Annonse
Økte boligpriser skaper større forskjeller.

Stadig høyere boligpriser øker forskjellen i nordmenns bokvalitet

Folk med lav inntekt og enslige forsørgere bor dårligst, viser en ny rapport fra SSB.

Publisert

Siden år 2000 er det blitt flere i Norge som sliter på boligmarkedet. 

Disse personene tilhører ofte en økonomisk utsatt gruppe. De har gjerne kort utdanning og lav inntekt. Mange er enslige forsørgere. En del er studenter.

– SSB-rapporten viser at flertallet i Norge bor godt. Den viser også at mange grupper har fått det bedre over tid, sier boligforsker Jardar Sørvoll til forskning.no. 

– På den annen side illustrerer også rapporten at boligsektoren er en av sektorene hvor den økonomiske ulikheten i Norge manifesterer seg. 

– Det er bekymringsverdig at ulikhetene i boareal og eierandeler mellom ulike grupper er så store som rapporten viser, sier forskeren ved universitetet OsloMet.

Sørvoll peker på at regjeringen har varslet en ny boligmelding i 2024. Da håper han at de økende ulikhetene i boligsektoren settes på dagsordenen. 

Stadig høyere boligpriser

Blant folk med kort utdanning og lav inntekt, så er det klart færre i Norge som eier sin egen bolig, viser SSB-rapporten.

Forskjellen mellom de som sitter godt i det på boligmarkedet og de som sliter med å finne seg en tilfredsstillende bolig – har økt de siste årene.

Dette har skjedd i takt med at boligprisene er blitt stadig høyere.

Blant dem som sliter på boligmarkedet, er det også flere som bor trangt og som opplever fukt og støy som et problem. Det går igjen ut over trivselen og livskvaliteten deres.

70 kvadratmeter per person

  • Gjennomsnittshusholdningen i Norge har i dag rundt 70 kvadratmeter boligflate til disposisjon per person.
  • De som bor trangt har rundt 30 kvadratmeter i gjennomsnitt per person. 
  • De som bor svært romslig har nærmere 110 kvadratmeter per person.

Kilde: SSB

«Vi finner en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og slike boforhold», oppsummerer Madeleine Schlyter Oppøyen i den nye SSB-rapporten om «Boforhold i Norge».

Flest mulig skal eie sin egen bolig

Norsk boligpolitikk har siden annen verdenskrig vært at flest mulig skal eie sin egen bolig.

I motsetning til i naboland som Sverige og Danmark ble det aldri bygd opp noen stor offentlig utleiesektor i Norge.

Nesten 80 prosent av alle personer i Norge bor dermed i en bolig eid av noen i husholdningen. I Danmark er andelen selveiere til sammenligning 60 prosent. I Tyskland er den bare 50 prosent.

Skatteregler kan oppmuntre til ulike måter å bo. I Norge og Tyskland er boligbeskatningen helt ulik. 

Likevel store forskjeller

SSB-rapporten «Boforhold i Norge» viser en nesten bemerkelsesverdig stabilitet i hvordan nordmenn flest har bodd de siste 40 årene. 

Blant nordmenn mellom 30 og 66 år, så er andelen av oss i selveierbolig på mellom 80 og 90 prosent.

Men eierandelen i befolkningen varierer altså mye mellom ulike grupper.

Den er klart mye høyere for par som bor sammen enn den er for aleneboende og enslige forsørgere.

  •  Over 90 prosent av alle par i Norge eier sin egen bolig.
  •  Kun 58 prosent av aleneboende og 68 prosent av enslige forsørgere er boligeiere.

De eldste er vinnerne på boligmarkedet

Størst økning i boligeierskap har det vært blant de aller eldste. 

I 1987 var det bare rundt 50 prosent av alle personer over 80 år som bodde i sin egen bolig. 

Nå er andelen på hele 90 prosent.

Mange av dagens eldre har hatt gode muligheter på boligmarkedet. De har fått mye mer kapital på grunn av prisøkningen på boliger.

SSB-rapporten finner at andelen boligeiere har sunket aller mest blant økonomisk utsatte grupper.

Blant de unge har utviklingen gått motsatt vei. 

På 1980-tallet bodde rundt 60 prosent av personer i 20-årene i eide boliger. Dette har nå sunket til rundt 50 prosent. 

Stadig flere nordmenn flytter i leilighet

Nordmenn flest bor i en enebolig eller et rekkehus.

Men SSB-finner at stadig flere nordmenn har flyttet i leilighet. I løpet av de siste 40 årene har andelen nordmenn som bor i en leilighet, økt fra rundt 18 prosent til rundt 35 prosent.

Det er andelen som bor i enebolig som synker.  

Andelen i befolkningen som bor i rekkehus og flermannsboliger har holdt seg stabil. 

Færre er trangbodde

I 1920 ville 70 prosent av alle nordmenn bosatt i byer, ha kommet innunder dagens definisjon på trangboddhet.

I 2003 var trangbodd-andelen sunket til 7 prosent av befolkningen. 

Den har siden holdt seg der, viser SSB sine tall.

Til sammen 36 prosent av den norske befolkningen bor i dag «svært romslig». Dette er en økning på 7 prosentpoeng siden 2003.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilde:

Madeleine Schlyter Oppøyen: «Boforhold i Norge. Historiske trender», SSB-rapport 2023/24

Powered by Labrador CMS