Mange land har de siste årene hatt store reformer i pensjonssystemene sine. Eller de prøver å få det til. Norge gjorde dette i 2011.

Sånn kan stadig færre unge kanskje bli i stand til å betale pensjonene og helseutgiftene til stadig flere eldre.

De fleste land legger om pensjonssystemene sine ved å kutte i pensjonene. Eller så hever de pensjonsalderen. 

Norge valgte i stedet et ganske unikt system.

– Det unike med pensjonssystemet politikerne ble enige om i Norge, er fleksibiliteten. At folk får velge så mye selv. Samtidig som de må bære de økonomiske konsekvensene av egne valg, sier Knut Røed. Han er forsker ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo.

Pensjonspyramiden

• De tre delene i pensjonen din – folketrygden fra NAV, tjenestepensjonene fra arbeidsgivere og egen sparing – ser du i pensjonspyramiden under her.
• Det er den offentlige folketrygden, altså alderspensjonen du kommer til å få fra NAV, det handler om i denne artikkelen.
• I tillegg kan de fleste vente å få tjenestepensjoner fra arbeidsgivere de har jobbet hos. Noen har også privat pensjonssparing.

– Et smart system i Norge

Den norske pensjonsreformen er i stor grad smartere enn i mange andre land, mener pensjonsforskeren.

Den sentrale ideen i det norske systemet er altså at du får lov til å velge så mye selv. 

Samtidig kan du ikke velte kostnadene ved dine egne beslutninger over på andre. 

To eksempler:

• De fleste i Norge kan ta ut full pensjon eller deler av pensjonen sin fra de er 62 år gamle, dersom de vil det.
• De kan også jobbe akkurat så mye de vil, ved siden av at de tar ut full eller delvis pensjon.

Det første innebærer at pensjonsformuen din må fordeles på flere år. Slik blir pensjonen du får hvert år mindre. 

Det andre, altså at du jobber ved siden av å ta ut pensjon, øker pensjonen din.

– Dette er et smart system for mange, understreker Røed.

Et rettferdig pensjonssystem

Det norske pensjonssystemet er på toppen av dette noe mange vil kalle rettferdig.

Pensjonssystemet i Norge omfordeler nemlig veldig mye penger. Det tar penger fra dem som har mer enn andre og gir til dem som har mindre enn andre.

Dette kan du lese mer om i denne forskning.no-artikkelen: Norge har det mest utjevnende pensjonssystemet i Europa

Må du klare deg med det som populært kalles minstepensjon, så er ikke dette et lavt beløp sammenlignet med tilsvarende trygd i andre land.

• I Norge ligger minste pensjonsnivå for en enslig pensjonist født før 1953 på rundt 264.000 norske kroner, om du har bodd minst 40 år i landet. 
• I Sverige ligger tilsvarende beløp på maksimalt 140.000 svenske kroner, som er omtrent like mye i norske kroner. Men for mange enslige i Sverige sin del er beløpet enda lavere. 
• I Danmark er beløpet rundt 83.000 danske kroner, som er nesten 129.000 norske kroner, og i Finland noe lavere. 

Samtidig er det store ulikheter i hva man kan få i bostøtte og andre tillegg.

Problemet i Norge: Systemet skaper også ulikhet

Problemet med det norske pensjonssystemet og den store friheten det gir sammenlignet med i andre land, er at det favoriserer folk med nokså mye ressurser.

Det er de med lang utdannelse og høy lønn som høster de største fordelene.

Samtidig lever disse i gjennomsnitt en god del lenger enn dem med kort utdannelse og lav lønn.

Det gjør at de første – gjennom et langt liv – gjerne får en god del mer penger ut av pensjonssystemet. 

De får en enda høyere livsinntekt.

Før premierte vi dem som sluttet tidlig å jobbe

AFP-ordningen har du trolig hørt om. 

Den opprinnelige meningen med AFP-ordningen da den kom på tampen av 1980-tallet, var å gi «sliterne i arbeidslivet» en mulighet til å gå av med pensjon før den ordinære pensjonsalderen på 67 år. Ordningen var ment for arbeidsfolk med fysisk krevende yrker.

