Omskjæring kan gi store problemer når kvinnene skal føde. Men kvinnene bør selv bestemme om åpning av vagina skal skje før eller under fødsel, mener forsker. (Foto: PhotoMediaGroup / Shutterstock / NTB scanpix)
Omskårede kvinner har helseplager, men det finnes lite kunnskap om hva som hjelper
Det finnes mye kunnskap om hvilke plager kvinnelig omskjæring kan føre til. Men overraskende lite om hva som hjelper.
Kvinner som har blitt omskåret, kan oppleve flere helseplager på grunn av inngrepet. Det kan være blant annet urinveisplager, problemer med å menstruere, komplikasjoner under fødsel og seksuelle plager.
Disse negative helsekonsekvensene finnes det en god del kunnskap om.
Men hva som hjelper er ikke like klart. Det viser en systematisk gjennomgang av all forskning på feltet.
– Helsestanden og forskere på kvinnelig omskjæring vet mye om hva helsekonsekvensene er for kvinner som har blitt utsatt for dette inngrepet, men hvilke typer behandlende tiltak som er tilgjengelig vet vi veldig lite om, sier Rigmor Berg, som er avdelingsdirektør og professor ved Folkehelseinstituttet.
Åpning etter omskjæring gir tryggere fødsel
En av behandlingene som har blitt forsket en del på, er åpning av vagina. Dette kirurgiske inngrepet tilbys de som har fått vagina mer eller mindre lukket under omskjæring. Siden lukking er en vanlig omskjæringspraksis i Somalia, er det åpnende inngrepet aktuelt for mange omskårede kvinner i Norge.
Alle som ønsker å bli åpnet, får tilbud om dette, men det er særlig før fødsel helsevesenet kommer i kontakt med kvinner som trenger dette inngrepet.
Og her er forskningen entydig. Flere studier i den nye forskningsgjennomgangen bekrefter nemlig at inngrepet som åpner vagina, gjør det tryggere å føde. De som blir åpnet får sjeldnere rifter – og fødselen ender ikke like ofte med keisersnitt.
Lite kunnskap om andre plager
Men kvinner som oppsøker helsevesenet for å få et åpnende inngrep, har flere motivasjoner enn at de skal føde. Noen av de vanligste grunnene er menstruasjonsplager, urinveisplager og seksuelle problemer, viser en tidligere gjennomgang av forskningen på feltet.
Derfor undret forskerne seg over at det ikke fantes mer kunnskap om i hvilken grad kvinnene ble kvitt plagene etter inngrepet.
– Det er lite forskning på effekten av åpning på disse plagene, særlig om menstruasjons- og urinveisplager – vi fant ingen studier om det, sier Sølvi Taraldsen, som er gynekolog og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse.
Det finnes noen få og små studier som viste at kvinner opplevde mindre smerte under samleie og mer seksuell nytelse etter det åpnende inngrepet. Og forskerne presiserer at det ikke trengs mye forskning for å bekrefte at å åpne en lukket vagina er nødvendig for å få et bedre seksualliv. Det sier seg i grunnen selv, mener de.
Men Berg etterlyser flere og større studier for å finne ut om noen trenger supplerende behandling for å virkelig bli kvitt plagene sine.
– Det var overraskende at det fantes såpass lite forskning som har sett på hva kvinnene egentlig synes om hjelpen de fikk tilbudt, sier Berg. – Og at det eneste vi fant var forskning på medisinske inngrep.
Ukjente konsekvenser av å løfte frem klitoris
En annen kirurgisk behandling som har dukket opp for omskårede kvinner, er såkalt klitorisrekonstruksjon. Målet med operasjonen er at kvinner som har fått skåret bort klitoris, skal få tilbake en synlig og fungerende klitoris. Så langt er det bare enkelte leger i blant annet Frankrike og Sverige som utfører dette inngrepet.
– Kirurgene løsner roten til klitoris og løfter den ned slik at mer av organet blir synlig. Tanken er at det skal gi mer sensitivitet, forteller Berg.
