Oversvømte jorder gir store økonomiske tap for bonden. Men det er mulig å unngå mindre flommer med relativt enkle tiltak, mener forsker. (Foto: Anne Falk Ødegaard)
Mindre flommer kan forebygges med god planlegging
Det er en rekke ting vi kan gjøre for å forebygge mindre flomepisoder, mener forsker.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
– Jeg tror at mange flomepisoder kunne vært forebygget. Ikke de store flommene, for de små tiltakene vi snakker om fanger ikke opp de største mengdene med vann. Men jeg tror vi kunne ha unngått en del av de mindre flomepisodene.
Det sier Jannes Stolte, avdelingsleder for jordressurser og arealbruk i NIBIO. Han har jobbet med flomforebygging i mange år.
– Når det gjelder forebygging av flom, kan mange små handlinger ha stor effekt, men det er ofte vanskelig å sette inn tiltak når mange interessenter skal bli enige først, sier Stolte.
Små skreddersydde tiltak
Grønne tak absorberer mye vann og kan bidra til å dempe flomtoppen og belastningen på avløpsnettet i urbane områder. Her fra Helsfyr i Oslo. (Foto: Hans Martin Hanslin)
Det er mange små tiltak som kan hjelpe for å dempe flom. Trær langs kanten av elver kan bremse vannet når det stiger, samtidig som planterøttene holder jorda på plass.
Gresskledde vannveier er et annet alternativ. Det kan være grøfter med gress i eller områder med gress på et jorde.
Jannes Stolte er avdelingsleder for jordressurser og arealbruk i NIBIO. (Foto: Morten Günther)
Formålet er å forsinke vannet og gjerne lede det til en dam som kan lagre vann i perioder med mye regn.
– Vi må prøve å dempe flomtoppen i nedbørsfeltet. Vannet skal bort, men ikke med en gang, sier Stolte.
Det er en stor utfordring å holde tilbake vann og avlaste avløpsnettet.
Flere kommuner oppfordrer innbyggerne til å koble takrenner fra avløpsnettet og lede vann inn i egne hager, der kan det for eksempel brukes til å vanne blomsterarter som tåler mye vann.
Regnbed er et blomsterbed som kan motta vann fra for eksempel tak. (Foto: Bent Christen Braskerud)
Grønne tak i byen kan også bidra til å avlaste trykket på avløpsnettet siden en del vann lagres i vegetasjonen på taket. Mindre dammer i skogsområder eller parker kan lagre vann slik at det tarlengre tid før det renner ut på jorder eller i bebygde strøk.
Stolte understreker at den største utfordringen er å få til en skreddersydd tilnærming i hvert enkelt nedbørsfelt.
– Vi kan ikke lage generell plan. Noen steder er det høye fjell og en bratt smal dal, andre steder er det slakt terreng. Det påvirker vannmassene og krever ulike tiltak.
Rammene for vår forvaltning av vann, er lagt av vanndirektivet som er et EU-direktiv som er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet har fokus på vannforekomstene, deres tilhørende nedbørfelt og hvilke aktiviteter innenfor nedbørfeltet som påvirker vannkvaliteten. For å kunne gjennomføre helhetlige tiltak i vassdragene er Norge inndelt i 11 vannregionmyndigheter som har ansvar for 16 vannregioner. Vannregionene er igjen inndelt i 105 vannområder etter nedbørsfelt.
De fleste vannområdene går på tvers av kommunegrenser. Vannforvaltningen følger nedbørfeltenes grenser, og ser elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i sammenheng. Vannområdene strekker seg derfor mange steder på tvers av kommune-, fylkes- eller landegrenser. Vannutvalgene skal sikre lokal forankring og kunnskap og foreslå lokale miljøtiltak.
– Den største utfordringen er hvordan Norge er organisert når det gjelder hydrologi. Vi har vannområder, men disse består stort sett bare av noen få personer, og de har ingen myndighet. De må bli enige med alle kommunene i vannområdet før tiltak kan iverksettes, sier Stolte. Selv kommer han fra Nederland, der kampen mot vannet er livsnødvendig.
– I Nederland ble det første vannområdet etablert allerede i 1255. Nederland ville ikke eksistert hvis man ikke hadde samarbeidet mot vannet. Vannområdene har myndighet til å sette inn tiltak. Det er store organisasjoner med egne forskningsavdelinger, sier Stolte.
– I Norge mangler det en regional myndighet som kan bestemme tiltak. Hvis man for eksempel har fire-fem kommuner i et nedbørsfelt, så blir det vanskelig å bli enige.
Det er ikke alltid like enkelt. For eksempel kan det hende at en kommune som ligger i høyt terreng, ikke vil sette inn tiltak fordi deres kommune ikke har problemer med flom. Utfordringen er at det er i dette området tiltakene må utføres for å unngå flom i nabokommunen, som ligger lenger nede i dalen og elveleiet.
Stolte etterlyser samtidig større fokus på faglig samarbeid.
Annonse
– Det er selvfølgelig også en faglig utfordring å finne riktige tiltak. Vi trenger mer fagkompetanse, testing av tiltak og analyser av ulike hendelsesforløp. Vi har allerede et inntrykk av hva slags tiltak som fungerer, men det er fortsatt mange spørsmål. Jeg ønsker meg mer samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer.
Etter en snørik vinter over store deler av landet er det mange som nå er nervøse for smeltevannet. Stolte sier at mye snø ikke trenger å være ensbetydende med flom. Det kommer an på hvor raskt snøen smelter.
– Det er ikke lett å forutsi når det blir flom. Vi hadde målinger i et forsøksfelt vinteren 2009-10. Da var det mye snø, men den smeltet langsomt, og det ble aldri noe flom. I 2015 hadde vi lite snø, men det ble likevel flom fordi smeltingen gikk fort, og i tillegg var det mye nedbør. Det verste er hvis vi får rask temperaturstigning kombinert med regn.