Siden har ordningen utviklet seg til å bli en del av det generelle pensjonssystemet vårt. I dag har de fleste offentlig ansatte og rundt halvparten av alle privatansatte muligheter til å få AFP, forutsatt at de oppfyller de nødvendige vilkårene.

Ett av problemene som etter hvert ble tydelig med den opprinnelige ordningen for tidligpensjon (AFP), var at den premierte dem som sluttet tidlig å jobbe.

– Det var et system som fikk mange godt voksne til å slutte tidlig å jobbe, selv om de fortsatt hadde mye å gi i arbeidslivet, minner Røed om.

– Og sånn kunne vi ikke fortsette å ha det når samfunnet vårt trenger flere i arbeid.

– Det som likevel var fint med den gamle ordningen, var at den skapte en mulighet for folk i fysisk slitsomme jobber. Folk som ofte også hadde hatt lav inntekt.

– Dette er folk som ofte får en kortere levealder. De fikk med det gamle pensjonssystemet mulighet til å pensjonere seg tidligere.

Nå er AFP-ordningen lagt om, slik at den ikke lenger på samme måte premierer dem som forlater arbeidslivet tidlig.

Nå får ressurssterke gode pensjoner

Nå har vi fått et nytt pensjonssystem som totalt sett i større grad premierer dem som har god helse. De som føler at de har mye mer å gi i arbeidslivet etter at de har fylt 62 år.

– De med god helse og ofte interessante og godt betalte jobber, vil nå få veldig mye høyere pensjon.

Det er utmerket at disse personene nå oppmuntres til å jobbe lenger, mener Knut Røed. Men prisen vi betaler, er mer ulikhet blant eldre i samfunnet.

– Vi ser nå at det blir stor ulikhet i pensjon mellom forskjellige yrkesgrupper i Norge.

Penger til dem som lever lenge

Alle pensjonssystemer overfører penger. Pengene går fra dem som lever kort til dem som lever lenge.

Pensjon er jo en slags forsikringsordning. Den skal sørge for at du får penger å leve for så lenge du har behov for det.

– Men det er langt fra tilfeldig hvem som lever lenge og hvem som oftere får korte liv, minner Røed om.

– Dette er nært knyttet til hvor du hører hjemme i samfunnet. Og det er spesielt knyttet til hvilket yrke du har.

Noe kan endres

Knut Røed har nå, sammen med kollegene Erik Hernæs og Øystein Hernæs ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo, sett på hvordan man kan redusere noe av ulikhetene i pensjonssystemet – uten at folk oppmuntres til å trekke seg for tidlig ut av arbeidslivet.

– Systemet mangler nemlig den siste finishen, mener Knut Røed.

– Det mangler noe som tar hensyn til at friheten i systemet fungerer så ulikt mellom de ressurssterke og de med mindre ressurser.

De tre forskerne vil ikke endre at folk premieres for å stå lenge i arbeidslivet.

Det de tenker seg, er at ansatte i visse yrker, folk som i gjennomsnitt lever kortere enn andre og koster samfunnet mindre i samlet pensjon, får bedre pensjoner. Og at de får det helt uavhengig av når de selv forlater arbeidslivet.

Ekstra pensjon til alle i et sliteryrke

Stortinget ble i februar i år enige om å innføre en såkalt «sliterordning» i folketrygden.

Detaljene skal utformes av partene i arbeidslivet. Men det er snakk om en ordning som gir en nokså liten sum ekstra penger – rundt 30.000 kroner årlig – til personer i tunge yrker som må gå av med pensjon når de er 62 år. De får litt mindre om de går av ved 63 år og enda litt mindre ved 64 år.

De tre forskerne i Oslo skisserer en annen mulighet:

– I stedet for å premiere den bussjåføren som velger å slutte når han blir 62 år, så tenker vi oss et system der vi premierer alle bussjåfører med bedre pensjon. Det er fordi vi vet at dette er et yrke hvor mange blir nødt til å trekke seg tidlig ut av arbeidslivet.