Dette er mulig fordi klitoris er et langt organ inni kroppen.
Men de norske forskerne bak den nye gjennomgangen advarer om at det finnes lite kunnskap om konsekvensene av inngrepet.
– Det refereres ofte til at veldig mange blir mye bedre etter dette inngrepet, men forskningen er egentlig ikke av en slik kvalitet at vi kan si det, sier Taraldsen.
Én av fem kvinner ble verre etter operasjon av klitoris
Faktisk rapporterte én av fem kvinner at deres seksuelle funksjon ble verre etter klitorisrekonstruksjon, i en av studiene forskerne fant.
Berg synes dette er et skremmende resultat.
– Én ting er om det ikke blir noe bedre, men det var faktisk noen som opplevde en forverring. De har altså nye problemer som de ikke hadde før inngrepet, sier forskeren.
De fleste studiene forskerne fant, viste riktignok at mange fikk bedre følsomhet og oftere orgasme etter inngrepet. Men Berg trekker frem en svakhet ved en del av denne forskningen.
– Det som er skummelt med noen av studiene, er at de bare har spurt om forbedringer – ikke om forverringer, sier Berg.
Det er altså vanskelig å konkludere om inngrepet er trygt eller ikke.
Etterspør flere studier av inngrepet
Rekonstruksjon av klitoris har så langt fått lite oppmerksomhet i Norge, men Taraldsen tror dette kan forandre seg på sikt.
– Fjerning av større eller mindre deler av klitoris er det aller vanligste ved omskjæring av kvinner. Så dette angår mange, og etterspørselen for klitorisrekonstruksjon vil trolig komme i Norge også.
Forskerne etterspør derfor flere systematiske studier av metoden. Det kan også være hensiktsmessig å sette i gang en slik studie i Norge.
– Men da må deltagerne få veldig tydelig beskjed om at det er en utprøvende metode. Og at inngrepet skjer i en utprøvende studie der leger og forskere skal samle inn informasjon, sier Berg.
Supplerende behandling kan være nødvendig
Berg er også opptatt av at det kan være andre typer behandlinger, i tillegg til kirurgiske, som kan hjelpe mot helseplagene mange omskårede kvinner opplever.
– Nye kvinner blir omskåret hver dag. De må jo få hjelp for de har helt tydelig helseproblemer. Men vi vet altså veldig lite om hvilken hjelp som burde tilbys, sier forskeren.
Hun trekker frem samtaleterapi med psykolog eller sexolog som aktuelt for de som ønsker hjelp. Men til dags dato finnes det ingen forskning på slik behandling.
Vil undersøke om tidspunkt for åpning har noe å si for fødselen
Forskerne legger også vekt på at omskårede kvinner kan ha svært forskjellig motivasjon for å oppsøke hjelp. Derfor er det viktig at helsepersonell tar seg god tid til å snakke med kvinnene om deres ønsker og behov.
Det gjelder også når de som har fått vaginaen lukket under omskjæring, skal ha et åpnende inngrep før de skal få barn.
Tidligere var anbefalingene i Norge nemlig at det åpnende inngrepet ble gjort før eller midt i svangerskapet. Men Taraldsen forteller at det ikke lå noen forskning til grunn for disse anbefalingene. Hun mener derfor kvinnen bør få bestemme selv.
– Mange kvinner ønsker ikke et inngrep i svangerskapet og vil heller åpnes under fødsel. Når vi ikke har noe godt grunnlag for å si at det ene eller det andre er bedre, må vi høre hva kvinnene ønsker selv, sier Taraldsen.
Hun er nå i gang med en studie som hun håper skal gi svar på hvilket tidspunkt som er tryggest. Sammen med andre forskerkollegaer skal Taraldsen studere over 1500 fødsler hvor mor er omskåret og har bakgrunn fra Somalia.
Referanse:
R.C. Berg, S. Taraldsen mfl: The effectiveness of surgical interventions for women with FGM/C: a systematic review, BJOG august 2017.
