USA er unikt.

Det er tankegangen bak USAs eksepsjonalisme, som er like gammel som landet selv. Da USA ble til på slutten av 1700-tallet, skulle det være en fri og demokratisk nasjon der mulighetene var uendelige, i motsetning til i de europeiske nasjonene.

– Man skulle vise resten av verden, og spesielt Europa, at man kunne gjøre det mye bedre. Et land der alle var likeverdige. Ingen konger eller keisere som i Europa, sier Helle Porsdam, professor i historie og kulturelle rettigheter ved Københavns Universitet, til Videnskab.dk.

Den amerikanske drømmen var født. For folk flest var det en drøm om å skape seg en ny identitet, starte på nytt og jobbe seg opp en formue. 

Men konservative tenkere begynte også å formulere en drøm om USAs posisjon utad.

Utvide landegrensene

Her oppsto ideen om manifest destiny, en amerikansk politisk doktrine som ble født i 1840-årene. Ifølge en tolkning av manifest destiny er USA en utvalgt stat som har som skjebne å ekspandere: å flytte landegrensene.

Det er denne myten Donald Trump nå henter frem.

I sin innsettelsestale nevnte han nettopp manifest destiny i forbindelse med en reise til Mars, der han lovet å utvide landets grenser.

– Det er svært spesielt å ha en president som snakker om ekspansjon og manifest destiny, sier Niels Bjerre-Poulsen, forsker ved Center for Amerikanske Studier ved Syddansk Universitet, til Videnskab.dk.

USA skulle ikke være et imperium

– USA skulle ikke bli et imperium, sier Helle Porsdam.

I motsetning til de europeiske imperiene med konger, keisere og kolonier, skulle USA opprinnelig være en nasjon der alle hadde like muligheter. Et land som så innover i stedet for utover.

– Du kunne komme til USA med en forferdelig historie fra hjemlandet ditt. Så kunne du skape deg et nytt liv. Skape ditt eget liv ved å jobbe deg frem. Og du kunne ikke komme deg frem fordi faren din hadde vært baron, sier Porsdam.

Historien eller myten om USA var at det var et vakkert og demokratisk land som kunne symbolisere en ny og bedre måte å styre et land på, forklarer hun.

Pussig nok var det ut fra denne idealistiske tanken at USAs drømmer om dominans vokste frem.

En utvalgt nasjon som kunne utvide landegrensene

I 1840-årene, da USA ekspanderte vestover og førte kriger mot Mexico og andre for å utvide sitt territorium, formulerte den demokratiske skribenten, redaktøren og diplomaten John O'Sullivan doktrinen om manifest destiny. Med den skapte han myten om USA som den utvalgte demokratiske og kristne nasjonen som skulle spre frihet og kristendom på det nordamerikanske kontinentet.

Det at USA var utvalgt og unikt, kunne rettferdiggjøre at landet tok territorium fra indianerne og førte erobringskriger mot sine naboer.

Lysten til å vokse som nasjon stoppet heller ikke ved vestkysten eller det nordlige Mexico.

I 1898 kjempet USA og Spania mot hverandre om blant annet Cuba, Filippinene, Guam og Puerto Rico. Vinneren ble USA, og territoriet ble nok en gang utvidet.

Overtakelsen ble ikke tolket som imperialistisk av konservative tenkere i USA, ettersom manifest destiny handlet om å spre demokrati og frihet. Ifølge dem var det ikke imperialisme, slik som da europeerne overtok territorier i Asia og Afrika.

Men begge USA-forskerne ser denne perioden som det tydeligste eksempelet på hvordan manifest destiny og USAs utenrikspolitikk på slutten av 1800-tallet var imperialistisk. 

– Manifest destiny blir en ideologisk overbygning som forsvarer det: «Vi er et demokrati, og vi har en forpliktelse til å bringe sivilisasjon til disse områdene», sier Bjerre-Poulsen.

Han forklarer at det blant annet er perioden med den spansk-amerikanske krigen som Donald Trump og hans stab er opptatt av når de nevner manifest destiny.

Uten sidestykke i nyere historie

Begge forskerne er svært overrasket over at en nyvalgt president nevner den gamle myten og et ønske om å utvide landets grenser.

– Jeg har aldri hørt en innsettelsestale der et spesifikt land blir truet, slik som når han lover å ta tilbake Panamakanalen, sier Bjerre-Poulsen.

Det finnes eksempler på presidenter i nyere tid som har brukt begreper som ligner på manifest destiny, sier han. Ronald Reagan snakket for eksempel om nye frontiers i forbindelse med måneferder. John F. Kennedy gjorde det samme. Derfor er det kanskje ikke overraskende at Donald Trump snakker om manifest destiny i verdensrommet.

Men der stopper de historiske sammenligningene for Bjerre-Poulsen. For Trump brukte manifest destiny i en tale der han truer allierte nasjoner og drømmer om å utvide landegrensene. Dette er uten sidestykke i nyere historie, mener forskeren.

– Trump tar til orde for noe som Putin også tar til orde for. En helt annen verdensorden med andre maktallianser, sier Bjerre-Poulsen.

Han mener at Donald Trumps vilje til å presse småstater og vise muskler passer veldig godt sammen med Vladimir Putin eller en verdensorden som den vi hadde på 1800-tallet. Det samme er tilfellet med Trumps straffetoll.

– Tillegger ham mer rasjonell tenkning enn han har

Bjerre-Poulsen tror ikke Donald Trump leser så mange historiebøker – heller ikke dem som handler om USA.

– Når Trump bruker disse historiske begrepene, kan vi være helt sikre på at det ikke er han, men staben hans som har skrevet dem inn i talen, mener Bjerre-Poulsen.

Han tviler på at presidenten har inngående kunnskap om manifest destiny. Det samme kan sies om William McKinley – en tidligere president som regjerte under USAs imperialistiske periode – som Trump også nevner i sin innsettelsestale.

Bjerre-Poulsen er derfor i tvil om hva han skal legge i retorikken.

– Problemet er ofte at vi tillegger ham mer rasjonell tenkning enn han har, sier han.

Ifølge forskeren er årsaken til uttalelsene knyttet mer til Trumps forfengelighet enn til en større strategisk og politisk plan som ideologisk kan knyttes til manifest destiny og USA på slutten av 1800-tallet.

Han ønsker å gå inn i historiebøkene som presidenten som utvidet USAs territorium. Koblingen til den gamle myten og William McKinley er åpenbar – men ikke en Trump selv har trukket opp av hatten, mener forskeren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Trump vil ha Grønland og Canada: – Undergraver Nato

Trumps uforutsigbare politikk er godt nytt for Kina, mener forsvarsforsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på