Tyskland angrep Norge 9. april 1940.

Da hadde landet vårt noen få gamle kystfort utenfor byer som Kristiansand og Trondheim. Størst var Oscarsborg i Oslofjorden, bygd på 1800-tallet.

De norske kystfortene var utdaterte da krigen kom i 1940.

Men senkingen av den tyske krysseren «Blücher» i Drøbaksundet viste hvor effektivt et kystfort som Oscarsborg likevel kunne være mot en fiende.

Dette merket tyskerne seg.

Hitler ga ordre om Festung Norwegen

General Nikolaus von Falkenhorst var sjef for Wehrmacht – de vanlige tyske soldatene fra hær, sjømakt og flyvåpen – som invaderte Norge våren 1940. Han fortsatte å lede Wehrmacht i Norge gjennom det aller meste av krigen.

Wehrmacht-soldatenes viktigste oppgave var å sikre Norge mot en britisk invasjon.

Tyskerne bygde under krigen et forsvarsverk av kystfort – Atlanterhavsvollen – som strakte seg fra Øst-Finnmark i nord til den fransk-spanske grensen i sør.

Alt i alt cirka 1.500 militæranlegg. Med kanoner rettet mot en angriper fra vest.

Adolf Hitler og den nærmeste klikken rundt ham i Berlin hadde en idé de aldri slapp: De mente at en landgang med tusenvis av britiske og allierte soldater først ville skje i Norge.

Dette måtte tyskerne for all del hindre. 

Derfor ga Hitler ordre til Falkenhorst og Wehrmacht om å bygge «Festung Norwegen».

Lurt av Churchill

Men Hitler ble etter alt å dømme lurt av Storbritannias statsminister, Winston Churchill. Norge ble brukt i et narrespill overfor nazistenes ledere, ifølge historiker ved Narviksenteret.

Nazi-Tyskland virket mektige, men hadde knapt med ressurser.

Likevel ble enorme mengder stål, betong – og ikke minst tyske soldater – tatt i bruk for å bygge 300 kystfort bare i Norge. 

Disse fortene i Norge hadde til sammen 1.100 kanoner.

Hitler hadde kunnet bruke de samme ressursene på andre deler av krigen. Som enda sterkere festningsverk i Normandie i Frankrike – der de allierte gjorde landgang på D-dagen 6. juni 1944.

Men Hitler og naziledelsen hans i Berlin ble altså etter alt å dømme lurt til å prioritere byggverkene langs kysten av Norge.

Det sto 340.000 vanlige tyske soldater i Norge da krigen tok slutt. I tillegg kom 26.000 SS-soldater og en god del sivile tyskere. 

Men det hører med at kanskje så mange som 200.000 av disse tyske soldatene i Norge, var soldater som hadde kommet fra kampene mot Sovjetunionen i nord.

At mellom 300.000 og 400.000 tyske soldater og sivilansatte ble bundet opp i Norge – et område hvor ingenting avgjørende for krigens utfall skjedde – var likevel uten tvil av stor militær verdi for britene og deres allierte.

Kystfort-museene langs kysten

I dag er flere av de tyske kystfortene i Norge blitt til lokale museer.

Ergan Kystfort på Bud utenfor Molde er blitt et museum i regi av Romsdalsmuseet.

Oscarsborg museer i Oslofjorden huser flere mindre kystfortmuseer.

Kristiansand kanonmuseum har det som antakelig er verdens største brukbare kanon.

I Lurøy kommune nord på Helgelandskysten i Nordland sto Grønsvik fort ferdig til strid høsten 1942, etter at 77 sovjetiske og 65 polske krigsfanger var blitt tvunget til å delta i byggingen. Flere av sovjeterne døde under byggearbeidene.

Grønsvik fort var ett av til sammen ni tyske kystfort rundt Sandnessjøen. 

Hovedoppgaven til disse fortene var å hindre en fiendtlig invasjon inn fjordene til Mo i Rana og Mosjøen.

Hitler var besatt av Norge

Også Grønsvik fort har sitt eget museum. Ragnar Selnes er svært opptatt av krigshistorien og har vært sentral i oppbyggingen av dette lokale museet.

Når forskning.no møter ham i Grønsvik, forteller Selnes engasjert om fortet og krigshistorien:

– Adolf Hitler var besatt av tanken på at han måtte beskytte seg mot en britisk invasjon langs norskekysten. Frykten hans var at Nazi-Tyskland skulle bli falt i ryggen nordfra.

– Det var derfor Hitler ga ordre om den enorme utbyggingen av kystfort i Norge.

Atlanterhavsvollen som tyskerne fikk bygd fra Spania i sør til Øst-Finnmark i nord, var et enormt byggeprosjekt.

– Men den allierte landgangen kom som vi vet i Normandie i Frankrike. Briter, amerikanere og andre allierte styrker tok veien rett over fra England, sier Selnes.

