Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
– I årene som kommer, er vi nødt til å forberede oss på faren for flere oversvømmelser på grunn av mer og voldsommere nedbør, sier forsker.

Seks ting du kan gjøre for å forberede hagen på styrtregn i sommer

For å unngå oversvømmelse i hagen etter kraftige regnskyll er det en ting som gjelder: Gjør det samme som naturen.

13.5 2018 05:00

Den kalde vinteren har sluppet taket, dagene blir lengre og blomster og planter begynner igjen å sette farge på omgivelsene. Endelig er det vår, og sommeren er rett rundt hjørnet. 

Men en varmere årstid byr også på utfordringer: I hele vinter har snøen lavet ned og nå smelter den. I tillegg har regnet meldt sin ankomst. Det kan være dårlig nytt for hagen din.

Hvordan kan du sikre at hagen og huset ikke tar skade av alt vannet? Og hvordan kan du bruke overskuddsvannet som ressurs?

Landskapsarkitekt og forsker ved NMBU, Ingrid Merete Ødegård, er ekspert på hvordan overvann håndteres på best mulig måte både på privat og offentlig grunn.

– I årene som kommer, er vi nødt til å forberede oss på faren for flere oversvømmelser på grunn av mer og voldsommere nedbør, sier Ødegård.

Som følger av klimaendringene vil det styrtregne oftere og kraftigere i framtiden, ifølge rapporten Klima i Norge 2100. Men også i dag skaper kraftige regnskyll utfordringer, og i juli er det høysesong for styrtregn:

– Problemet er at avløpssystemene, som tradisjonelt har sørget for å ta unna vannet, ikke er dimensjonerte til å ta seg av de største regnskyllene som vi har i dag. Det er derfor nødvendig å tenke nytt for å unngå kostbare skader på hager og anlegg, sier hun. 

Sammen med kolleger på Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU forsker Ødegård på ulike tiltak som bidrar til å redusere problemer med oversvømmelser og flom og ser at mange av de samme løsningene kan brukes i private hager som i offentlige parker og anlegg.

Her er Ødegårds tips:

1. Led vannet vekk fra rørsystemene

Umiddelbart kan dette høres ulogisk ut. Rørene, som ligger som sammenhengende strukturer under bakken, har tradisjonelt vært det mest effektive systemet for å lede vannet bort fra overflaten, ned i bakken og ut til bekker, elver og vassdrag.

Men problemet er at rørene ikke lenger har kapasitet til å håndtere de store vannmassene på en og samme tid. Løsningen, ifølge forskerne, er derfor å sørge for at vannet forsinkes og holdes tilbake på stedet der nedbøren faller. På fagspråket heter dette lokal overvannsdisponering (LOD).  

– Hadde avløpssystemene tatt seg av alt vannet med en gang, hadde vi ikke hatt noe problemer med oversvømmelser, men slik er det jo ikke, poengterer Ødegård.

Så hvordan kan vannet ledes bort?

Landskapsarkitekten peker på et effektivt tiltak:

– Taknedløp med utkaster er en enkel løsning for å unngå at vannet fosser direkte ned i infrastrukturen under bakken, sier hun.


Dette taknedløpet fører vannet til overflaten hvor en del av det trenges ned i gresset. Ved større mengder vann renner det videre nedover til et regnbed som ligger nedsunket i bakken lenger ned i hagen. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)

2. Forsink vannet på overflaten


Grønne grøfter kan ta mange former, de kan være kledt med gress eller ulike stauder og kan variere i bredde og dybde etter behov. (Foto: Ingrid Merete Ødegård)

Dersom det er mye vann, er det altså viktig at vannet holdes igjen på overflaten, slik at det tar lengre tid før det går ned i avløpssystemene, forklarer Ødegård.

Men heller ikke gressplena kan ta imot alt vannet når regnskyllet blir kraftigere. Da kan grønne grøfter være et godt tillegg:

– Grønne grøfter forsinker vannet ved at vannet ledes åpent oppå bakken dit man ønsker, forklarer hun.

