• Aleneboende i Norge bruker i gjennomsnitt 55.000 kroner mer til bolig i året enn det par uten barn bruker per person.
• Hele 41 prosent av aleneboernes totale forbruk går nå til boligen.
• De høye boligutgiftene gjør at aleneboende har mindre penger til å møblere boligen, til fritid, til bil og til det meste annet.

Stadig dyrere å bo

– Å bo har blitt stadig dyrere. Boligutgifter utgjør en spesielt stor andel av forbruket for dem som bor alene, sier Knut Olav Linnerud i Statistisk sentralbyrå (SSB) til forskning.no.

Over en million nordmenn er nå aleneboende.

I gjennomsnitt brukte en aleneboende nordmann 160.000 kroner på å bo i 2022.

– Boligutgiftene blir lavere for par, som kan dele på husholdningsutgiftene. Det gir dem mer økonomiske ressurser til andre ting som større innkjøp av møbler og fritidsutstyr.

– Samtidig ser vi at aleneboende prioriterer annerledes. De bruker mer penger på restaurantbesøk og kulturaktiviteter. De setter gjerne også av mer penger til å være sosiale.

Linnerud minner om at særlig studenter gjerne har et annet forbruksmønster enn andre aleneboende.

Dette sparer par penger på

Husholdninger med flere voksne personer har det som kalles stordriftsfordeler.

Sammenliknet med aleneboende, så sparer et par penger på bolig, oppvarming og elektrisitet, møbler og husholdningsartikler, TV- og internettabonnement og utgifter til bil.

Andre ting som klær og sko, helseutgifter og alkohol og tobakk er mer knyttet til hvert enkelt individ. Så her er det mindre å spare. Det samme gjelder til dels mat og drikke.

Størst forskjell i fritidsutstyr

SSB finner aller størst forskjell mellom aleneboende og par uten barn når det kommer til kjøp av fritidsutstyr.

Mens den gjennomsnittlige aleneboende bare brukte 4000 kroner på dette i 2022, så brukte et gjennomsnittlig norsk par uten barn hele 25.000 kroner på fritidsutstyr dette året.

Aleneboende brukte også klart mindre penger på bil. Noe som i stor grad skyldes at mange aleneboende klarer seg uten bil.

Aleneboende bruker mer penger ute

– Den gjennomsnittlige aleneboende brukte på den annen side cirka 15.000 kroner på serveringssteder, mot 9.000 kroner per person for par uten barn.

Samme tendens ser Knut Olav Linnerud og SSB for produkter til personlig pleie, transportutgifter og kultur. Her bruker også aleneboende mer enn dem som bor sammen med en annen.

Omkring 60 prosent av aleneboende i undersøkelsen eide sin egen bolig, mens tilsvarende tall for par uten barn var 90 prosent.

Om undersøkelsen

For å kunne sammenligne ulike grupper, har SSB måttet beregne boligutgiftene for selveierne til hva man måtte betalt for å leie en tilsvarende bolig. Dette gjør tallene noe mer usikre, siden spesielt husholdninger med lav gjeldsbelastning og verdifulle boliger, gjerne har lavere utgifter på boligen sin enn det verdien på boligen skulle tilsi. 

Tallene fra SSB representerer et gjennomsnitts forbruksmønster for husholdningsgruppene aleneboende og par uten barn. Forbruksmønsteret for de to gruppene vil variere med hensyn til kjennetegn som alder, inntektsnivå, kjønn og boområde/sentralitet. 

Kilde:

SSB: «Aleneboende må prioritere boligutgifter foran andre forbruksgoder», artikkel 10. oktober 2024. Tall fra Forbruksundersøkelsen.

Opptatt av samfunn og oppvekst?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Stadig høyere boligpriser øker forskjellen i nordmenns bokvalitet

– Mange som ikke lever i parforhold, opplever å bli stigmatisert