Denne blå fjellreven er en av tre rever som ble satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev, og deretter vandret til Helagsfjellet i Sverige. Det var et kjærkomment tilskudd til en svært innavlet fjellrevbestand. (Foto: Lars Liljemark / Länstyrelsen Jämtland)
Fjellrever på Sverige-tur sørger for mindre innavl
Det er ikke bare vi mennesker som drar til söta bror for å kose oss. Tre norske fjellrever har krysset grensen til Helagsfjellet i Sverige, funnet maker og paret seg.
De nye valpene tilfører friske gener til den innavlete fjellrevbestanden i området, hvor graden av innavl nå er halvert.
Fjellreven er en kritisk truet art både i Norge og i Sverige. En av grunnene er at revene lever i små, isolerte restbestander som er utsatt for innavl.
Innavlsdepresjon
Helagsbestanden i Sverige er et levende eksempel på hvordan innavl påvirker en bestand. På begynnelsen av 2000-tallet stammet den genetiske variasjonen hos fjellrevene på Helagsfjellet fra bare fem individer.
Uten kontakt med andre fjellrevbestander økte graden av innavl raskt, og ni år etter tilsvarte slektskapet parring mellom halvsøsken. Mangelen på genetisk variasjon førte til innavlsdepresjon, der innavlede individer hadde lavere overlevelse og fikk færre valper.
Blåe rever blir redningen
I 2010 dukket det plutselig opp en blå hannrev i fjellet. Siden Helagsbestanden bare besto av hvite rever, måtte denne blå være en innvandrer. Fjellreven finnes nemlig i to ulike fargevarianter, hvit og blå. På samme måte som brun øyefarge dominerer over blå øyne hos mennesker, gjør den blå varianten seg gjeldende foran den hvite hos fjellreven. Og fargen er arvelig.
Kort tid etter kom det til ytterligere to hanner, en hvit og en blå.
Det viste seg at de tre nykommerne var satt ut fra Avlsstasjonen for fjellrev i Snøhetta i oktober 2009, og de to blårevene var brødre. Alle tre vandret deretter de 250 kilometerne til Helags, etablerte seg med make og fikk valper. I dag er Helagsbestanden nesten fordoblet, og graden av innavl i bestanden er nær halvert.
Genetisk redning
Ikke bare var dette et kjærkomment tilskudd til Helagsbestanden, det gav også forskerne en unik anledning til å studere hvilken betydning tilførsel av nye gener har i en innavlet bestand. På fagspråket heter fenomenet genetic rescue.
Dette har tidligere vært dokumentert hos dyr i fangenskap, men i liten grad i ville bestander.
– Vår studie viser at tilførsel av nye gener fra bare få individer kan ha særdeles positive effekter, som både gir mer robuste individer og økt bestandsvekst, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i NINA. Etter at disse tre hannene kom til Helags og tilførte friske gener til bestanden er valpedødeligheten halvert og det på usedvanlig kort tid.
Et kontroversielt bevaringstiltak
Likevel er genetic rescue som bevaringstiltak, det vil si tilførsel eller utsetting av ubeslektede individer i en innavlet bestand, et debattert tema.
– Selv om den positive effekten mot innavlsdepresjon er udiskutabel, kan det å sette ut individer fra andre bestander ha negative effekter. Spredning av sykdom eller negativ påvirkning av lokale tilpasninger kan skje hvis de utsatte individene har en helt annen genetisk bakgrunn en den lokale bestanden, forklarer Flagstad.
– Men for fjellrevbestanden i Helags, der de ubeslektede revene har sitt opphav i avlsprogrammet, er det liten grunn til å frykte negative effekter. Alle revene i avlsprogrammet har samme genetiske bakgrunn fra den skandinaviske bestanden av ville fjellrever, der også Helagsbestanden har sitt opphav, avslutter Flagstad.
Referanse:
M. Hasselgren: Genetic rescue in an inbred Arctic fox (Vulpes lagopus) population. Proceedings. Biological Science. 2018. DOI: 10.1098/rspb.2017.2814. Sammendrag.
