Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
Dronebilde av det moderne sentrum av Svea like før opprydningsarbeidet begynte. Sentrumsområdet besto av kontorer, boligbrakker, messe, vaskeri, sykestue og lompen.(Foto: Manuel Gabler, NIKU)
Snart kan du oppleve gruvedriften i Svea på Svalbard – i en enorm digital 3D-versjon
Gruvedriften i Svea på Svalbard ble lagt ned etter 100 års drift. Nå skal Svea leve videre for alltid i den mest omfattende 3D-modellen av et kulturminne som noensinne har blitt laget i Norge.
Sveagruva, eller bare Svea som den omtales som til daglig, ligger innerst i Van Mijenfjorden, 40 kilometer sørøst for Longyearbyen. Her er det drevet kulldrift i 100 år.
Anlegget ble grunnlagt av det svenske selskapet Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält i 1917. I 1934 overtok Store Norske Spitsbergen Kullkompani.
– Svea har vært en betydelig del av Store Norskes historie. Mange mennesker har hatt sin arbeidsplass her gjennom årene, og Svea har betydd mye for mange, forteller Morten Hagen Johansen, som er prosjektleder for Store Norskes opprydning av Svea.
– Også for Svalbards nyere historie har Svea spilt en stor rolle, og gruvedriften her har vært svært viktig for Norges hevdelse av suverenitet på øygruppa, forteller Anne-Cathrine Flyen, polarforsker fra Norsk institutt for kulturminneforskning
For Store Norske ble det derfor viktig å finne en måte å bevare Sveas historie.
Resultatet er at Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har utført et omfattende dokumentasjonsprosjekt på oppdrag fra Store Norske.
Forskere og eksperter fra NIKU har tatt i bruk dronefoto, 3D-skanning og spillteknologi for å lage den mest omfattende 3D-modellen av et kulturminne som noensinne har blitt laget i Norge.
Videoen viser litt av 3D-modellen av Svea og de eldste delene av gruveanlegget. Den viser også hvordan området så ut i 1921. (3D-modell: Erich Nau, NIKU)
Seks ukers intens datainnsamling
For å bevare Svea digitalt og å lage en 3D-modell av gruvebyen brukte en gruppe arkeologer, geofysikere og arkitekter fra NIKU sommeren 2019 på Svalbard.
– Over en periode på seks uker sommeren 2019 3D-skannet og fotograferte tolv personer fra NIKU hele området med alle bygninger, konstruksjoner og infrastruktur, forteller Erich Nau fra NIKU.
Mer enn 130 enkeltbygninger og anlegg ble skannet og fotografert. Dette førte til enorme mengder data. Datamengden lød til slutt på rundt 180.000 bilder og 6.000 enkelte skann, til sammen mer enn 18 terabyte rådata.
Historisk bilde fra Svea og 3D-modell.(Foto/illustrasjon: NIKU)
Var et lite samfunn
Da driften ble lagt ned, hadde Svea flyplass, dypvannskai og mer enn 100 store og små bygninger.
Området hadde dessuten kilometervis med veier og masse historiske rester fra de første driftsperiodene.
– Bosettingen har endret seg gjennom de ulike driftsperiodene. Fra anleggsleir i starten, via familiesamfunn med blant annet skole og sykestue etter krigen, til det pendlersamfunnet det var da driften ble lagt ned i 2016, forteller Morten Hagen Johansen.
Historisk bilde, trolig fra 1921, av en taubane og kullager på Svea med kibbe (vogn) full av kull. trolig fra 1921. Bygningen nederst er taubanestasjon, mellomnivået var kullager og øverste ble kull tippet fra vogner som kom rett fra gruvene.(Foto: digitaltmuseum.se)
Skal tilbakeføres til naturen
Restene av gruvebyen fra før 1946 er automatisk fredet og blir stående, men sporene etter den moderne historien ryddes bort.
3D-modellen viser derfor Svea som det var i 2019, før opprydningen, både med restene etter den tidlige driften og med et tidsbilde fra en moderne gruve.
Annonse
– Vi ville at denne viktige delen av historien ikke skulle bli borte. Derfor ønsket vi å dokumentere Svea på best mulig måte før riving og opprydding, sier Morten Hagen Johansen.
Fotodokumentasjon av ruiner av inngang mot gruvesjakt, Hovedstoll øst, som ble anlagt av Store Norske på 1970-tallet.(Foto: NIKU, Erich Nau)
Svalbard har sin egen miljølov. Den krever at når en virksomhet opphører, skal det ryddes opp igjen og tilbakeføres til naturlig tilstand i så stor grad som mulig.
For Sveas tilfelle vil det si at etter at kulldriften stanset, satte Store Norske i gang med å planlegge fjerning av bygninger, driftsanlegg, infrastruktur og avfall.
– Å rydde opp etter mer enn 100 års gruvedrift er et stort og krevende prosjekt. Først i 2023 er vi ferdig med dette, forteller Morten Hagen Johansen
Planlegging og gjennomføring av opprydnings- og tilbakeføringsarbeidet gjøres i samarbeid mellom Store Norske, Sysselmesteren på Svalbard, andre myndighetsorganer og med bistand fra rådgivere innen miljøforurensing, natur- og kulturminnevern.
Her står en forsker med 3D-skanneren foran to lastekraner som ble brukt i den første norske driftsperioden i Svea (1935 – 1949). Skanneren blir flyttet rundt for overlappende opptak fra alle sider.(Foto: NIKU, Ingrid Halvorsen)
Bevarer minnene om slit og et krevende arbeidsliv
I dag er det bare ruiner igjen av de første historiske fasene av gruvedriften i Svea.
Det er likevel viktige historiske rester som forteller litt om det slitet det var å drive kullgruve så nær oppunder Nordpolen.
Disse historiske restene skal bli igjen når det moderne Svea ryddes bort og området nå føres tilbake til naturen.
– Å drive kulldrift så langt nord var et eneste stort slit. Snø og is tettet igjen tunnelåpninger og skinnegang der kullet ble fraktet fra gruva til utskipningshavna. Dette måtte fjernes med håndkraft. Kullet ble brutt manuelt med hakker og spader og gruvearbeiderne satt på knærne eller lå på ryggen mens de brøt, forteller Anne-Cathrine Flyen
I denne 3D-modellen kan du se deg omkring og få en smakebit på hvordan sluttresultatet vil bli. (Modell: NIKU)
Fra den tidligste driftsfasen er det kun en liten bygning som er fullstendig bevart i dag – Trafotårnet.
– De fleste bygningene fra den svenske tiden i Svea fra 1917 til 1934 har blitt fullstendig ødelagt gjennom tiden, og med unntak av det lille Trafotårnet er kun noen få delvis bevart som ruiner. Anleggets plassering ved utgangen av Gruvedalen har ført til store ødeleggelser grunnet snøskred og flomhendelser i dalen, sier hun videre.
Annonse
Mer krevende å dokumentere ruiner
Å lage en omfattende 3D-dokumentasjon av de eldste delene av Svea viste seg å være mer utfordrende enn å dokumentere de moderne anleggene.
– Selv om de moderne strukturene stort sett var betydelig større enn de eldste, var disse lett tilgjengelig fra alle sider. De eldste delene, som ligger i ruiner, er plassert i langt mer utilgjengelig terreng og dessuten omgitt av løs stein, treverk og andre etterlatenskaper etter gruvedriften, forteller Erich Nau.
– Samtidig er ruinene komplekse med mange ulike vinkler som må dokumenteres både med fotografering og skanning. Derfor blir også datamengden betydelig større enn fra dokumentasjon av moderne bygninger på samme størrelse.
NIKUs arbeid med 3D-dokumentasjon av de historiske delene av Svea ble utført ved en kombinasjon av ulike metoder.
Lenke til 360° kamera i Svea sentrum som viser hvordan det ser ut i Svea i dag. (Kamera: Store Norske)
– Vi måtte bruke bakkebaserte 3D-laserskannere, i tillegg til fotografering fra stativ, fotostang og fra drone slik at alle deler av bygningene ble dokumentert fra ulike vinkler.
Millioner av digitale punkter blir til en gruveby
Det er flere steg fra dokumentasjon og frem mot det endelige målet: en fullstendig 3-dimensjonal modell av Svea.
– Det første vi har vært nødt til å gjøre, er å behandles data fra alle bygningene separat. Dette gjør vi vet at data fra 3D-skanneren og bildedata fra fotograferingen kombineres gjennom bildebasert modellering, forteller Erich Nau fra NIKU, som har ansvar for ferdigstillingen av 3D-modellen.
Trafotårnet slik det ser ut i dag. Dette er den eneste stående bygningen som er bevart fra den svenske driftsperioden i Svea. Denne bygningen skal bli stående etter at opprydningen er ferdig.(Foto: NIKU, Jani Causevic)
Etter at de geometriske modellene av bygningene er laget, blir de fargelagt ved bruk av fotografiene.
– Under denne prosessen overføres hvert eneste punkt på en bygning som er synlig på minst tre ulike skann eller fotografier til et tredimensjonalt punk i den virtuelle modellen. Dette resulterer i fargelagte «skyer» bestående av enkeltpunkter, såkalte «punktskyer», av hver eneste bygning, ofte bestående av flere hundre millioner enkelte punkter og en oppløsning på under en millimeter.
For å skape en virtuell kopi av Svea samarbeider forskeren med firmaet NUBIGON fra Østerrike. De lager en spesialtilpasset programvare som klarer å behandle og vise frem de store datamengdene og som også klarer å sette bygninger og andre strukturer inn i terrengdata.
Annonse
Resultatet blir en kvalitet som er lik den man kjenner igjen fra moderne dataspill.
– Sluttmodellen skal også gi en viss spillopplevelse ved at man kan bevege seg rundt i modellen. I tillegg skal den utvides i form av tekst, bilder og lydopptak som forteller om Sveas historie, forteller Nau.
Samarbeid mellom forskning og næringsliv
Selv om 3D-modellering begynner å bli et verktøy mange er godt kjent med, er det å lage en modell i denne skalaen fortsatt ikke hverdagskost innen kulturminnevernet.
– Vi kjenner slike 3D-skanningsprosjekter fra noen av verdens viktige kulturmiljøer som Roma og Machu Picchu, så Svea kommer i godt selskap. Likevel er disse modellene ikke i like stor grad tilgjengelig for publikum slik modellen av Svea vil bli, sier Flyen.
– Å jobbe med denne modellen har gitt oss en unik mulighet til å teste ut nye dokumentasjonsmetoder. Jeg tror vi bare kommer til å se mer av dette i tida som kommer, da det gir helt andre muligheter til å formidle steder og historier som ikke er tilgjengelig for alle, sier Nau.
Når modellen er ferdig, skal den bli en del av gruvemuseet Gruve 3 utenfor Longyearbyen.
– Selv om gruvedriften er lagt ned og Svea er tilbakeført til naturen, blir denne delen av industrihistorien bevart og tilgjengelig for publikum i lang tid framover, sier Morten Hagen Johansen.
Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden på Spitsbergen, Svalbards største øy. Flybildet i bakgrunnen viser Svea i 2009. På dette er det tegnet inn bygninger og infrastruktur som var i bruk i den svenske driftsperioden i Svea.(Kart: Laget av NIKU på grunnlag av flybilde fra Norsk Polarinstitutt i 2009 og et Svensk kart fra 1925)
