Det er nesten umoralsk at det er gjort store endringer i pensjonssystemet vårt uten at vi har lært oss hvordan vi sjekker pensjonen vår eller hvordan vi skal ta gode valg for pensjonssparingen, mener Ellen Katrine Nyhus. 

Hun forsker blant annet på folks finansielle kunnskap ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. 

Gjennom undersøkelsene sine vet hun at det er store forskjeller i folks kunnskapsnivå om finans. 

Det kan slå veldig ulikt ut den dagen vi skal ta ut pensjon. 

Hvor mye sparer arbeidsgiver for deg?

Tjenestepensjon kalles den delen av pensjonen vår som betales av arbeidsgiver. 

Denne delen av pensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen du skal motta fra folketrygden, altså fra NAV. 

Beløpet arbeidsgiveren din skal betale inn til tjenestepensjonen, skal tilsvare mellom 2 og 7 prosent av lønnen din.

Veldig store forskjeller

– Her er det veldig store forskjeller, forteller professoren ved Universitetet i Agder.

– De som har gode jobber og høy lønn, har også ofte arbeidsgivere som betaler inn mest til dem i tjenestepensjon. 

• I oljeindustrien er 7 prosent vanlig. 
• For dem som jobber i finanssektoren og i medlemsorganisasjoner, betales det gjerne inn 6 prosent. 
• Ansatte innen forskning og undervisning får gjerne 5 prosent, ifølge en oversikt utarbeidet av Storebrand.
• I motsatt ende finner vi hotell- og restaurantansatte, som ofte bare får et beløp tilsvarende 2 prosent av lønnen innbetalt til tjenestepensjonen sin. 
• Butikkansatte og frisører får vanligvis 3 prosent.

Spør arbeidsgiver 

Det er altså de med best lønn som også får klart mest penger innbetalt til tjenestepensjonene sine. 

Gjennom et langt arbeidsliv blir forskjellene i oppsparing svært ulik.

Sju prosent av lønnen til en høytlønnet ansatt i finansbransjen er veldig mye mer penger enn to prosent av lønnen til en restaurantansatt.

Ellen Katrine Nyhus minner om at det er lite du kan gjøre for å endre det prosentvise innskuddet til tjenestepensjon når du først er ansatt et sted. Reglene sier nemlig at alle ansatte på en arbeidsplass skal ha det samme prosentvise innskuddet.

– Så dette bør du orientere deg om før du sier ja til en ny arbeidsplass. Spør om hvor mange prosent du får i tjenestepensjon.

Mer avkastning med risiko

– Det du kan og absolutt bør forsøke å påvirke etter at du er ansatt et sted, er hvor mye tjenestepensjonen din øker i verdi fram til du går av med pensjon, mener Nyhus. 

Veldig mange er ikke er klar over at den ansatte selv kan bestemme mye over pengene som er blitt skutt inn i en innskuddspensjonsordning, sier hun.

– Over tid har det vist seg at pengene gir mye høyere avkastning om den ansatte tar høy risiko og plasserer dem i aksjefond, framfor å ta lav risiko med pengene gjennom å la dem stå «sikkert». 

– Så kan du la leverandøren av tjenestepensjonen trappe ned risikoen etter hvert som du nærmer deg pensjonsalder.

Forskjell i gebyrer

En annen viktig beslutning er valg av pensjonsselskap, forteller Nyhus.

– Det er stor forskjell i hvor store administrasjonsgebyrer disse tar, sier hun.

– Høye gebyrer vil spise av avkastningen på pensjonsopptjeningen. En bør samle pensjonskapitabevisene hos et selskap med lave gebyrer.

Oversikten på finansportalen.no viser at gebyrene for å forvalte billigste globale aksjefond for 10.000 kr kan variere helt fra 14 til 718 kroner.

– Kan være for mye å sette seg inn i

Problemet med dagens pensjonsordning er at det kreves så mye kunnskap av folk for å ta disse valgene, mener Nyhus. 

– Det kan være for mye for folk å sette seg inn i.

Hun har selv gjort studier som viser hvor store forskjeller det er i folks finansielle kunnskaper. 

Lav kunnskap henger sammen med lav pensjonssparing og liten vilje til å investere i aksjer og aksjefond, har hun funnet ut. 

Mener pensjon er en ulikhetsmaskin

Sånn blir pensjon en ulikhetsmaskin, mener Nyhus. 

– De som tjener mye, blir det spart mest for. De har også best evne til å forvalte sparingen på best mulig måte, slik at avkastningen blir høyere. 

I tillegg har de gjerne råd til å spare selv og kan forvalte sin egen sparing slik at de får god avkastning fra den. 

