Mange av oss har møtt ham eller henne som sjef, venn eller kjæreste.
De er opptatt av seg selv, av sin makt og suksess. Og de krever konstant beundring for det de gjør.
Mennesker med narsissistiske personlighetsproblemer kan være svært sjarmerende, men kan også bli veldig sinte, krenkede og ubehagelige om ting ikke blir som de vil.
Det kan være utfordrende for de som er rundt dem, men nyere forståelse av denne personlighetsforstyrrelsen viser at også de selv lider.
Det ligger ofte smerte under den usmakelige atferden.
Vanligere enn antatt
I Norge har vi dårlige anslag på hvor mange som har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
Sannsynligvis er det mye vanligere enn man tidligere har trodd, mener Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs.
Hun er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).
– De som søker seg til behandling, er vanskelige å kartlegge. Diagnosen er tabubelagt, derfor er det utfordrende å stille de riktige spørsmålene.
Verktøyene psykologer og psykiatere har for å stille diagnoser, fokuserer mest på ytre faktorer i narsissismen. Der ble først og fremst den grandiose siden ved personligheten trukket fram, forteller Eikenæs.
Kan få hjelp
De siste årene har kunnskapen om narsissisme blitt mer utfyllende.
Eikenæs og hennes kolleger er derfor opptatt av at både behandlere og samfunnet rundt skal bli mer oppdaterte på lidelsen.
Derfor arrangerte NAPP et fagseminar om narsissisme nylig. Her la en rekke norske og internasjonale forskere og behandlere fram sin kunnskap.
– Vi vil forsøke å forstå hva som ligger under den usmakelige, og av og til skremmende, atferden. Dette er helt nødvendig for å forstå og hjelpe disse menneskene.
Og de kan få hjelp.
En todelt personlighet
Femåringer føler seg gjerne som kongen på haugen. De tror de er sentrum i verden. Etter hvert vil de aller fleste få andre erfaringer som korrigerer dette. De vil oppleve at noen er like flinke som dem, ja, til og med flinkere.
Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs.
Bedre diagnoseverktøy er på vei. Denne tar opp i seg den oppdaterte kunnskapen, at disse pasientene både er grandiose og sårbare, forteller Eikenæs.
– Hvordan henger de to sidene av personligheten sammen?
– Noe har skjedd i barndommen og under utviklingen av personligheten.
Eikenæs forklarer:
– Femåringer føler seg gjerne som kongen på haugen. De tror de er sentrum i verden. Etter hvert vil de aller fleste få andre erfaringer som korrigerer dette. De vil oppleve at noen er like flinke som dem, ja, til og med flinkere.
Dette må integreres i personligheten for å få et sunt bilde av seg selv, forteller hun.
Men noen har en genetisk sårbarhet i seg. Om de i tillegg vokser opp i et miljø som ikke gir dem de viktige korrigeringene, kan de emosjonelt sett forbli en slags femåring i hodet sitt.
De vil fortsette å tro at de er bedre enn andre.
«The nameless narcissist»
For en voksen som har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan man forstå det grandiose som en kompensering for et skjørt selvbilde, forklarer Eikenæs.
– Det er en måte å overleve på. En måte å holde unna den ubehagelige sannheten og den skjøre selvfølelsen.
Under seminaret ble en ung mann fra USA som kaller seg «The nameless narcissist» intervjuet. En lengre versjon av intervjuet ligger på YouTube.
Han fortalte at han var veldig emosjonell som barn. Men på et tidlig tidspunkt i barndommen bestemte han seg for å være tøff og ikke vise følelser. Han ville beskytte seg selv.
Dette gjorde han i så stor grad at han mistet evnen til å vise følelser.
Da han som tiåring var i en begravelse, skjønte han at han var forskjellig fra andre. Da de andre gråt og sørget, syntes han det var rart. Han følte nærmest en skam over hvor «hysterisk» de andre oppførte seg.
I dag er han voksen og har gått flere år i terapi. Her har han fått selvinnsikt og lager nå videoinnslag på sosiale medier hvor han forteller om seg selv og personlighetsforstyrrelsen han lider av.
Han får tusenvis av positive tilbakemeldinger på disse, fortalte han i intervjuet.
Men om han får én negativ, kan det forårsake en søvnløs natt. Da blir han ekstremt selvkritisk.
Et sprik mellom det indre og ytre
Under arrogansen og selvsikkerheten til en med narsissistisk personlighetsforstyrrelse ligger det ofte mye selvkritikk, forteller Eikenæs.
