Du har kanskje lest om hvor raskt Kina bygger ut solkraft og vindkraft? Likevel er det vann som er den største fornybare energikilden i Kina, større enn vind og sol til sammen. Kina er faktisk verdens største produsent av vannkraft og fortsatt investerer landet mye det.

De siste årene er kraftselskapene der pålagt å ta miljøhensyn, både når de bygger nytt og når de oppgraderer eldre vannkraftverk. Mange steder har utbyggerne også fått krav om å sørge for gode forhold for fisken.

Her har Norge mye ekspertise.

– Vi ser at miljøhensyn er kommet mye sterkere inn i utbyggingsprosjektene. Kraftselskapene får krav om å tilrettelegge for fiskebestanden og å sørge for at driften av kraftverket er miljøtilpasset. Da håper vi at en håndbok kan være et nyttig verktøy for å få til miljøtilpasset vannkraft, sier forsker Atle Harby i Sintef, som har skrevet en håndbok sammen med forsker Torbjørn Forseth ved NINA.

• Les også: Hva skjer med fisken når innsjøer brukes som kraftmagasiner?

Riktig tiltak kan gi mer laks og kraft

I over ti år har de to sammen med kolleger ved Sintef, NINA, NTNU og UNI Miljø forsket på hvordan laksen kan trives i et vassdrag samtidig som kraftselskapene kan produsere lønnsomt. De har funnet at bedre levevilkår for laksen i mange tilfeller kan kombineres med høyere produksjon av kraft. Nøkkelen ligger i hvordan hvert enkelt tiltak i vassdraget er utformet og hvordan vann fra dam og kraftverk blir fordelt.

For å gjøre forskningsresultatene tilgjengelige for kraftbransjen ble gode råd samlet i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». Den ble gitt ut høsten 2013 og er tatt i bruk i Norge. Den er tidligere oversatt til engelsk, noe som har vakt betydelig interesse internasjonalt.

Og nå altså oversatt til kinesisk.

Fungerer også for andre arter

Kontakten med kinesiske forskere ble etablert for åtte–ti år siden, spesielt ved Institute for Water Resources and Hydropower Research (IWHR),  North China University for Water Resources and Electric Power og Universitetet i Tsinghua.

Trondheimsforskerne etablerte et nytt samarbeid med kinesiske forskere på de to områdene miljødesign av vassdrag og balansekraft. Det siste går ut på at vannkraft balanserer andre fornybare energikilder som sol og vind. Samarbeidet førte til flere seminarer, møter og felles publisering av forskningsartikler.

Ikke bare for laksen

Det er ikke atlantisk laks i Kina, men de fleste metoder og modeller beskrevet i håndboka fungerer også for andre arter.

– Det kom fort noen språkmessige barrierer. Noen er vel bevandret i engelsk, men på langt nær alle. Det gjelder både i forskningsmiljøene og i forvaltningen. Da foreslo kineserne at de oversatte håndboka til kinesisk, sier Harby.

Kineserne fikk rettigheter til å lage en kinesisk versjon av teksten og å bruke figurene og bildene i håndboka. Etter en lang prosess kom boken fra trykkeriet på slutten av  2017.

• Les også: Leter etter smarte løsninger for fornybar energi

Internasjonal kunnskap

Miljødesignhåndboka er spredt i forskningsmiljøer og forvaltning internasjonalt både i EU og i Nord-Amerika og EU. I fjor holdt de norske forskerne kurs i miljødesign av vassdrag i Romania.

I Norge har boka fått ny aktualitet i forbindelse med de mange revisjonene av konsesjonsvilkårene for eldre vannkraftverk. Bruk av miljødesign kan da bidra til bedre forhold for fisk og samtidig opprettholde kraftproduksjonen.

Håndboka har to hoveddeler som beskriver hvordan man kan stille en diagnose for vassdraget og hva slags designløsninger utbyggeren kan bruke.

Referanse:

Torbjørn Forseth og Atle Harby (red): Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag. Center for Environmental Design of Renewable Energy. 2017