Før trodde vi at europeiske grevlinger (Meles meles) var så glade i beskytte sine egne områder at de ble fiendtlige når naboen kom på besøk. Det kan vise seg å ikke stemme helt. (Foto: Martin Prochazkacz / Shutterstock / NTB scanpix)
Grevlinger er ikke like gretne som vi trodde
– Grevlingers privatliv er nesten like vanskelig å forstå som menneskers, sier en som har forsket på dyrene i 25 år.
Grevlinger er sære dyr, både i utseende og oppførsel. Fra det vi vet om dem fra før, trives de best når de holder seg på et lite område sammen med sin egen lille familie.
Hvis andre grevlinger kommer inn på disse områdene, blir de i beste fall jaget vekk. Ofte får de også med seg noen ferske bitemerker som avskjedsgave.
Men nå viser det seg at de kraftige mårdyrene kanskje ikke er like nabofiendtlige som vi trodde, ifølge en ny studie fra Oxford University.
– Grevlingers privatliv er nesten like vanskelig å forstå som menneskers, men etter 25 år med arbeid nærmer vi oss nå en forståelse som både er fascinerende og nyttig, sier professor David Macdonald ved Oxford University i en pressemelding.
Han er en av forskerne bak studien, som har kartlagt livene til 32 europeiske grevlinger ved hjelp av små radiosendere og strategisk utplasserte mottakere.
Trives best i løvskogen
Mårdyret med det svarte og hvite hodet er et vanlig syn i store deler av Norge. De er blitt observert så langt nord som i Misvær i Bodø, ifølge Artsdatabanken. Men for det meste reiser de ikke lenger nordover enn Trøndelag.
De fleste av dem trives best i områder hvor det både er løvskog og åpne områder hvor de kan boltre seg. Men noen av dem slår seg også ned i byene, eller i områdene like rundt.
Grevlingen kan bli opptil 90 centimeter lang. Hannene veier mellom 9 og 17 kilo, mens hunnene veier litt mindre.
Vandrer utenfor eget territorium
Forskerne fulgte bevegelsene til grevlingene i 13 uker, og kom frem til at de ofte beveget seg inn i naboenes områder.
Og når de først hadde kommet seg inn i naboens område, ble de ikke jaget vekk. Ingen av grevlingene forskerne fulgte med på fikk ferske bitemerker i løpet av perioden, selv om de befant seg på samme sted som andre familier.
Ifølge forskerne ved Oxford University er dette bare første steg i en større og mer langvarig studie, som skal kartlegge måten grevlinger lever sine liv på.
De håper også at de skal kunne kaste lys over hvordan storfetuberkulose sprer seg i Irland og England, da grevlinger ofte kan være bærere av denne sykdommen.
Begraver kalver som er tre ganger større enn dem selv
Den europeiske grevlingen er ikke det eneste mårdyret vi fortsatt har mye å lære om. Tidligere i år skrev forskning.no om en amerikansk grevling som klarte å begrave et 22 kilo tungt kalvekadaver på under en uke.
Det har vært kjent at amerikanske grevlingene liker å grave ned små byttedyr. Men videoen som ble tatt opp av doktorgradsstudenten Evan Buechley er det første billedbeviset på de også kan gjøre det samme med dyr som er tre ganger tyngre enn dem selv.
Referanse:
Stephen A. Ellwood mfl. «An active-radio-frequency-identification system capable of identifying co-locations and social-structure: Validation with a wild free-ranging animal», Methods in Ecology and Evolution, 2017. doi: 10.1111/2041-210X.12839