Denne er vedkommende selv mer eller mindre bevisst.
– Noen har bare glimtvis kontakt med selvkritikken. Andre har mye kontakt med den. Men den ligger hele tiden under og styrer atferden og den grandiose selvforståelsen.
Det kan derfor være et voldsomt sprik mellom hvordan en person med denne personligheten framstår for omverdenen og hvordan vedkommende føler seg, forteller hun.
Veldig utbredt
Narsissisme er noe vi alle har mer eller mindre innslag av i personligheten, fra den sunne varianten til ulike grader av den sykelige varianten, forteller Eikenæs.
– Narsissistiske trekk finnes hos veldig mange med personlighetsforstyrrelse. Langt fra alle tilfredsstiller diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
– Trekkene er veldig utbredt, helt fra hos dem som har antisosiale trekk, via dem med emosjonelt ustabile trekk, ofte kalt borderline, og til dem med unnvikende personlighetstrekk.
Det er altså et stort spekter innenfor denne personlighetsforstyrrelsen.
Noen har bare trekk av den.
For andre kan dette være en svært alvorlig lidelse. Faren for selvmord er stor i denne gruppen.
– Derfor er det håp om at vi i fremtiden kan hjelpe flere, sier Eikenæs.
Blir det flere personer med disse trekkene?
Forskere vet i dag at narsissistisk personlighetsforstyrrelser skyldes både genetisk sårbarhet og miljø. Dette gjelder alle typer personlighetsforstyrrelser.
– Det er en hypotese at personlighetstrekk følger samfunnsutviklingen, forteller Eikenæs.
– I vår vestlige kultur fokuserer vi mye på oss selv og vårt eget og ikke så mye på det kollektive. Dette kan kanskje trigge narsissistiske trekk hos dem som har en genetisk sårbarhet i en befolkning.
Kina er et laboratorium
Kina er et laboratorium for å teste denne hypotesen.
– Forskere har sett en endring i Kina før og etter år 2000. Tidligere var innadvendte personlighetstrekk foretrukket i kulturen. Man skulle være forsiktig, høflig og tilbaketrukket.
Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Det er en psykiatrisk sykdom som kjennetegnes ved avvik i personlighetstrekk.
Dette viser seg i form av urimelige reaksjoner i mange personlige og sosiale situasjoner.
Personlighetsforstyrrelser er ofte, men ikke alltid, ledsaget av varierende grader av subjektivt ubehag og svekket sosial fungering. De er ikke et resultat av andre psykiske lidelser, men de kan gå forut for eller finnes samtidig med dem.
Personlighetsforstyrrelsene omfatter en gruppe lidelser hvor den enkelte personlighetsforstyrrelse klassifiseres etter de personlighetstrekkene som er mest framtredende.
Det antas at 10-15 prosent i en normalbefolkning oppfyller de diagnostiske kravene som stilles til en eller flere av personlighetsforstyrrelsene.
Kilde: NHI
Men dette har også endret seg i Kina. Dette viser studier som er gjort på kinesiske barn over mange år.
De har funnet at de med innadvendte trekk har fått mye større problemer med å tilpasse seg sosialt i dag enn de hadde tidligere.
Det ekstroverte ser altså ut til å ha endret sin status i den kinesiske kulturen.
Parallell i Norge
Dette er indikasjoner på en samfunnsutvikling som går i samme retning som her i Vesten, hvor vi er mer ekstroverte og mer opptatt av oss selv og vårt, ikke det kollektive.
Her kan vi se paralleller til den norske samfunnsutviklingen, mener Eikenæs.
Det å være beskjeden og høflig og litt tilbaketrukket var ansett som god atferd også her i Norge tidligere. Nå er det å heie fram enkeltindividet et mye mer utbredt fenomen i kulturen vår.
Ingeborg Helene Ulltveit-Moe Eikenæs
– Det å være beskjeden og høflig og litt tilbaketrukket var ansett som god atferd også her i Norge tidligere. Nå er det å heie fram enkeltindividet et mye mer utbredt fenomen i kulturen vår.
Dette har bidratt til store endringer i samfunnet, tror hun.
– Vi tenker generelt mer på meg og mitt og mindre på det som er vårt. Men om narsissistiske personlighetstrekk har blitt hyppigere som følge av endringer i kulturen, har vi ikke belegg for å si. Det er foreløpig en hypotese.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
