Mens 30 prosent av norsk-somaliere i Oslo støtter praksis med omskjæring, er oppslutningen 90 prosent i opprinnelseslandet Somalia. (Foto: Scanpix, Terje Bendiksby)
Mens 30 prosent av norsk-somaliere i Oslo støtter praksis med omskjæring, er oppslutningen 90 prosent i opprinnelseslandet Somalia. (Foto: Scanpix, Terje Bendiksby)

Feilslåtte kampanjer mot omskjæring

Tross flere tiår med kampanjer, er det fortsatt bred støtte for kvinnelig omskjæring i land som Somalia og Etiopia. Somaliere i Norge kan være viktige pådrivere for endring, mener forsker.

Published

– I over 30 år har man prøvd å bekjempe denne praksisen i Somalia. Vi må innse at det har vært en fiasko, sier forsker Abdi Ali Gele.

I sin ferske doktorgrad har han undersøkt holdninger til kvinnelig omskjæring blant somaliere i Oslo og i det nordlige og sentrale Somalia.

Studien viser at mens 30 prosent av norsk-somalierne i Oslo støttet praksisen, gjaldt dette 90 prosent av de spurte i Somalia.

– I Somalia er folk skeptiske til programmene som jobber for nulltoleranse mot omskjæring. De drives av organisasjoner som kommer utenfra. Budskapet blir påtvunget dem, og folk tolker det som at organisasjonene vil endre deres verdier og religion, mener Gele, som selv kom til Norge fra Somalia i 2003.

Alle gjør det

De første kampanjene mot kvinnelig omskjæring i Somalia ble startet av det tidligere somaliske regimet på begynnelsen av 1970-tallet. Etter borgerkrig og nytt militærregime på 90-tallet har programmene vært drevet av internasjonale krefter og lokale kvinneorganisasjoner.

Abdi Ali Gele. (Foto: Kristin Marie Skaar)
Abdi Ali Gele. (Foto: Kristin Marie Skaar)

– Kvinnelig omskjæring er kriminalisert i Somalia, men politikere enten tier om temaet eller støtter skikken. Alle gjør det, og alle forventer at du får dine døtre omskåret, forteller Gele.

– Praksisen er en kollektiv, kulturell skikk, og prisen for å bryte den er høy. Dersom ikke datteren din er omskåret, vil ikke andre familier la sin sønn gifte seg med henne, sier han.

I sine studier påpeker Gele at det er et problem at anti-kampanjene kun retter seg mot kvinner, og at de bare inkluderer den mest radikale formen for omskjæring. Det vil si den som kalles infibulering, hvor både klitoris og kjønnsleppene fjernes. Flertallet har gått bort fra denne metoden, som anses som et klart brudd på kvinners og jenters rettigheter.

Den såkalte sunna-tradisjonen, som innebærer å fjerne forhuden på klitoris, med eller uten fjerning av tuppen, blir blant flere oppfattet som helsevennlig.

– Selv om folk har ulike tolkninger av hva sunna-metoden egentlig innebærer, er det klar motstand mot totalt forbud. Sunna-tradisjonen regnes som en sentral del av islam. Nulltoleranse tolkes dermed som et angrep mot religionen, forklarer Gele.

Høy status å ikke bli omskåret

Intervjuene med somaliere bosatt i Norge viste imidlertid at holdninger kan endres. 70 prosent støttet avskaffelse av praksisen fullstendig. De resterende 30 prosentene som støtter tradisjonen, hadde vært i Norge fire år eller mindre, noe Gele mener kan forklare svarene.

Kvinnelig omskjæring

Også kalt kjønnslemlestelse fra 1990-tallet. På engelsk Female Genital Cutting (FGC) eller female genital mutilation (FGM).

Har vært praktisert i Somalia i flere århundrer. 

28 afrikanske land deler tradisjonen, men det er ingen steder i verden hvor praksisen er så utbredt som i Somalia. 

WHO definerer fire typer kvinnelig omskjæring: 1. Klitoridektomi, som er fjerning av hele eller den synlige delen av klitoris. 2. Excision, som er fjerning av hele eller deler av klitoris samt fjerning av hele eller deler av de indre og/eller ytre kjønnslepper. 3. Infibulasjon, eller sammensying og 4. Andre typer, som blant annet innebærer å stikke klitoris med en nål, brenning eller arring av genitalene, så vel som riving av vagina. 