– Sånn får de gode inntekter fra alle delene av pensjonssystemet, sier Nyhus. 

– De med høyere pensjonsopptjening har også større frihet til å velge å gå av med pensjon tidligere. Mange av dem som tjener dårlig, får ikke råd til å pensjonere seg tidlig. I framtiden må mange av dem kanskje jobbe til de er 70 år. 

Bør pensjon bli pensum?

For å gjøre de riktige valgene og få en god pensjon, må du begynne å tenke på pensjon tidlig i livet, mener Nyhus. 

Hun synes det er veldig uheldig at vi lærer så lite økonomi og finans i skolen. 

Det er også viktig at arbeidsgivere gir god opplæring til sine ansatte, slik at de som allerede er i arbeid, får tilstrekkelig kunnskap til å ta gode pensjonsvalg, mener hun. 

Får ikke tenåringer interessert 

Jorge Jensen leder Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Han mener at vi ikke kan satse på at folk skal sette seg inn i pensjonsordningene på egen hånd. 

Han tror heller ikke løsningen er å gjøre pensjon til pensum i skolen.

– Det er vanskelig å få tenåringer til å bli opptatt av pensjon. Det er helt andre ting som opptar dem. Og det er naturlig. Unge bør få slippe å tenke på dette også, i tillegg til å få seg utdanning og et sted å bo. Den oppvoksende generasjon er jo bekymret for ganske mye allerede.

Jensen har mer tro på gode verktøy. 

– Lag et enkelt system

– Vi bør lage et system som er enkelt, sier han.

– En del pensjonsleverandører klarer nå å koble pensjonen til den øvrige økonomien til folk, i nettbanken. Har du en kobling mellom lønn og pensjon der, er det enklere å få et helhetsbilde av økonomien din. 

Jensen mener også at det burde bli lagd en standardløsning for hvordan arbeidsgiver plasserer pensjonspengene våre. 

Det burde dessuten vært en standardløsning at unge mennesker får plassert pengene sine 100 prosent i aksjefond, mener han.

– Historisk så har det vist seg å være lurt. Som ung er det lenge til du behøver pensjonen, og du kan ta høy risiko med pengene.

Flinke til å fôre nervøsiteten

Å lage standardløsninger er altså bedre enn å satse på å gjøre folk kompetente, mener Jensen. 

–Det er ikke fordi folk er dumme. Mange intelligente mennesker bryr seg bare ikke om dette. De har andre interesser. 

Lederen for SIFO tror at mange går rundt og er unødvendig bekymret for pensjonen sin. 

– Pensjonsleverandørene er også flinke til å fôre den nervøsiteten. Jo mer de hausser opp den enkeltes behov for å spare selv til pensjonen, jo mer tjener de. 

– Får folk en totaloversikt, kan en del bli betrygget. De kan se at dette går bra. 

– Ingen grunn til å spare til pensjon i 30-årsalderen

Knut Røed forsker på pensjon ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo. Han er enig med Jorge Jensen i at det er unødvendig å bekymre seg for pensjonen når man er ung. 

– Jeg synes at budskapet som nå pushes av banker og forsikringsselskapet om at unge bør begynne å tenke på pensjonen sin, er veldig overdrevet.

– For de aller fleste er det ingen grunn til å spare til pensjon når man er i 30-årsalderen. De fleste har tross alt gode ordninger. 

Røed peker på at de fleste har mye dårligere råd i etableringsfasen enn de får som pensjonister. 

Vi dør når vi er rikest

– Så det å tenke at man skal overføre penger fra etableringsfasen til pensjonisttilværelsen, er egentlig helt meningsløst, mener Røed. 

– I dag dør vi jo på det tidspunktet i livet vårt hvor vi ofte er på vårt rikeste. Pensjonistene som gruppe er ingen fattig gruppe. Snarere tvert imot. 

Samtidig gjemmer det seg bak gjennomsnittstallene noen som ikke har god økonomi det hele tatt. 

– Problemet er altså ikke at pensjonister som gruppe får lite penger. Problemet er ulikheten. 

Knut Røed sitt forslag er at vi heller får en alderspensjon og en tilleggspensjon som i større grad premierer arbeidstakere i belastende og slitsomme yrker. Dette utdyper han i denne artikkelen på forskning.no. 

Denne artikkelen inngår i et redaksjonelt prosjekt om privatøkonomi som er støttet av Finansmarkedsfondet, der Jorge Jensen sitter i styret. Forskning.no har full redaksjonell frihet i prosjektet.

LES OGSÅ

Få går av med alderspensjon når de fyller 62 år

Hvorfor lever mange til de er over 100 år noen spesielle steder i verden?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på