– Samtidig må vi sørge for at de bussjåførene som er friske og som liker jobben sin etter at de blir 62 år, kan få høste gevinsten av å fortsette å jobbe.

Har dokumentert forskjellene

De tre forskerne har i en ny studie sett på alle nordmenn som fylte 51 år  i 2003.

Slik fant de store forskjeller mellom folk.

• Det er systematisk forskjell på når folk i ulike yrker forlater arbeidslivet.
• Det er også store forskjeller mellom yrker i tilstrømming til uføretrygd. 
• Det er stor forskjell i hvor tidlig folk dør, også her knyttet til yrker.
• Og så er det store forskjeller i hva folk har hatt i lønn – og hva ulike yrkesgrupper får i pensjon.

Sannsynligheten for å forbli i arbeidslivet fram til ordinær pensjonsalder, altså 67 år, er nær 50 prosent for personer som ved 51-års alder jobbet i et typisk akademisk yrke.

For folk i fysisk belastende yrker uten krav om utdanning, er den under 30 prosent.

Lav lønn henger sammen med tidlig pensjon

Forskerne ser hvordan yrker hvor folk forlater arbeidslivet tidligere enn andre, systematisk er forbundet med lav lønn og lav samlet pensjon.

Og forskjellene blir fort veldig store.

Se bare her: Forskerne anslår at samlet livsinntekt er om lag 7 millioner 2020-kroner høyere for en arbeidstaker i et yrke der man i snitt går av ved 64 år, sammenlignet med en arbeidstaker i et yrke der man i snitt går av ved 63 år. Det er en forskjell på 35 prosent.

Forskerne ser også hvordan det nye systemet med innskuddsbaserte tjenestepensjoner som arbeidsgiverne må betale inn til – en pensjon som kommer på toppen av alderspensjonen fra NAV – virker ulikhetsskapende.

I tjenestepensjonene på jobben har mange lavtlønnede bare 2 prosent årlig innskudd. Det gjelder for eksempel de fleste i hotell- og restaurantbransjen. 

Høytlønnede har oftere et innskudd tilsvarende 6 eller 7 prosent av lønnen. De midt imellom har gjerne 4 eller 5 prosent i innskuddspensjon.

Dette motvirker også mye av den omfordelingen som skjer gjennom folketrygdpensjonen du får fra NAV.

Et dilemma

Røed og kollegene ser dilemmaet mellom på den ene siden å gjøre det mulig for eldre, slitne arbeidstakere med fysisk eller psykisk belastende jobber å trekke seg ut av arbeidslivet tidligere enn andre – og på den annen side ønsket om å oppmuntre arbeidstakere flest til å jobbe lenger.

Individuell premiering av tidlig avgang, for eksempel gjennom et «slitertillegg», kan bidra til å innfri det første målet. Men et slikt tillegg kan samtidig komme i veien for det andre målet.

Løsningen de tre forskerne peker på, går altså i stedet ut på å innrette et «slitertillegg» rettet kun mot de berørte yrkesgruppene, uten å knytte dette til at man går tidlig av med pensjon. 

Et tillegg alle i disse yrkesgruppene får.

Slik mener de at personer som har jobbet i et belastende yrke, kan gå tidlig av med pensjon, uten at tillegget går tapt hvis de likevel skulle ha lyst og anledning til å jobbe lenger.

Referanser:

Erik Hernæs, Øystein Hernæs og Knut Røed: «Hvem er «sliterne» i arbeidslivet? Yrkesvise forskjeller i livsinntekt, uførhet, avgangsalder og pensjon», Søkelys på arbeidslivet, 2024

Kilder for opplysninger om minstepensjon i Norden: Nav.no, Norden.org, borger.dk, Pensionsmyndigheten.se

Denne artikkelen inngår i et redaksjonelt prosjekt om privatøkonomi som er støttet av Finansmarkedsfondet. Forskning.no har full redaksjonell frihet i prosjektet.

LES OGSÅ

Ny forskning: Én maktperson var sentral da Norge fikk nytt pensjonssystem

Vi må snakke om eldrefobien i samfunnet, mener forsker

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på