Under middagen en dag stilte 14 år gamle Osvald et spørsmål:

«Hva var Hitlers plan med andre verdenskrig? Det virker som om han bare invaderte hvem som helst og fortsatte med det. Hva ville han ha gjort hvis han hadde vunnet?»

Det siste er en uhyggelig tanke som Osvald og moren, Kirsten, gjerne vil ha svar på av den danske forskningsavisen Videnskab.dk.

De spør: «Ville Hitler hatt bedre mulighet til å skape et større tysk rike hvis han hadde sagt seg fornøyd med noen av de tidligere erobringene og ikke fortsatt til både vest- og østfronten?»

Spørsmålene som Osvald og Kirsten stiller, er gode, sier historiker Claus Bundgård Christensen ved Roskilde Universitet i Danmark. Han har skrevet flere bøker om  første og andre verdenskrig, nazisme og okkupasjonen.

Samtidig er noen av spørsmålene kontrafaktiske – altså spekulative spørsmål om hvordan verden ville ha sett ut hvis historiske hendelser hadde hatt et annet utfall.

– Og det kan man ikke svare på med 100 prosent sikkerhet, sier Christensen.

Svarene blir derfor bare kvalifiserte antakelser om hvordan et alternativt hendelsesforløp kunne ha sett ut.

Med det i bakhodet, kan vi starte.

Påvirket av første verdenskrig

For å forstå hva Hitler håpet å oppnå med sine invasjoner, må vi først kaste et blikk tilbake på første verdenskrig. Her deltok Hitler som soldat, i likhet med mange andre ledende nazister i Nazi-Tyskland.

– Den (første verdenskrig, red.anm.) var med på å definere politikken han førte for Nazi-Tyskland og den ideologien han sto for med nazismen, eller nasjonalsosialismen, forklarer Christensen. 

– Det handlet for Hitler om å få revansj etter første verdenskrig, reetablere Tyskland som stormakt og ta avstand fra dem som i den nazistiske propagandaen fikk skyld for at Tyskland tapte første verdenskrig.

Altså jødene, sosialistene og sosialdemokratene.

For i forbindelse med Versaillestraktaten ble Tyskland gjort ansvarlig for krigen. Traktaten ble underskrevet av Italia, Frankrike, USA, Storbritannia og Tyskland 28. juni 1919.

Konsekvensen ble at Tyskland redusere forsvaret sitt kraftig, avskaffe verneplikten og gi landområder til Frankrike, Belgia, Litauen, Tsjekkoslovakia og Polen.

Grensen mellom Tyskland og Danmark ble samtidig fastlagt gjennom en folkeavstemning.

I tillegg måtte Tyskland gi fra seg sine afrikanske og asiatiske kolonier. Landet ble også pålagt en enorm krigserstatning for å dekke de europeiske alliertes krigsgjeld til USA.

Hitler valgte å ignorere Versaillestraktaten

Versaillestraktaten vakte ikke akkurat glede i Tyskland. Flere mente at kravene var for harde.  

Faktisk endte den første rikskansleren i Weimarrepublikken – som Tyskland het fra 1919 til 1933 – med å trekke seg som konsekvens av traktaten, som han mente var uakseptabel.

Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, valgte han og regjeringen å ignorere traktatens bestemmelser. De begynte å gjenopprette det tyske militæret og gjeninnføre verneplikten.

– Hitler så sannsynligvis ikke på det som to forskjellige kriger, men som en lang krig med en våpenhvile fra 1918 til 1939, forklarer Claus Bundgård Christensen om tiden mellom første og andre verdenskrig.

– På et eller annet tidspunkt ville Hitler ha startet en krig. Kanskje ikke i 1939, men han visste at det ville komme et oppgjør med Storbritannia, Frankrike og Sovjetunionen på et tidspunkt.

Det skjedde kort tid etter at det tyskspråklige tsjekkoslovakiske landområdet Sudetenland i 1938 ble opprettet som tysk riksdel. 

Hitler endte med å invadere hele Tsjekkoslovakia våren 1939. Og da han invaderte Gdynia og Polen et halvt år senere, brøt krigen ut. 

Kampen for Lebensraum 

Nå begynner vi på den kontrafaktiske historiefortellingen. For hvordan ville verden ha sett ut hvis Tyskland hadde vunnet andre verdenskrig?

Selv om det er spekulativt, er det noen ting vi kan si, forklarer historikeren.