 

– Somaliere i Norge har i stor grad endret sine holdninger, uavhengig av kjønn. Et stort flertall av både jenter, gutter, kvinner og menn anser det som høy status å ikke bli omskåret. Endringen har skjedd på veldig kort tid. Jeg mener dette illustrerer at man med riktig strategi kan endre holdningene til omskjæring også i Somalia.

I Norge møter somaliere andre muslimer som aldri har hørt om denne tradisjonen. Praksisen er forbudt, og forbudet har full støtte blant folk og politikere. Religiøse ledere i somaliske miljøer har også erklært sin nulltoleranse.

– Holdningene i Norge viser at støtte fra politikere, religiøse ledere og andre dominerende stemmer i samfunnet er avgjørende, og er det som skal til for å endre den sosiale normen i Somalia, påpeker Gele.

Ingen bevis for suksess

Også i Etiopia viser nye studier at folk på grasrota er skeptiske mot kampanjer drevet av myndighetene og utenlandske organisasjoner.

Rapporter fra internasjonale organisasjoner i Etiopia har gjennomgående rapportert at deres arbeid med å engasjere religiøse ledere mot kvinnelig omskjæring har hatt stor effekt. Strategien blir omtalt som en suksess som med fordel kan overføres til andre land. Norske myndigheter støtter også arbeidet, og ifølge Norad har 72 religiøse ledere fra Somali-, Afar- og Harari-regionene og 900 religiøse ledere fra Addis Abeba og Amhara blitt enige om å ta fullstendig avstand fra omskjæring.

Men bildet er ikke like enkelt, viser en ny norsk undersøkelse.

Marit Tolo Østebø. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)
Marit Tolo Østebø. (Foto: Jan Kåre Wilhelmsen)

- Vi finner ikke klare bevis for den suksessen som organisasjoner og FN ofte fremhever i sine rapporter, sier Marit Tolo Østebø, som har undersøkt i hvilken grad religiøse ledere kan bidra til å få slutt på kvinnelig omskjæring.

Østebøs forskning viser at når religiøse ledere blir brukt av organisasjoner, som er pålagt gjennom Etiopisk lov å samarbeide med myndighetene, så mister de fort sin legitimitet.

- De blir sett som en del av maktapparatet, sier Østebø, og legger til:

– I Etiopia er det veldig lite rom for å uttrykke uenighet eller stille spørsmål ved hva myndighetene «forkynner». Derfor later folk som de er enige.

Berøre uten å skade

Abdi Ali Gele tror imidlertid at det kan være lettere å oppnå suksess med involvering av religiøse ledere i Somalia enn det man har erfart i Etiopia.

– Ut fra mine studier er det tydelig at å inkludere religiøse ledere er viktig for å oppnå endringer. Men man trenger også politisk vilje og bred støtte i lokalsamfunnet, påpeker han.

For mange etniske grupper er omskjæring et tradisjonelt ritual som symboliserer jenters vei inn i voksenlivet. Gele viser til Kenya og Sudan, hvor man i noen distrikter har lykkes med å introdusere et alternativt ritual der jentene kun berøres uten å skades.

Gele konkluderer at en lignende, lokalt tilpasset strategi rettet mot den somaliske befolkningens forståelse av skikken vil være viktig for å oppnå endring.

– Vi må ha en strategi som folk kan akseptere – som ikke går på tvers av religion og kravene for ekteskap. En strategi som kan imøtekomme begge disse årsakene til at tradisjonen fortsatt blir praktisert, sier han.

- Norsk-somaliere kan bidra til endring

Men til tross for nedslående tall og mislykkede kampanjer, så viser nye tiltak at det er håp, mener Gele.

Utvandrede somaliere har dessuten tett kontakt med hjemlandet sitt. Deres endrede holdninger til omskjæring kan dermed bidra til også å endre holdninger i opprinnelseslandet, tror Gele.

– Når en ny generasjon av jenter og gutter som ikke er blitt omskåret reiser tilbake til hjemlandet, kan de ha sterk innflytelse på folks holdninger. Det samme gjelder religiøse ledere som har utvandret, dersom også de reiser tilbake og åpent forteller folk om religionens posisjon i forhold til kvinnelig omskjæring, mener Gele.

Referanser:

Gele, Abdi Ali (2013), Female Circumcision in Home and Away: Attitudes toward the practice among Somali immigrants in Oslo, Norway and their corresponding group in Hargeisa and Galka'ayo, Somalia. Sammendrag

Østebø, Marit Tolo & Terje Østebø (2014) Are Religious Leaders Key in the Efforts to Eradicate Female Genital Cutting?