Denne typen grøfter er også kledt med vegetasjon, som gjør at vannet trenger ned i grunnen samtidig som det ledes i den retning vi vil. Vegetasjonen gjør at vannet bremser opp i hastighet enn om det rant i en glatt kanal.

– Grønne grøfter er et eksempel på et tiltak som er direkte inspirert av naturen, fastslår Ødegård.

3. Bruk vannet som ressurs

I stedet for at alt vannet fra taknedløpet renner ned i bakken, er det også et fint alternativ å samle det i en tank som er koblet på taknedløpet, forteller landskapsarkitekten. Da er det gode muligheter til å bruke vannet når regnet gir seg og sola begynner å steke:

– Vannet i tanken kan benyttes til å vanne plena eller spyle sykkelen når den har vært ute i gjørma, foreslår Ødegård.

Men også plantene kan benytte seg av vannet. Såkalte regnbed er utviklet nettopp med tanke på å bruke regnet som ressurs. I denne typen bed, som er senket ned under bakkenivå, samles vannet og trenger inn i vegetasjonen som bruker det til å spire og gro.

– Bedet bidrar til at overvannet infiltreres og fordrøyes ved at det foregår naturlige biologiske prosesser i grunnen, forklarer hun.

– Det som er så fint med denne typen tiltak er at det i tillegg til å ta seg av vannet, også er en ressurs for opplevelser og biologisk mangfold. Vi vet at denne typen åpne løsninger bidrar til økt trivsel for folk, sier Ødegård.

– I byene er det ofte rekreasjonsområder med innslag av vann og variert vegetasjon som er de mest populære, legger hun til.


Nedsenkninger i landskapet er en av nøkkeltiltakene for å unngå oversvømmelser i hager og offentlige anlegg ved store regnskyll. Også naturen løser problemet på denne måten, i form av bekker og pytter. (Foto: Ingrid Merete Ødegård)

4. Velg planter som tåler både vann og tørke

– Planter har ulike krav til fuktighet, og man må passe på å velge arter som er tilpasset miljøet de skal vokse i, sier planteforsker ved NMBU Eva Vike.

En del arter er tilpasset fuktige forhold og kan overleve korte perioder med stående vann, men også perioder med tørke.

Stauder som hestemynte, daglilje, duehode, kransveronika og mjødurt, eller busker som svartsurbær, krossved og praktgullbusk er eksempler på arter som kan prøves. Alle disse artene kan vokse i regnbed og områder som kan bidra til å ta unna overvannet.

– Men vi har lite erfaring med bruk av planter under slike forhold i norsk klima, så man må prøve seg litt fram, påpeker hun.

Forskerkollega i plantevitenskap, Line Rosef, viser på sin side til arter som liker å stå i sump, det vil si jevnt våte forhold med lavt oksygeninnhold.

– Dette gjelder for eksempel sverdlilje og kattehale, som er arter som vokser naturlig i norsk natur. Det samme gjelder treet svartor som kan vokse under våte forhold, forteller hun.

Ifølge de to forskerne bør arter som vil ha tørre forhold plantes på toppen av skråninger, øverst i regnbedet og på steder der vannet renner fort unna, altså veldrenerte forhold. Sumpplantene egner seg i de aller våteste områdene på tomta.


Parken på Campus Ås på NMBU brukes som et landskapslaboratorium hvor tiltak for å håndtere overvannsproblemer testes og utvikles. Regnbedet på bildet er en del av prosjektet. (Foto: Håkon Sparre / NMBU)

5. Unngå harde flater

For å kunne håndtere vannet på overflaten er det altså generelt et viktig prinsipp at vannet skal følge sitt naturlige kretsløp: i naturen fordeles vannet utover i landskapet ved at vannet trenger ned i grunnen der det treffer bakken, og overskuddet føres ned i bekker, pytter og andre nedsenkninger i landskapet. Planter og annen vegetasjon tar opp vannet som en del av den naturlige syklusen.  