– Vi vet ikke hva som ville skjedd med land som Danmark og Norge hvis Det tredje rike hadde vunnet. Vi vet ikke om Danmark ville blitt et «gau» – et amt i Nazi-Tyskland – eller om Danmark ville fått lov til å fortsette som en relativt selvstendig nasjon, kontrollert av tyske interesser.

Men noe kan man si. For en vesentlig del av den nazistiske ideologien handlet om Lebensraum, som direkte oversatt betyr livsrom.

I Hitlers forståelse handlet Lebensraum om å skifte ut befolkningene i flere øst-europeiske land med det germanske folkeslaget, slik at Tyskland også på den måten fikk utvidet sitt territorium.

– Man må huske at den nazistiske ideologien har rasebegrepet som omdreiningspunkt. De tenkte i raser, og de så den ariske rasen som en høyerestående rase som hadde rett til å oppnå Lebensraum.

Ville kolonisere områder

Ifølge Christensen kan Lebensraum byttes ut med ordet «kolonier». For det Hitler ville, var å kolonisere områder fra det han så på som «laverestående raser», slik som det slaviske folkeslaget.

Derfor skulle land som Polen, Ukraina og deler av Russland koloniseres av tyskere.

– Det var konkrete planer for hvordan landbruksområder skulle overtas av tyske familier og hvordan den opprinnelige befolkningen skulle fordrives, forklarer historikeren.

– Man kan selv forestille seg  hvordan livet ville vært for disse menneskene (fra det slaviske folkeslaget, red.anm.) hvis fordrivelsen var blitt effektivisert.

Hva som ville skjedd med skandinavene fra det okkuperte Danmark og Norge, vet vi ikke.

Hva om Hitler ikke hadde invadert Sovjet?

Hvis Hitler ikke hadde forsøkt å invadere Sovjetunionen, slik han gjorde i 1942 med Operasjon Barbarossa, og hvis ikke den amerikanske marinebasen Pearl Harbor var blitt bombet av det tysk-allierte Japan i desember 1941, kunne krigen faktisk ha fått et annet resultat.

Det mener Christensen.

– Han får jo Sudetenland. Han hadde sannsynligvis også håpet at det samme ville skje i Polen og at det ikke ville utløse en krig, slik det gjorde.

Hadde han stoppet der, ville situasjonen sannsynligvis ha vært en annen.

– Man kan også si at det i dag betraktes som en stor strategisk feil at han gikk inn i Sovjet. For den tyske hæren ble slitt ned på det sovjetiske området.

Selv om det gikk bra i starten med Operasjon Barbarossa, ble den tyske hæren raskt utslitt av den sovjetiske vinteren og den dårlige infrastrukturen. 

– Hæren ble slitt ned i et lynraskt tempo. Den krigføringen tyskerne hadde hatt mot Frankrike, Danmark og Nederland – Blitzkrieg, eller «lynkrig» – var ikke holdbar i lengden. Til slutt begynte hæren å stivne og ble utslitt.

Operasjon Barbarossa ble altså på mange måter spikeren i kista for Nazi-Tyskland.

– Så skjedde også det at USA trådte inn i krigen etter angrepet på Pearl Harbor. Derfor får Tyskland også dem på nakken, og det kan ikke Tyskland hamle opp med, sier Christensen.

Kort oppsummert

For å gjøre en lang historie kort, kommer en oppsummering:

Hitler prøvde å gjenopprette Tyskland som stormakt og gjøre opp med Versaillestraktatens bestemmelser, som begrenset Tysklands forsvar og areal. 

Med den rasefikserte nazi-ideologien forsøkte Hitler å skape et Europa for dem som ifølge ideologien var av «høyerestående» rase og derfor hadde rett til landet der  «lavere rasene» var.

Hadde ikke Hitler prøvd seg på den feilslåtte Operasjon Barbarossa, og hadde Tysklands allierte – Japan – ikke bombet den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor, kunne det godt ha endt med at krigen hadde fått et annet utfall.

Men det er som sagt kontrafaktisk eller alternativ historieskriving.

For hva hvis Hitler hadde kommet inn på kunstakademiet og var blitt kunstner? Da hadde kanskje ikke andre verdenskrig funnet sted, som Christensen påpeker. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no Du kan lese originalartikkelen på Videnskab.dk.

LES OGSÅ

Hitler ble trolig lurt til å bygge 300 kystfort og plassere over hundre tusen av soldatene sine i Norge

Var Hitler sosialist?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev