Han tar doktorgraden i Tromsø på hva kroppshøyden har å si for sosial ulikhet innenfor helse. Men opp gjennom de siste tiårene har høyden spilt en rolle for utdanningen, også.
– Blant de tromsøværingene som er født fra 1930 til 1977 har høyden økt for begge kjønn, sier Arntsen. Han har brukt 31.000 deltagere i Tromsøundersøkelsen som utgangspunkt som forskningen sin.
Så har han sammenlignet utdanningsnivå. Ytterpunktene, både i høyde og utdanning, er de som har gått ut i arbeid etter at de har fullført grunnskolen og de som har gått videre og studert fire år eller mer på universitet.
Sondre Haakonson Arntsen har studert høyden, helsen og utdanningen til tromsøværingene gjennom flere tiår.(Foto: Jan Fredrik Franzen, UiT Norges arktiske universitet)
… men akademikere vokser minst
– Blant dem som ble født på 1930-tallet, var høydeforskjellen mellom disse to gruppene 4,3 centimeter for menn og 5,1 centimeter for kvinner. På 1970-tallet er dette redusert til 2 centimeter for menn og 3 centimeter for kvinner, forteller han til forskning.no.
Det viser seg at akademikerne har stabil gjennomsnittshøyde, mens resten av befolkningen er blitt høyere med årene.
Bedring i levekårene?
Arntsen kan ikke si sikkert hvorfor det er slik. – Men vi spekulerer i at det er bedring i levekårene som har hatt noe å si, sier han. Det viser seg også, ikke overraskende, at de som deltar i Tromsøundersøkelsen, er blitt høyere og høyere utdannet etter hvert som tiårene har gått.
– Høyde er noe du oppnår lenge før utdanningen. Vi tenker heller at høyden fortsatt er en indikator på sosioøkonomisk status, sier Sondre Haakonson Arntsen.
Det kan bety at de som har god råd tradisjonelt sett har vært høyere. De har også oftere tatt høyere utdanning. Altså er det ikke høyden din som betyr mest for om du tar høyere utdanning. Det er bakgrunnen din.
Det er ingen forskning som tyder på at høyere mennesker er dyktigere, men de er oftere ledere, forteller Øyvind Lund Martinsen(Foto: BI)
Ledere er høyere
Kroppshøyde henger også sammen med jobb. Lederne og de som tjener mest er også høyere enn gjennomsnittet.
– Men jeg har ikke sett noen nyere forskning som sammenligner den trenden over tid, forteller instituttleder Øyvind Lund Martinsen på BI.
– Det siste jeg så på området, var en britisk studie fra i fjor vår med 248.000 deltagere. Den så på genetisk innflytelse på det å bli leder kontra å bli noe annet. Den fant et sett med gener som har sammenheng, og de virker gjennom personlighet, intelligens og kroppshøyde, forteller Martinsen til forskning.no.
Høy og mørk
Annonse
Martinsen snakker om dominante ledere som en «høy og mørk»-ting, men også om lederen som fagekspert.
I arbeidslivet tror han at ledelse også har litt å gjøre med det å bokstavelig talt se opp til lederen sin:
– Det inngir trygghet. Det kan også handle om dominans og flere andre ting. Det ligger noen evolusjonsmessige forhold her, for det er ingen forskning som tyder på at høyere mennesker er dyktigere enn andre, sier Øyvind Lund Martinsen.
