Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
– En velstelt plen er som en ørken for insektene sammenlignet med en blomstereng eller rotehage, ifølge forsker. En rotete hage er perfekt for både insekt og piggsvin.

I rotete hager trives dyrene best

Vi burde legge mer til rette for dyrene i byene våre, mener forskere. De gir råd om hvordan vi kan ta vare på rev, piggsvin, humler og flaggermus som lever side om side med oss. 

14.5 2018 05:00

Sola er på vei opp over horisonten, og morgenen gryr over Oslos hustak. Langsmed en grafitidekket murvegg løper det noe firbeint med en rød, buskete hale med et blaff av hvitt. En rev smyger seg gjennom et hull i gjerdet og forsvinner inn under en busk.

En by kan ved første øyekast virke som et sted bare for mennesker, uten ville dyr. Men det er ikke nødvendigvis hele sannheten. Også i byer finnes det dyreliv. Biologisk mangfold. Bestander. Naturens kamper på liv og død.

Enkelte arter koloniserer, overlever og kan til og med trives i disse bymiljøene. Faktisk er det nå kjent at dyr reagerer på urbanisering og tilpasser seg de urbane miljøene for bedre å overleve der.

Natteliv

– Grovt sett reagerer arter på urbanisering på tre forskjellige måter: Enten unngår de urbane områder, de tilpasser seg eller de utnytter dem, forklarer Richard Bischof, forsker ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.


Richard Bischof er forsker ved NMBU. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

– Reven er et godt eksempel på sistnevnte, fortsetter han. – Den er svært tilpasningsdyktig og finner seg til rette i mange miljø, også bymiljøet.

For tiden driver Bischof et forskningsprosjekt hvor han har radiomerket en rekke rever i Follo-regionen og overvåker hvordan de bruker terrenget rundt seg. Reven varierer bruken av nærområdene sine etter tiden på døgnet.

– De er gjerne nattaktive og hviler i skog eller grøntområder om dagen, og trekker inn til byen og matfatet om natta. Da er det trygt fordi vi mennesker er i sengene våre.

La naturen flytte inn?

Men hvorfor i all verden skal vi legge til rette for et dyreliv i byen i det hele tatt?

– Det er viktig å ikke tenke på dette som et enten-eller-scenario, sier Bischof.  

Han påpeker at det er mange nyanser.

– Det er klart det må tas hensyn til folks ve og vel. Det er ikke ønskelig å ha elg og rådyr vandrende i kraftig trafikkerte områder. Ei heller vil vi ha et dyreliv som sprer sykdommer og smitte, sier han.

På den annen side presses dyrelivet fra alle kanter. Verdens villmarker krymper stadig. Leveområder forsvinner når landskapet fragmenteres gjennom bygging av veier, trafikk og bygninger. Menneskelige aktiviteter stikker effektivt kjepper i hjulene når dyrene beveger seg i landskapet.

En av de største truslene mot mange dyrebestander i dag er oppstykking av leveområder. Dersom det til en viss grad legges til rette for artsmangfold også i byer, letter det presset på områdene rundt. Det gir større mulighet for utveksling av individer mellom leveområder og senker risikoen for innavl og lokal utryddelse.  

– Når variasjonen er stor, blir hele økosystemet mer robust og takler endringer bedre, sier han.

Dessuten leverer mange dyr oss tjenester vi ikke får løst på annet vis. Insekter er uunnværlige pollinatorer, uten dem blir det verken vakre blomster i parken eller epler på trærne. Fugler spiser mygg, gnagere og andre organismer som vi helst ikke vil ha rundt oss. Til slutt kommer vi ikke unna det faktum av at folk flest nå bor i byer og tettsteder.

– For de som bor i by, er dette den aller enkleste måten å oppleve «natur» på. Kanskje er det en god ting å bli minnet om at vi ikke er alene på denne kloden?  


– Reven er svært tilpasningsdyktig og finner seg til rette i mange miljø, også bymiljøet, forteller Richard Bischof.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Den enes død

– Det finnes myriader av insekter som potensielt kan trives i byer, sier professor i insektlære, Tone Birkemoe.


Tone Birkemoe er professor i insektlære. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

Men de trenger mat og et sted å være. Det betyr vann, blomster, planter og trær – levende og døde.

