– Våre partnervalg er en viktig forklaring på at sosiale forskjeller forsterkes over tid, sier forsker Hans Fredrik Sunde ved FHI.(Foto: Anne Lise Stranden)
Hvem folk velger å få barn med, er en viktig forklaring på ulikhet, ifølge forsker
Vi velger partnere som er lik oss selv. Ressurssterke får barn med hverandre og ressurssvake får barn med likestilte. Det har blitt forsterket de siste generasjonene, viser forskning.
Det er en kjent sak at like barn leker best. Men nå har
forskere undersøkt dette nærmere. Hva har foreldre felles med hverandre?
Samme utdanningsnivå er trekket som slo sterkest ut, nest
etter rusmisbruk.
– Det er belegg for å si at partnerseleksjon er en viktig
forklaring på at sosiale forskjeller forsterkes over tid, sier forsker Hans
Fredrik Sunde ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Han er en av forskerne bak en ny studie i tidsskriftet Nature Communications.
Over 93.000 norske foreldrepar har vært under forskernes
lupe ved Folkehelseinstituttets senter for fruktbarhet og helse.
Velger partner med fellestrekk
Forskerne sjekket om foreldrepar har fysiske eller psykiske
skavanker til felles. Eller samme utdanningsnivå.
– I gjennomsnitt velger vi partnere som ligner litt på oss
selv når det gjelder BMI og høyde. Men utdanningslengde slår mest ut. Vi velger
partner som har ganske lik utdanningslengde som oss selv, sier Sunde.
Resultatene viser at kvinner med
angst velger menn med angst. Depressive og alkoholmisbrukere finner også hverandre.
ADHD opptrer ofte hos begge.
Det er mer sjelden at par har fysiske sykdommer felles, men
ofte finner folk med ryggplager hverandre, viser studien.
Hvorfor har partnere lik utdanning?
Forskerne sammenlignet også antall grunnskolepoeng og
utdanningslengde. Foreldrepar er mer like hverandre i mengde utdanning enn
søsken er. Men hvorfor er det slik?
– Det er neppe slik at man faller for den andres jobb på
første date, sier Sunde.
Partnere bryr seg ikke om utdanning direkte. Men lik sosial
bakgrunn er viktig, ifølge studien.
Og med utdanning følger en rekke andre fordeler. De med høy
utdanning har 60 prosent lavere odds for psykiske lidelser som depresjon. De
har også sjeldnere en partner med psykisk lidelse.
Hva har dette å si for barna de får?
Barn får dobbel dose
De med mange ressurser får barn med hverandre, og de med få
ressurser får barn sammen.
Annonse
– Det fører til at det blir større forskjell på hvor barna
starter. De har flere ess i kortstokken, sier Sunde.
Barn med både mor og far som har høyere utdanning, ender
også oftere opp med en universitetsgrad.
Enten fordi barna er genetisk tilbøyelig til å lære mye eller blir påvirket av oppvekstmiljøet. At foreldrene har samme genetiske
disposisjon for utdanning, kan også skyldes annen oppdragerstil.
Det er en sterk sammenheng mellom sosial bakgrunn og
genetisk disposisjon. Dette får dermed også genetiske konsekvenser, som
forsterkes.
Sementerer genetiske forskjeller
Det at vi velger å få barn med en partner som
er lik oss selv, får genetiske konsekvenser. Partnervalg fører altså til økende
forskjeller i genetisk disposisjon, viser den nye studien.
– Dette er helt klart en viktig forklaring på at fattigdom går
i arv, sier Sunde.
Dette setter spor i følgende generasjoner. Førstefødte har
oftere høyere utdanning enn sine søsken. De velger igjen partner med høyere
utdanning og får ofte barn som er mer genetisk disponert for høy utdanning.
Likere over tid
Mange par blir likere hverandre over tid. Det kan for eksempel gjelde for psykiatriske tilstander.
Men det at partnere er like før de blir sammen – ved å ha samme utdanningsnivå – tyder på
såkalt sortert pardannelse, mener Sunde.
Forskerne mener dette må ha skjedd over flere generasjoner. Søsken
deler vanligvis 50 prosent like gener. Søsken vil arve lignende genetiske
disposisjoner for utdanning fra begge foreldre. I denne studien har søsken 56
prosent genetisk likhet for utdanning.
Annonse
Søskenbarn har 20 prosent likheter i utdanningsnivå, mens de
matematisk burde hatt 12,5 prosents likhet, ifølge forskerne.
Nær 4.000 genvarianter koblet til utdanning
Forskere har funnet en rekke genetiske varianter som henger
sammen med utdannelse. Akkurat hvordan genvarianter kobles til
utdanningslengde, vet ikke forskerne.
En årsak kan være at de påvirker trekk som mental helse,
kognisjon, personlighet, motivasjon og interesser, som igjen påvirker lengden
på utdanningen.
En annen årsak kan være at genvariantene påvirker
foreldrenes utdanning, helse eller oppdragerstil, som igjen påvirker barnets
utdanning.
Allerede i 2014 fant forskere ut at høyt utdanningsnivå ikke
bare gjenspeiler intelligens.
Utdanning gjenspeiler også genetiske fortrinn, som
planmessighet, psykisk helse og modning.
– De lærde strides om hva som er viktigst, men antakelig er
det litt av alt, sier Sunde.
Over 3.900 genetiske varianter henger sammen med
utdannelsesnivå, ifølge en studie fra 2022. Dette er målt ved å ta gentester av
over tre millioner mennesker.
Resultatene over ble nylig presentert på Folkehelseinstituttets
sluttseminar om sosial ulikhet, psykisk helse og genetikk på Kulturhuset i Oslo.
Kjell G. Salvanes er professor på Norges Handelshøgskole og har forsket mye på ulikhet.(Foto: Hallvard Lyssand)
Vil ha mer kartlegging
– Dette er en interessant og grundig kartlegging av partnervalg i Norge, basert på ulike egenskaper i befolkningen, sier Kjell G. Salvanes, økonomiprofessor ved NHH. Han forsker selv på ulikhet.
Annonse
Men Salvanes etterlyser mer kartlegging.
– Uten en klarere forståelse for årsak og virkning er det vanskelig å trekke slutninger om hva som eventuelt kan redusere den ulikheten som skapes med en sterk seleksjon i partnervalg, mener han.
Dårlig helse kan henge sammen med muligheten for å ta utdanning, på grunn av mindre kapasitet. Og lav utdanning kan resultere i tungt arbeid som igjen kan svekke helsen.
– Videre er det heller ikke så opplagt hvor mye partnervalg forklarer den sammenhengen en har i utdanning mellom generasjoner i Norge. Om partnervalg er en veldig viktig faktor eller om det er av mindre betydning, sier Salvanes.