– Hadde ikke Hitler brukt så store ressurser i Norge, så kunne han ha gjort mer for sikre seg mot en slik invasjon i Frankrike.

Ragnar Selnes peker altså på at all den tyske ressursbruken i Norge må ha svekket resten av Nazi-Tysklands forsvar langs atlanterhavskysten i Europa.

En tysk soldat på hver femte nordmann

Det sto i tillegg langt flere tyske soldater på norsk jord enn tyskerne hadde behøvd for å okkupere landet vårt.

Da krigen gikk mot slutten, var ett av fem mennesker i Norge en tysk soldat.

Disse soldatene kunne Hitler hatt god bruk for både på Østfronten og Vestfronten.

– Samtidig er det ikke riktig å si at vi hadde 350.000 tyske soldater her som aldri sloss, påpeker Selnes.

– Mange av soldatene som sto i Norge da krigen tok slutt, var blitt trukket tilbake fra de harde kampene mot Sovjetunionen på Kola-halvøya og i Øst-Finnmark.

Likevel anslår Selnes at så mange som 150.000 soldater sto i Norge så å si til ingen nytte for Nazi-Tyskland.

Disse soldatene fikk lite trening og ingen kamperfaring.

Hadde Hitler satt dem inn på Østfronten eller Vestfronten da krigen gikk mot slutten, hadde de neppe heller vært til særlig nytte der. Til det var de blitt for utrente og avslappede under det lange oppholdet i Norge.

– Men Hitler var altså hele tiden overbevist om at han måtte ha mange soldater i Norge. Det var jo her det avgjørende slaget mot de allierte kunne komme til å stå, sier Selnes.

Hvordan ble Hitler lurt?

Ragnar Selnes mener at engelskmennene var fantastisk gode på desinformasjon.

– De visste at de ikke kunne lure Wehrmacht og flere av de tyske generalene.

– Men de forsto at de kunne lure Hitler og hans innerste krets, med propagandaminister Joseph Goebbels i spissen.

Fra London fikk tyskerne spionmeldinger. 

Der het det at de allierte forberedte en invasjon av Norge, akkurat som Hitler trodde. Det Hitler ikke visste, var at disse meldingene var blitt plantet av den britiske etterretningstjenesten.

Våpentransporter fra Storbritannia til motstandsgrupper i Norge, der noen ble avslørt av tyskerne, bidro også til å styrke Hitlers mistanke om at noe stort måtte være på gang i Norge.

– Sånn ble Norge og den lange kysten vår en viktig brikke i spillet for å lure Hitler.

For enkelt å si at tyskerne var dumme

Endre Wrånes er historiker og ansatt som konservator i militærhistorie på Vest-Agder-museet. Museet har ansvaret for Kristiansand kanonmuseum.

Wrånes har forsket på tysk invasjonsforsvar på Sørlandet under andre verdenskrig 1940-1945. Han har også utgitt flere bøker om temaet.

– Det er helt riktig at lederne for de tyske militære styrkene fryktet en alliert invasjon i Norge, sier Wrånes til forskning.no.

– Og det var uten tvil i de alliertes interesse å binde opp så store tyske styrker som mulig i Norge.

Forskeren i Kristiansand har brukt mye tid på å granske tyske kilder fra krigens dager. I disse kildene ser han hvordan det gir mening for tyskerne å tenke nettopp slik om Norges militærstrategiske rolle som det Hitler gjorde.

– Det blir samtidig for enkelt å si at tyskerne bare gjorde noe fryktelig dumt når de hadde så mange soldater og brukte så store ressurser på kystfortene i Norge.

Kostet tyskerne veldig mye

Endre Wrånes peker på at tyskerne aldri kunne vite hva Winston Churchill og de allierte kunne komme til å gjøre.

Han forteller at det var den tyske marinens ønske om baser som var drivkraften bak okkupasjonen av Norge. Nazi-Tyskland plasserte halve krigsflåten og mange av ubåtene sine i Norge. Disse fartøyene var det viktig for tyskerne å kunne forsvare.

– Tyskerne ville fått alvorlige problemer i en situasjon der Norge og kanskje resten av Skandinavia kom under britisk kontroll. Det ville bety utflankering og blokade. Da ville krigen raskt kunne bli tapt for tyskerne, sier Wrånes.

– Jeg synes derfor det blir for kategorisk å si at det var ren galskap med den omfattende tyske okkupasjonen av Norge.

Men at denne okkupasjonen og alle de rundt 300 kystfortene som ble bygget kostet tyskerne veldig mye, er det ingen tvil om, fastslår han.

– Den omfattende okkupasjonen av Norge var klart til de alliertes fordel da de gikk til angrep i Normandie i 1944.

Norge ble en besettelse for Hitler

Gunnar D. Hatlehol forsker på krigshistorien vår ved Stiftelsen Narviksenteret. 