Harde flater, som for eksempel asfalt, tett brostein og betongstein, hindrer vannet i å trenge ned i grunnen. De fører i stedet til at vannet renner hurtig og i store mengder på overflaten, og er med på å forårsake oversvømmelser og flom. Ifølge landskapsarkitekten bør derfor harde flater erstattes av dekker som tillater vannet å trenge igjennom:

– Hvis det er ønskelig å ha et fast dekke hvor det er enkelt å trille en barnevogn eller parkere bilen, kan dette løses på flere måter, forteller Ødegård.

Du kan for eksempel legge brostein eller spesialstein i betong med store fuger, det vil si med stort mellomrom mellom hver stein, som gjør at vannet renner igjennom.


Gressarmeringsstein er blitt et populært alternativ til tette flater. Denne typen stein er utformet med et hulrom som kan fylles med grus eller jord og tilsåes med gress. (Foto: Ove Steinar Grande)

6. Grønne tak

Men i byene er ikke hager like utbredt. Der har derimot grønne tak gjort sin inntreden, og vil spille en stadig større rolle for å unngå oversvømmelser, ifølge Ødegård.

Grønne tak kan også egne seg for eneboliger:

– Dersom taket på huset, garasjen eller lekestua har en helning på 30 grader eller mindre, så er det uproblematisk å anlegge grønne tak, forteller hun.

De enkleste og tynneste grønne takene som er tilgjengelige, såkalte sedumtak eller bergknapp, veier omtrent det samme som takstein, selv når de er fulle av vann.

– Men det er likevel lurt å sjekke med leverandøren av slike tak før man går fullt i gang med et slikt prosjekt, sier hun.

– Og selvfølgelig, sjekk om konstruksjonen tåler vekta av det grønne taket, legger hun til.

Også på balkonger er det mye som kan gjøres for å fange opp regnvann:

– Planter, blomster og dyrkingskasser på balkongen bidrar dessuten også med estetiske opplevelser som ikke skal undervurderes, spesielt i tettbygde områder som i byen hvor det kan være mye asfalt, sier Ødegård.


På NMBU gjennomføres det forsøk på sedumtak. Prosjektet Landskapslaboratoriet benytter seg av områder på hele Ås Campus til å videreutvikle løsninger for overvannshåndtering. (Foto: Tove Rømo Grande / NMBU)

Ta hensyn til naboen

Kanskje bor du øverst i et boligfelt og har lite problemer med overvann fordi vannet som kjent renner nedover. Men da kan det være greit å ha i mente at naboene lenger ned er de som må ta seg av det oppsamlede vannet som kommer i strie strømmer fra asfalterte og brosteinlagte gårdsplasser lenger opp.

– Det kan være fin naboskikk å tenke på at tiltakene som er nevnt her også kan bidra til at naboen får litt mindre vann å håndtere, sier Ødegård.

Referanser:

Overvann som ressurs. Rapport fra asplan viak. (2016) [pdf.]

Grønne tak. Resultater fra et kunnskapsinnhentingsprosjekt. Rapport fra Sintef. (2012) [pdf.]

Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report no. 2/2015. [pdf.]

 

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Arter som tåler perioder med stående vann og perioder med tørke

Stauder:

Chelone obliqua - duehode

Hemerocallis - daglilje

Liatris spicata - akssøyleblomst

Monarda didyma – hestemynte

Symphiotrichum novae-angliae - kleimeaster

Veronicastrum virginicum - kransveronika

Norske arter:

Caltha palustris – soleiehov/bekkeblom

Luzula sylvatica - storfrytle

Lythrum salicaria - kattehale

Filipendula ulmaria - mjødurt

Iris pseudacorus – sverdiris/sverdlilje

Matteuccia struthiopteris - strutseveng

Busker:

Aronia melanocarpa - svartsurbær

Forsythia x intermedia - praktgullbusk

Ilex verticillata - korallkristtorn

Physocarpus opulifolius - solblærespirea

Viburnum opulus – krossved*

Trær:

Acer negundo -asklønn

Acer rubrum - rødlønn

Alnus glutinosa – svartor*

*norske arter

Annonse

Annonse