På begynnelsen av 1800-tallet innførte den
belgiske astronomen og statistikeren Adolphe Quetelet (1796-1874) formelen vekt
/ høyde². Den skulle brukes til å finne ut om en person var undervektig,
normalvektig eller overvektig.
Formelen har blitt kjent som BMI (Body
Mass Index) og brukes fortsatt av leger, forsikringsselskaper og trenere.
Men det bør det bli en slutt på, mener
Ridhima Pal.
– Det er en utdatert og feilaktig metode
for å vurdere en persons helse. Formelen, som ble etablert på 1800-tallet, tar
ikke tar hensyn til biologiske forskjeller på kjønn, aldersgrupper og etnisiteter, sier den 17 år gamle
skoleeleven.
De siste to årene har hun interessert seg
for hvordan vi måler helse, og hva forskningen sier.
– Jeg har kontaktet utallige forskere,
gjennomført spørreundersøkelser og samlet inn data for å lære mer om dette
temaet.
I slutten av april førte det harde
arbeidet hennes til en milepæl: Hun ble tildelt hovedprisen for seniorer
(elever i videregående opplæring) i årets danske Unge Forskere-konkurranse.
Det betyr – i tillegg til en samlet pris
på 40.000 kroner – at hun nå skal delta på forskningskonkurranser for unge
rundt i verden.
BMI er ikke ensbetydende med helse
Vi møter Ridhima Pal på Copenhagen
International School i Nordhavn.
Ridhima er indisk og har bodd i både USA
og England før hun kom til Danmark for tre år siden sammen med foreldrene sine,
som jobber som henholdsvis kjemiker og ingeniør.
I England opplevde hun fra ung alder å bli
stemplet som overvektig. Helsesystemet brukte BMI for å vurdere studentenes
generelle helse.
– Mine vesteuropeiske venner ble stemplet
som «sunne», mens jeg var «overvektig», selv om vi hadde samme kroppsbygning og
atletiske evner. Det påvirket kroppsbildet mitt i mange år.
I Danmark ble hun henvist til Center for
Børn og Unges Sundhed, der hun møtte en kostholdsekspert som var kritisk til å
basere diagnosen på BMI-skjemaet.
– Vi begynte å snakke om fettprosent og
BMI, og kostholdseksperten fortalte meg at BMI ikke sa noe om helsen min, sier
Ridhima, som også spiller badminton på elitenivå.
– Etter å ha snakket med de andre
kvinnelige idrettsutøverne med sørasiatisk bakgrunn, innså jeg at alle hadde
den samme opplevelsen. Det var ingen tvil om at vi var friske, i og med at vi
trente badminton på elitenivå. Men BMI-skjemaet kategoriserte oss som
overvektige.
Som en del av et skoleprosjekt begynte hun
å gå dypere inn i forskningen som allerede var gjort på BMI.
Dette førte henne til en ny konklusjon:
Fettprosent er mye mer nøyaktig enn BMI.
Utfordret av professor
Ridhima tok deretter kontakt med en rekke
eksperter for å stille dem spørsmål om forskning om BMI og helse.
En av de få som svarte på henvendelsen
hennes, var professor Steven B. Heymsfield. Han forsker på metabolisme og
kroppssammensetning ved Pennington Biomedical Research Centre i USA og er også
ernæringskonsulent ved Harvard Medical School.
Han husker godt de første samtalene med
Ridhima.
– Hun var svært kunnskapsrik og iherdig i
sine spørsmål, spesielt om BMI i forhold til ulike etnisiteter, sier han via en
Zoom-forbindelse fra sitt hjem i California.
– Hun hadde en dyp forståelse av temaet og
hele BMI-historien som går langt utover det man kan forvente av en tenåring.
I likhet med mange andre forskere rundt om
i verden de siste årene er Heymsfield kritisk til bruken av BMI.
– Vi bør revurdere bruken av BMI. Men det
kan være en god start i diagnosearbeidet, for de fleste med høy BMI er tross
alt overvektige, forklarer han.
Det fortalte han også Ridhima under
videomøtet de hadde sammen tidlig i prosessen.
– Det var selvfølgelig litt nervepirrende,
forteller Ridhima Pal, som ønsker å understreke hvor viktig den konstruktive
kritikken hans var.