– En velstelt plen er som en ørken for insektene sammenlignet med en blomstereng eller rotehage, sier Birkemoe. 

Hun sier videre at kanskje kan vi ha litt av begge deler? En plen til fotball, litt blomstereng i kantene og et skikkelig rotehjørne med rester av gamle trær, kompost, og litt kvist og kvast.

– Og la for all del død ved ligge og råtne! Den er mat og bosted for en mengde insektarter som sliter med å finne seg til rette i vår moderne verden.

Ved-mumsende biller som spiser seg gjennom trebitene etterlater seg også hull velegnet som bie-hotell. Og det helt gratis.

Den rotete hagen

– Akkurat som Tone Birkemoe ønsker jeg å slå et slag for den rotete hagen, sier førstelektor Ronny Steen.

Det er nemlig ikke bare insekter som trives i ustrigla miljø. Det samme gjør piggsvinet.

– Forskning, inkludert tidligere masteroppgaver fra våre studenter, viser at piggsvin liker seg i nærheten av skog og grøntmiljøer. Og de er ikke spesielt begeistret for hovedveier.

Piggsvinene trives i hager og områder hvor det er et variert miljø. Det aller beste er et mangfold av busker, trær, nedfallene greiner og steiner.

– Da har de fine steder å gjemme seg, samtidig som de finner mat, sier Steen. Piggsvin er et nyttedyr som blant annet spiser brunsnegl. Er du plaget av dem i hagen din, så kan du gjerne legge litt ekstra til rette for piggsvinet.

– De trives enda bedre om din og naboene sine hager er forbundet med hverandre via busker eller hekk, slik at de enkelt kan komme seg fra a til b.

Terrasser det er mulig å gjemme seg under bidrar også til å øke trivselsfaktoren.

– Piggsvinvennlige hager er også attraktive for andre dyr, legger han til.

– Som grevling. Og nei, den biter ikke til det knaser. Det er gammel overtro som vi kan legge død, først som sist.

Fuglene må overdøve byen

Ettersom solen stiger høyere på himmelen, øker den allerede heftige kvitringen i alle kjerr, busker og trær. Fuglesangen sprudler på alle kanter og kan være en intens vekkerklokke.


Svein Dale er professor i fuglelære. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

– Fugler er jo et hverdagslig innslag i et bybilde, sier NMBU-professor i fuglelære, Svein Dale.

I og med at de har mulighet til å komme seg raskt fra sted til sted, er de også raske med å kolonisere nye områder. Byene er intet unntak. Og byfugler vet å tilpasse seg. Om du synes de er plagsomme om morgenen, så er det neppe noen trøst at de er ekstra høylytte i urbane områder. Forskning viser at fuglene tilpasser seg bymiljøet ved å synge høyere.

– Mest sannsynlig fordi det er så mye annen støy der, sier han.  – De må skru opp volumet for å trenge gjennom støyen og bli hørt av sine artsfrender.

Det er mange av dem. Hvilke fugler hopper inn i hodet ditt når du tenker på den typiske byfuglen?

Bydue, garantert. Skjære muligens? Gråspurven som knepper i buskaset, og måkene som skriker langsmed bryggene. 

– Men det er betydelig flere fuglearter i norske byer enn de mest kjente, sier Dale og ramser opp:  

Tårnseiler, tyrkerdue, ringdue, flaggspett, linerle, kråke, kjøttmeis, blåmeis, gulsanger, munk, hagesanger, møller, tornsanger, taksvale, låvesvale, løvsanger, fuglekonge, spettmeis, gjerdesmett, stær, gråtrost, rødvingetrost, svarttrost, gråfluesnapper, svarthvit fluesnapper, rødstrupe, gråspurv, pilfink, bokfink, grønnfink, kjernebiter, stillits, grønnsisik.

Lista er enda lenger. Minst 70–80 fuglearter flyr innenfor norske bygrenser. Dale har forsket mye på urbane fugler, og særlig i Oslo-området.

– Generelt sett synker mangfoldet jo lenger inn i den urbane sonen du beveger deg, men det er fullt mulig å ha et rikt fugleliv alle steder i Oslo.

Grønne områder må beskyttes mot byutvikling

Dale understreker at det eneste som behøves for å opprettholde eller øke det biologiske mangfoldet av fugler i byområder, er grøntområder med i hvert fall noe naturlig skog.   

