatet i 20 år, men de klarte aldri å få fullstendig kontroll over domstolene.

– Motstandere ble arrestert, men frikjent i domstolene etterpå, sier Thorsen.

– Dette skjer ikke i de fleste diktaturer. Så det at USA har så mange domstoler, kan gjøre det vanskeligere for en diktatorspire som Trump å få all makten han ønsker seg, sier Thorsen.

Om presidenter eller andre nekter å følge en domsavgjørelse, skal de arresteres. Problemet er at domstolene ikke har noe politi.

– U.S. Marshals ligger under presidenten, så det er ikke sikkert de vil gripe inn, sier Thorsen.

Oppseilingen av et selvkupp

Den amerikanske Yale-professoren Timothy Snyder mener det som skjer nå, er et kuppforsøk.

Elon Musk tar makt, men er ikke valgt til noe verv. Han har ingen myndighet til å hente ut persondata fra USAs finansdepartement, skriver Snyder på bloggen sin.

Det hele er ulovlig og målet deres er å avvikle demokratiet og ta fra folk rettighetene deres, mener Snyder.

Folkets vilje

Trump sier dommerne motarbeider «folkets vilje».

Det er ekstremt farlig at han sier det, ifølge forsker og filosof Jonas Jakobsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Ifølge Jakobsen har USA tradisjonelt sett hatt veldig sterke tradisjoner for å prøve demokratiske vedtak i retten. «Folkets vilje» har derfor i større grad enn i Norge vært underlagt kontroll av ikke-folkevalgte organer, slik som Høyesterett.

Et eksempel er abortsaken i USA.

Det er opp til Høyesterett om abortrettigheter er innenfor eller utenfor det som er tillatt å ta demokratiske beslutninger om.

– Om dette er det beste eller mest demokratiske systemet kan diskuteres, men akkurat nå ser vi i hvert fall noe av det positive med å ha sterke rettslige og konstitusjonelle tradisjoner, sier Jakobsen.

Jonas Jakobsen er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

Et fullblods diktatur?

– Om det utvikler seg til et fullblods diktatur, vil vi snart få vite, skriver Espen Hammer i Aftenposten. Han er filosofiprofessor ved Temple University i Philadelphia.

Han mener at USA ennå ikke er et tyranni. Befolkningen har fremdeles ytringsfrihet, retten til politisk deltakelse og andre menneskerettigheter.

Og det er fortsatt mulig for dommere å sette foten ned.

Mange ville ha Trump

Omtrent halvparten av den amerikanske befolkningen stemte på Donald Trump. Var det dette de ønsket? spør Hammer.

Han tror ikke det.

Mange amerikanere stemte på Trump først og fremst av økonomiske grunner.

– De ønsket ikke noen overgang til et helt nytt system, skriver han.

Til tross for dette, finnes det nesten ikke en organisert opposisjon, verken blant demokratene eller blant republikanere som ønsker noe annet, påpeker han.

Les også: Hvorfor vil amerikanere ha Trump som president?

Kutter i forskningsmidler

Hammer tror vi snart vil se mer motstand fra amerikanerne.

– Det nytter å kjempe imot, sier han til forskning.no.

I går var han i møte med rektoren for universitetet sitt, Temple University i Philadelphia, i forbindelse med Trumps kutt i offentlig midler til forskning og utdanning.

– Utdanningsdepartementet blir muligens snart nedlagt og dermed står viktige støtteordninger for ubemidlete studenter i fare, forteller Hammer.

Forskere har også fått en liste med ord som ikke kan nevnes i søknader om midler.

– Rektors budskap var at vi ikke må la oss skremme av dette, men at vi må fortsette som før og stå for våre idealer.

Ikke ta imot sluttpakker

Jakobsen fra UiT mener dommerne ikke kan stå alene om å verne om USAs demokratiske institusjoner.

– Det trengs også folkelig oppbakking og mot til å stå opp for rettighetene sine, sier han.

Det gjelder for eksempel de offentlig ansatte som blir tilbudt sluttpakker. De kan velge å ikke ta imot tilbudet, selv om de risikerer å plutselig bli sagt opp uten lønn.

Jakobsen mener også de føderale byråene kan spille en rolle.

Det amerikanske folkehelseinstituttet NIH har valgt å følge domstolens oppheving av Trumps frysning av midler. De tildeler nå midler som vanlig.

– De overholder loven, men trosser dermed Trump, sier han.

Hva kan vanlige amerikanere gjøre?

Den amerikanske advokaten og jussprofessoren Sherrilyn Ifill er bekymret for at folk blir apatiske og fortvilet. Det skriver hun på bloggen sin.

Ifill oppfordrer folk til å engasjere seg politisk, kontakte sine folkevalgte, gå til søksmål, demonstrere og støtte organisasjoner som arbeider for demokrati.

Jakobsen minner om at millioner av amerikanere som støtter Trump og MAGA-bevegelsen

– I deres øyne er det Trump som redder demokratiet og hans motstandere som truer det, herunder embetsverket fra Biden-tiden og dommere som blander seg i Trumps beslutninger.

Han synes det er vanskelig å svare på hva folk i USA kan gjøre.

– De som er skeptiske til Trump, kan si sin mening, protestere, argumentere og skrive avisinnlegg, men jeg er ikke sikker på at det hjelper så veldig mye i en tid der sosiale medier deler oss opp i ekkokamre og informasjonsbobler, sier Jakobsen.

– Det som betyr noe, er vel hvem de stemmer på neste gang.