Som motargument kunne hun vise til en
amerikansk studie. Den viser blant annet forskjeller i fettprosent hos personer
av ulik etnisitet med samme BMI. Dette ledet henne til konklusjonen om at visse
etnisiteter har utviklet høyere fettprosent etter lange perioder med
kolonialisme og hungersnød.
– Dette skyldes at ekstreme forhold som
hungersnød har endret kroppen over tid, noe som skaper et problem for
sørasiater og østasiater, ettersom kroppsfett er mindre kompakt enn
muskelmasse. Derfor blir de feilaktig diagnostisert som friske med BMI-formelen,
ettersom de har en lavere vekt. Dette er veldig forskjellig fra diagnosen til
mennesker av vestlig avstamning.
– Det var hovedargumentet jeg presenterte
for Heymsfield. Han sa at han ønsket å vite mer om det. Så han hjalp meg med å
utvikle et spørreskjema som jeg kan bruke til å samle inn data fra ulike
etnisiteter.
Siden den gang har professoren også delt
sine egne forskningsdata og råd med Ridhima gjennom hele prosessen.
– Uten hans hjelp og måte å utfordre meg
på hadde jeg ikke kommet så langt, understreker hun.
Slik beregnes BMI
Body Mass Index (BMI) er vekt i kilo /
(høyde × høyde i meter).
Tallet du ender opp med, indikerer – med
noen individuelle unntak – om vekten din ligger innenfor normalområdet:
- Under 18,5: Undervekt
- 18,5-25: Normal vekt
- 25-30: Overvekt
- Over 30: Alvorlig overvektig
Kilde: Netdoktor.dk
Dansk professor: Ridhima har et poeng
Vi har delt Ridhima Pals rapport med Jens
Meldgaard Bruun, klinisk professor ved Aarhus Universitet og overlege ved Steno
Diabetes Center Aarhus.
Han er imponert over 17-åringens
forskningsarbeid.
– Hun har gjennomført en grundig
litteraturgjennomgang av forskningsområdet. Tatt i betraktning alderen hennes,
har hun noen veldig gode poenger om styrkene og begrensningene ved BMI.
Bruun bruker selv BMI som et verktøy.
– BMI er raskt og enkelt, og det gir et
ganske godt estimat av en persons risikoprofil. Av samme grunn er den også
effektiv på befolkningsnivå, forklarer han.
Det er også ofte på grunnlag av
BMI-tallene at han får henvisninger.
Når det er sagt, er han enig i flere av
Ridhima Pals poenger.
– Hun har helt rett i at BMI har
begrensninger og svakheter på individnivå. Fettmasse, muskelmasse, vannmengde i
kroppen og så videre kan og bør spille en rolle i vurderingen.
En lys fremtid
Etter å ha vunnet prisen i Danmark skal
Pal delta i EU-konkurransen for unge forskere i Polen.
Deretter skal hun til verdensmesterskapet
på Regeneron International Science and Engineering Fair i Los Angeles for å
presentere forskningen sin.
– Jeg er veldig takknemlig overfor
Danmark, for uten de fantastiske mulighetene som finnes her i landet, ville jeg
ikke hatt den stemmen og plattformen. Jeg er veldig stolt over å representere
Danmark internasjonalt.
– Lærerne og elevene her på skolen har
gratulert meg, og vennene mine har ringt og sagt: «Hei, har du sett at de
skriver om deg i det og det mediet?»
Høydepunktet kom noen dager senere,
forteller hun:
– En ung indisk jente kom bort til meg og
spurte om jeg var Ridhima Pal. Hun ville bare fortelle meg hvor mye jeg hadde
inspirert henne. Nå ville hun også satse på en karriere innen biomedisin.
De to forskerspirene kan ende opp med å
bli kolleger, for Ridhima er også overbevist om at hennes fremtid ligger i
forskningens verden.
– Jeg elsker fysikk, og det hadde vært
veldig spennende å kombinere fysikk med biomedisin. Så det hadde vært flott å
bli biomedisinsk ingeniør. Men egentlig er jeg fascinert av alt innen akademia.
Steven B. Heymsfield er slett ikke
bekymret for Ridhimas fremtid etter å ha blitt kjent med henne.
– Hun har en lys fremtid foran seg. Hun
vil passe godt inn både på danske og amerikanske universiteter, og med de store
bioteknologiselskapene i Danmark er jeg sikker på at det finnes ledere som
holder et våkent øye med karrieren hennes, sier han.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.