– Derfor bør store områder med naturlig vegetasjon beskyttes mot byutvikling. Der det er mulig bør størrelsen på byenes grøntområder økes, og en velstelt park kan med fordel erstattes med naturlig vegetasjon noen steder.

Flaggermus på loftet

Solen er i ferd med å gå ned, og skyggene vokser. Rundt en lyktestolpe flagrer det insekter, tiltrukket av lyset. Plutselig fyker det noe lynraskt ut av skyggene som plukker med seg en tussmørkesvermer og forsvinner ut i natten igjen. Der hvor det er insekter finner du også de som spiser dem, og i dette tilfellet var det en flaggermus.


Katrine Eldegard er forsker ved NMBU. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

– En typisk flaggermusart som finner seg til rette i urbane miljø, er nordflaggermus, sier forsker Katrine Eldegard.

Den trives i varierte miljø, fra skog og eng til elvedaler og fjell. I det moderne samfunn må byen gjøre nytte som jaktmiljø.

– De klarer å manøvrere innimellom bygninger, trær og andre hindringer byen kan tilby, sier hun.

Ellers liker flaggermus generelt grønne korridorer og ikke minst vannspeil. Sistnevnte er populære jaktmarker. Der er det mange insekter og lett å jakte. Nordflaggermus og dvergflaggermus er tilpasset bylivet og bruker byen som jaktområde. Nordflaggermus utnytter insekter rundt lyktestolper, men de fleste andre flaggermus unngår lyset. For de sistnevnte er det en ulempe at nattsvermere blir tiltrukket av gatelys.

– Deres jaktområder blir dermed fattigere, sier Eldegard.

I byen finner de også steder å sove. «Alle» nordmenn husker den kalde sommeren da det alltid regnet. Norske somre er ikke bestandig varme nok for flaggermus, noe som gjør at mange av dem sniker seg inn i våre boliger.

– Oppvarmede bygninger er populære, både som steder for å sove om dagen og yngle – såkalte ynglekolonier, sier Eldegard. 

Om vinteren kan bygninger med loft og hulrom også brukes til overvintre i, men det varierer mellom arter, og her vet forskerne svært lite. For de fleste artene i Norge har vi i dag ingen kunnskap om hvor de overvintrer. Eldegard er leder for et stort, nasjonalt forskningsprosjekt på flaggermus. Forskerne på prosjektet arbeider med å finne viktige leveområder og landskap for flaggermus i Sør-Norge.

– Mange av de norske flaggermusartene er rødlistet, og vi vet ikke nok om hvilke områder og landskap de foretrekker, sier hun.

Etter prosjektslutt håper hun å kunne komme med anbefalinger til forvaltningen om hvordan skog, bygninger og områder som flaggermusene foretrekker, bør forvaltes.

Ugle søker ledig bolig

Månen stiger på himmelen. I et almetre i Frognerparken sitter det en stoisk skygge som venter på at en uforsiktig mus skal vandre forbi. Ikke en eneste bevegelse avslører den der den går i ett med skyggene. Det rasler i søppelet ved en søppeldunk og plutselig slår kattugla ut med vingene og seiler ned i mørket.

– Ettersom noen av de mest tallrike dyrebestandene i en by gjerne er mus og rotter, så er ikke byen det verste stedet for en kattugle, sier Dale.

– De er imidlertid kresne på hvor de hekker, for de bygger ikke reir selv.

Egentlig foretrekker kattugla å hekke i hule trær, men i dagens moderne landskap er det en mangelvare.

– Egnede reirplasser er mangelvare for ugler, sier Dale.

– Vi bør derfor ta vare på gamle, hule trær. I tillegg finnes det egne fuglekasser for ugler som kan settes opp.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Bærekraftige byer og samfunn

Denne artikkelen er en del av en artikkelserie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Å utvikle byer og samfunn til å bli bærekraftige, inkluderende og trygge er et av FNs bærekraftmål. Gjennom å gjøre byene våre og samfunnene våre grønnere, smartere, åpnere og mer robuste, kan vi minimere vår påvirkning på miljøet og redusere våre avtrykk og vår belastning på naturen.

Annonse

Annonse