Slutt å anbefale folk hvor mye vann de skal drikke om dagen, lyder rådet fra en forskergruppe som har sett på nettopp dette.

Det er nemlig et hav av forskjell på hvor mye væske folk behøver.

Og de aller fleste av oss regulerer dette helt greit selv.

Det gjør vi gjennom tørsten vår og utslippet av urin.

les også

Placebo er effektivt også om du vet at du får juksemedisin

«Drikk mye vann»

Drikk mye vann, er et råd du sikkert har hørt fra velmenende «helseeksperter».

Rådene om å drikke så og så mye – eller bare generelt drikke mye vann hver dag –er som så mye annet av moral og normer i kulturen vår importert fra USA.

Der registrerte forskere for en del år tilbake at folks gjennomsnittlige vanninntak hadde økt med så mye som en halv liter i døgnet etter at «drikk mye vann»-rådet dukket opp overalt.

Men rådet om å drikke ekstra mye vann overser at kroppen vår faktisk har en velutviklet evne til selv å regulere både vanninntak og utskilling av væske.

Det er også lett å overse hvor mye væske vi får i oss gjennom mat.

Er du en moderat fysisk aktiv person, så klarer du deg antakelig greit om du får i deg mellom 1 og 1,5 liter drikke hver dag, enten det er i form av vann, kaffe eller andre væsker. Du kan regne med at du i tillegg har fått i deg innpå 1 liter væske gjennom maten du har spist det siste døgnet.

Til sammen blir det mellom 2 og 2,5 liter væske hvert døgn.

Mye vann går rett gjennom kroppen

Drikke du mye vann over lang tid, kan det faktisk være helsefarlig. I verste fall dødelig. Stort vanninntak over lengre tid svekker dessuten nyrenes evne til å konsentrere urin. Da kan du bli dårligere stilt om vanninntaket ditt plutselig reduseres kraftig, ifølge denne artikkelen i Tidsskrift for den norske legeforening.

Vanninntaket vårt reguleres altså hos de aller fleste godt av tørstefølelsen vår. Men eldre kan ha en svekket tørstefølelse som man noen ganger må følge med på.

Drikker du raskt en liter vann uten å ha lavt væskenivå, så vil du allerede 15 minutter senere få økt urinproduksjon. I løpet av en times tid vil hele literen med vann du inntok, kunne være ute av kroppen igjen. De aller fleste friske mennesker kvitter seg nemlig raskt med overskuddet om de drikker mye vann.

Organismen vår tåler vanligvis også godt en inntørking på cirka 3 prosent.

Det tilsvarer et vannunderskudd på rundt 1,5 liter hos en voksen person, ifølge den samme artikkelen i tidsskriftet.

Mellom 1 og 6 liter om dagen

I den nye studien som er publisert i tidsskriftet Science, har forskerne fulgt med på vanninntaket til flere enn 5.600 personer i 26 ulike land. Deltagerne var fra 8 dager til 96 år gamle.

Og det daglige væskeinntaket varierte altså mellom 1 liter og 6 liter.

– Det fantes også dem som kom over 10 liter om dagen, forteller Dale Schoeller i en pressemelding. Han er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Wisconsin-Madison i USA.

Ny undersøkelsesmetode

– Den variasjonen vi finner, forteller oss at det gir begrenset mening å snakke om noe gjennomsnittstall for hvor mye vann vi behøver, sier han.

Tidligere studier av folks inntak av vann har i stor grad vært basert på deltagere som har meldt seg til studien og selv rapportert om hvor mye vann de fikk i seg. Slik studier blir ofte ikke riktige.

Denne nye studien har i stedet kunnet basere seg på det som kalles «merket vann». Schoeller og kollegene hans har lenge vært ledende innen denne nye teknikken basert på små endringer i isotoper.

I studien samarbeidet de med forskere i mange land som ved hjelp av merket vann kunne følge med på folks væskeinntak. De registrerte samtidig slikt som lufttemperatur, luftfuktighet, høyde over havet og individuelle faktorer som alder, kjønn, BMI og fysisk form.

Menn og nyfødte drikker mest

Studien finner at menn i 20-årsalderen har aller størst væskebehov. Kvinner har størst væskebehov mens de er i alderen 20-55 år.

I forhold til kroppsvekt, er det likevel nyfødte barn som tar til seg aller mest væske. Om lag 28 prosent av vannet i kroppen hos et nyfødt barn blir byttet ut i løpet av et døgn.

Fysisk aktivitetsnivå og fysisk form forklarer aller mest av forskjellene i væskeinntak hos mennesker.

Nest viktigste forklaring er kjønn. Om alt annet holdes likt, så er forskjellen på menns og kvinners væskeinntak i gjennomsnitt en halv lite væske i døgnet.

Overvektige og idrettsutøvere

En 20 år gammel mann som ikke er idrettsutøver, men ellers er i rimelig god fysisk form, veier 70 kilo og bor ved havets høyde i et utviklet land med en gjennomsnittlig lufttemperatur utendørs på 10 grader – vil innta og slippe ut i gjennomsnitt 3,2 liter væske hver dag, ifølge forskerne.

En jevngammel kvinne hvor alt er likt med mannen over, bortsett fra at hun veier 60 kilo, opplever at i gjennomsnitt 2,7 liter væske passerer kroppen daglig.

Dobles mengden energi et menneske får i seg daglig, så øker væskebehovet med om lag 1 liter.

Øker kroppsvekten til en person med 50 kilo, så øker det daglige væskebehovet med 0,7 liter i døgnet.

Idrettsutøvere drikker i gjennomsnitt 1 liter væske mer i døgnet enn andre personer.

Alt dette ifølge studien til Dale Schoeller og samarbeidende forskere i mange land.

Referanser:

Yosuke Yamada m.fl: «Variation in human water turnover associated with environmental and lifestyle factors», Science, 24. Nov. 2022

Per Ole Iversen og Gunnar Nicolaysen: « Vann – for livet», Tidsskriftet, 2003.

H. Valtin: «Drink at least eight glasses of water a day.» Really? Is there scientific evidence for «8 X 8»?«, Am J Physiol Regulatory Integrative Comp Physiol, 2002

HelseNorge: «Kostråd om drikke», 2020

les også

Bør problemer med synet inn i huskeregelen som avdekker hjerneslag?