I Somalia er 99 prosent av jenter og kvinner omskjært. I en studie forteller kvinner at den gamle måten å omskjære på er helseskadelig og de ønsker seg en ny og moderne praksis.  (Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)
I Somalia er 99 prosent av jenter og kvinner omskjært. I en studie forteller kvinner at den gamle måten å omskjære på er helseskadelig og de ønsker seg en ny og moderne praksis. (Foto: ESB Professional / Shutterstock / NTB scanpix)

Unge somaliske jenter vil ha moderne omskjæring

Stadig færre kvinner i Somalia støtter tradisjonell omskjæring og vil heller ta i bruk en variant som oppfattes som mildere. Spørsmålet er om det egentlig bare handler om en endring av begrepsbruken, og ikke i praksis, sier forsker.

Published

Holdninger til tradisjonell omskjæring er i endring, men det kan se ut til at nye former er i ferd med å erstatte de gamle.

Stipendiat Ingvild Lunde ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en kvalitativ studie av kampanjer for å stoppe omskjæring i Hargeisa i Somalia. Hun har også undersøkt holdninger en rekke personer har til omskjæring og eventuell oppgivelse av praksisen.

– Under intervjuene kom det frem at alle informantene mener at den tradisjonelle formen for kvinnelig omskjæring, infibulasjon, eller såkalt faraonisk omskjæring, er helseskadelig. Siden de heller ikke anser den omfattende formen for inngrep som religiøst betinget, sier de at de er blitt imot praksisen, sier Lunde.

- Det virker som om alle kampanjene mot omskjæring kun fokuserer på faraonisk omskjæring, og at noen av aktivistene selv støtter sunna. Da dukker spørsmålet opp om det vi finner kun er endringer i begrepsbruk, og ikke i praksis, sier Ingvild Lunde, stipendiat ved NKVTS. (Foto: NKVTS)
- Det virker som om alle kampanjene mot omskjæring kun fokuserer på faraonisk omskjæring, og at noen av aktivistene selv støtter sunna. Da dukker spørsmålet opp om det vi finner kun er endringer i begrepsbruk, og ikke i praksis, sier Ingvild Lunde, stipendiat ved NKVTS. (Foto: NKVTS)

Hun har intervjuet 22 representanter for organisasjoner som arbeider med kvinnelig kjønnslemlestelse, og 16 enkeltpersoner fra ulike lag i samfunnet.

– I studien er det mye som peker mot at mildere former av omskjæring praktiseres i Hargeisa, sier Lunde.

Nødvendig for å bli gift

Verdens helseorganisasjon har definert fire typer av kvinnelig omskjæring (se faktaboks). I Somalia regner man med at 99 prosent av kvinner og jenter er omskåret, og at 98 prosent av disse har type tre-omskjæring (infibulasjon/faraonisk).

Opphavet for praksisen med å kjønnslemleste jenter er uviss, men er en tradisjon som strekker seg tusenvis av år tilbake og praktiseres både blant muslimer og blant kristne.

Informantene forklarer at det er nødvendig å være omskåret for å få sosial status og kunne bli gift. Skikken er også forbundet med å skulle beskytte og kontrollere jenter og kvinners seksualitet.

Moderne praksis

Mens faraonisk omskjæring er noe informantene nå ofte forbinder med gamledager, ønsker flertallet fortsatt å praktisere sunna, som er et mindre omfattende inngrep. De forklarer at dette er en ny og moderne praksis.

– Religiøse ideer ble brukt av så å si alle informantene for å rettferdiggjøre sunna, samtidig som religion også ble brukt for å slutte med faraonisk omskjæring, som anses som syndig i Islam. En av informantene forklarte også at kvinner eller jenter som har faraonisk omskjæring ofte blir stigmatisert av de yngre jentene som har sunna, sier Lunde.

Kun endring i begrep?

Lunde forklarer at det er uklart hva som ligger i begrepet sunna.

– Informantene beskriver det som alt fra en «prick» i klitoris til de samme formene som faraonisk omskjæring. Det virker også som om alle kampanjene mot omskjæring kun fokuserer på faraonisk omskjæring, og at noen av aktivistene selv støtter sunna. Da dukker spørsmål opp om det vi finner kun er endring i begrepsbruk, og ikke i praksis, sier Lunde.

Hennes klare råd til organisasjoner som jobber med å stoppe omskjæring er at de må tydeliggjøre hva det er de prøver å stoppe: all omskjæring eller bare noen typer?

Referanse:

Lunde, Ingvild Bergom og Mette Sagbakken: Female genital cutting in Hargeisa, Somaliland: is there a move towards less severe forms? Reproductive Health Matters 2014.

Verdens Helseorganisasjon (VHO) skiller mellom fire ulike typer for kjønnslemlestelse:

Type I: Klitoridektomi: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris.

Type II: Eksisjon: Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytre kjønnslepper.

Type III: Infibulasjon, også kalt faraonisk omskjæring: Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.

Type IV: Uklassifisert: Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning. 

Det finnes videre underkategorier av disse typene, som spesielt er nyttige ved forskning og medisinsk klassifikasjon.