– Joda, det var Hitler selv som sto bak den tunge tyske satsingen på forsvaret av Norge mot en alliert invasjon, bekrefter Hatlehol overfor forskning.no.

– Dette ble etter hvert en besettelse for Hitler.

Samtidig som Hitler og tyskerne ble lurt til å tro at de allierte først ville angripe i Norge, var Hitler også fanget av Tysklands erfaringer fra 1. verdenskrig, forteller Hatlehol.

I Berlin hadde både Hitler og marineledelsen friskt i minne hvor skadelidende tyskerne ble da britene under 1. verdenskrig blokkerte Nordsjøen og hindret den tyske fienden i å slippe gjennom. Det var en situasjon som skapte sult blant tyskere mot slutten av 1. verdenskrig. Og som medvirket til å framtvinge det tyske nederlaget.

– Under 2. verdenskrig håpet tyskerne i utgangspunktet å «løse» dette gjennom å okkupere Norge, sier Hatlehol.

– Men selv om tyskerne kontrollerte hele den lange kystlinjen fra Halden i sør og like til Fiskerhalvøya i Sovjetunionen rett øst for Finnmark, var de likevel fortsatt i praksis sperret inne. For på de tilgrensende havene, fra Nordsjøen til Barentshavet, hadde britene herredømmet.

– Norge ble, med noen sjeldne unntak, ingen billett ut til Atlanterhavet for tyskerne.

Raidene mot Lofoten og Måløy

Gunnar D. Hatlehol forteller at det var britiske og norske styrkers raid mot Lofoten i mars 1941, og deretter to nye raid mot Måløy og Lofoten i desember 1941, som antakelig dannet mye av bakgrunnen for Adolf Hitlers Norge-besettelse.

– Disse raidene overbeviste Hitler om at det var overhengende fare for en storskala britisk landgang i Norge, sier han.

– Det var etter raidene mot Lofoten og Måløy at byggingen av kystfortene i Norge ble prioritert.

– Samtidig trappet tyskerne kraftig opp det militære nærværet i Norge. Hærens 100.000 soldater ble til 170.000 innen september 1942. Om vi tar de andre forsvarsgrenene med, økte den tyske garnisonen i Norge fra 170.000 til 283.000 soldater i dette tidsrommet.

Nord-Norge komplisert å forsvare

Vi må ha i mente at Norge er et langstrakt land, påpeker historieforskeren i Narvik.

– Skulle tyskerne ha et troverdig forsvar langs kysten av Norge, måtte det mange soldater og mange kanoner til, sier Hatlehol. 

– Antallet tyske styrker som ble plassert i Norge, lå i virkeligheten på et minimumsbehov, med tanke på å opprettholde et troverdig invasjonsforsvar.

Særlig forsvaret av Nord-Norge var komplisert for tyskerne, påpeker han.

Fikk den ønskede effekten på Hitler

– Men at britene lurte tyskerne til å bruke så mye ressurser i Norge, det er nok riktig å si, sier Hatlehol.

– Raidene i Lofoten og Måløy var jo egentlig bare små nålestikkoperasjoner. 

– Likevel fikk de nettopp den effekten på Hitler som briter og nordmenn i London kunne håpe på.

Gunnar D. Hatlehol forteller at engelskmennene også satte i gang en skinnoperasjon – Operation Fortitude – som ga inntrykk av at en alliert invasjon kunne komme samtidig i Norge og ved byen Calais, lengst nord i Frankrike.

– Da invasjonen endelig inntraff på D-dagen 6. juni 1944, skjedde det i stedet i Normandie. 

– Amerikanerne og britene hadde da lenge i hemmelighet kunnet planlegge for nettopp denne landgangen, sier Hatlehol.

Blant militærhistorikere er det en debatt om hvor avgjørende Operation Fortitude var for at landgangen i Normandie lyktes for de allierte. 

En del personer på tysk side i krigen hadde nok skjønt at de allierte hadde sett seg ut nettopp Normandie, mener Hatlehol.

– Men når såpass store tyske styrker var bundet opp i Norge, så kan vi uansett si at skinnmanøveren lyktes, mener forskeren ved Narviksenteret.

Stadig svakere tyske soldater i Norge

Samtidig er ikke dette helt enkelt, understreker Hatlehol.

– For selv om tyskerne i juni 1944 kvantitativt var veldig sterke i Norge, så sank kvaliteten på de tyske avdelingene i Norge stadig mer.

I all stillhet hadde nemlig tyske soldater i Norge som kunne brukes i kamp, blitt erstattet av stadig eldre tyske soldater i svakere utstyrte avdelinger. Mange av disse ble bundet opp til å bemanne de 300 kystfortene.

– Så ja, tyskerne ble lurt i Norge. 

– Men det er en krigshistorie med flere nyanser.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

Enyclopedia Britannica, SNL og Wikipedia