Legemidlene Ozempic og Wegovy fra det danske selskapet Novo Nordisk inneholder begge virkestoffet semaglutid.
Stoffet etterligner et hormon i tarmen vår kalt GLP1.
Dette er et hormon som øker frigjøringen av insulin i kroppen og dermed regulerer blodsukkeret.
Opprinnelig ble Ozempic utviklet som en medisin til behandling av diabetes. Men da medisinen ble tatt i bruk av diabetikere i 2017, så observerte man at mange av pasientene gikk ned i vekt.
Semaglutid reduserer nemlig også aktiviteten i magen. Og sånn dempes sultsignalene som magen og tarmen sender opp til hjernen vår.
Forskere gjorde forsøk hvor personer med fedme fikk høyere doser av semaglutid. Da viste det seg at de kunne miste rundt 15 prosent av kroppsvekten.
I 2022 godkjente EU at legemidler med semaglutid blir solgt som medikamenter mot fedme.
Et enda mer effektivt stoff
Så i 2023 kom det flere studier som slo fast at et annet virkestoff – tirzepatid – kan redusere kroppsvekten hos personer med fedme enda mer enn det semaglutid er i stand til.
Tirzepatid påvirker nemlig ikke bare hormonet GLP1. Det påvirker i tillegg et peptid kalt GIP. Peptider kan også være budbringere i kroppen og opp til hjernen, slik hormoner er det.
Det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly har patentet på tirzepatid.
Gikk ned 26 prosent i vekt
GIP kan akkurat som GLP1 gi hjernen beskjed om at den er mett.
Effekten på appetitt og matinntak har altså vist seg å bli enda sterkere om man setter i sving både GLP1 og GPI samtidig.
Annonse
Forskere mener å se en vektnedgang etter at personer med fedme har brukt tirzepatid i 36 uker, på i gjennomsnitt over 20 prosent.
Om studiedeltagerne fortsatte og brukte tirzepatid i 52 uker så ble vektnedgangen på over 26 prosent.
Deltagere i studien som i stedet fikk placebo (juksemedisin) etter de første 36 ukene, endte etter 52 uker opp med å ha lagt på seg 14 kilo igjen.
Godkjent for salg i Norge
Tirzepatid vil i Norge trolig bli markedsført av Eli Lilly under merkenavnet Mounjaro.
Hos Direktoratet for medisinske produkter får forskning.no opplyst at Mounjaro nå har fått norsk markedsføringstillatelse.
– Dette innebærer at Direktoratet for medisinske produkter er ferdig med sin vurdering knyttet til om Mounjaro kan tas i bruk i Norge, sier enhetsleder Rita Hvalbye til forskning.no.
– Nå er det opp til Eli Lilly som har tillatelsen å bestemme om og når de vil lansere legemidlet på det norske markedet.
Tirzepatid ble i november også godkjent for bruk av både det europeiske legemiddelbyrået EMA og amerikanske FDA. Da til bruk for pasienter som har en kroppsmasseindeks (BMI) på minst 30, eller som har en BMI på minst 27 og i tillegg har høyt blodtrykk, søvnapné, diabetes 2 eller annen fedmerelatert lidelse.
Ifølge Dagens Medisin kan prisen på Mounjaro bli omtrent 20 prosent lavere enn prisen for Wegovy.
Flere slankemedisiner
Det kan komme enda flere slankemedisiner.
Annonse
To av dem er basert på virkestoffene orforglipron og retatrutide.
Igjen er det amerikanske Eli Lilly som har patentene.
Det spesielle med orforglipron er at dette virkestoffet ikke må settes direkte i blodet med en sprøyte.
Det kan tas gjennom munnen som en pille.
Orforglipron påvirker bare hormonet GLP1. Men at det kan tas som pille, kan gjøre det langt enklere å produsere enn dagens slankemedisiner. Prisen kan dermed bli vesentlig lavere. Ifølge Eli Lilly sine egne studier kan en tablett med orforglipron gi om lag samme vektreduksjon som sprøytene med semaglutid.
Tre virkestoffer på en gang
Retatrutide har som tirzepatid, effekt på både GLP1 og GPI.
I tillegg påvirker det et tredje signalstoff i kroppen kalt glucagon.
Her er det altså hele tre hormoner og peptider som kan sende signaler til hjernen om at du har spist nok kalorier.
Effekten av en ukentlig sprøyte kan bli enda mer vektnedgang. Eller i gjennomsnitt 24 prosent lavere vekt etter 48 uker, ifølge studier utført for produsenten.
Den kraftige effekten av retatrutide kan gjøre dette til et alternativ for pasienter som ikke responderer godt på andre slankemedisiner.
Annonse
Men før retatrutide kommer hos apoteket, gjenstår det flere studier og kanskje tre år. På gråmarkedet skal retatrutide allerede være til salgs fra produsenter i Kina, ifølge The Wall Street Journal.
Hva er bivirkningene?
Fordelen med flere ulike slankemedisiner er at leger og pasienter kan få et større utvalg behandlingsmetoder for fedme. Behandlingene kan bedre tilpasses hver enkelt pasient.
Norske fastleger begynner også å få noen erfaringer med bivirkningene av de nye slankemedisinene.
– Kvalme, oppkast og diaré er veldig vanlig, sa Marte Kvittum Tangen, lederen for norske allmennleger, i et intervju med forskning.no for en tid tilbake.
Men overlege og fedmeforsker Jorunn Sandvik fortalte forskning.no at disse medisinene har forholdsvis lite bivirkninger, i forhold til det som er forventet. Sandvik jobber ved Senter for fedmeforskning på St. Olavs Hospital i Trondheim.
Bivirkningene flest vil kunne få oppleve av slankemedisinene, går på fordøyelsessystemet, magen og tarmene.
Helt logisk at det virker
Jorunn Sandvik sa i det samme intervjuet med forskning.no, at det er logisk at disse nye medisinene fungerer.
Det handler ganske enkelt om at de sender de samme metthetssignalene opp til hjernen, som når du har spist.
Kroppen din gir hjernen din beskjed om at du er mett.
– Disse medikamentene er først og fremst veldig viktige for dem som har alvorlig fedme som gir sykdommer som diabetes, fettlever og høyt blodtrykk. Eller belastningsskader på ledd og muskulatur som følge av stor vekt, sa Sandvik.
Marte Kvittum Tangen, lederen for norske allmennleger, sa til forskning.no at hun ønsker seg mer forskning på de nye slankemedisinene.
Annonse
Og da gjerne forskning utført av andre enn legemiddelselskapene selv.
Referanser:
Louis J. Aronne m.fl: «The SURMOUNT-4 Randomized Clinical Trial», JAMA, 2024
BioSpace: «Novo Logs Over 700% Wegovy Sales Growth in Q3, Raises 2023 Outlook», November 2023
Dagens Medisin: «EMA med tommel opp for tirzepatid», november 2023.