Denne satellitten skal fange opp signaler fra navigasjonsradarer for å gi norske myndigheter enda bedre oversikt over skipstrafikk i norske farvann. (Foto: FFI, UTIAS/SFL, ESA/NASA)
Norsk romteknologi skal avsløre skip med uærlige hensikter
Ikke alle skip som seiler langs Norges kyst har ærlige hensikter. I årene som kommer skal ny, norsk romteknologi gjøre det lettere å ha kontroll med hva som skjer i norske farvann.
AISSat-1, Norges første nasjonale mikrosatellitt, ble skutt opp 12. juli 2010 fra India. Den er seks kilo tung og måler 20x20x20 cm.
AISSat-1 skulle demonstrere at det er mulig å motta AIS fra rommet, og gi norske brukere en helt ny og bedre oversikt over skipstrafikken. Den er fortsatt operativ, snart 8 år etter.
Tvillingsatellitten AISSat-2 ble skutt opp 8. juli 2014, og bidro til enda hyppigere oppdateringer fra de norske havområdene. AISSat-3 gikk dessverre tapt i en oppskyting fra Russland i november 2017.
NorSat-1 og -2 ble skutt opp sommeren 2017. I tillegg til mer avanserte AIS-mottakere, har de med seg andre nyttelaster. NorSat-1 har sensorer for måling av solstråling og elektrisk ladde partikler. NorSat-2 tester ut VDES – en ny internasjonal standard for toveis kommunikasjon til havs.
NorSat-3 skal etter planen skytes opp i 2019, og utstyres med AIS-mottaker og navigasjonsradardetektor.
I 2021 står NorSat-4 for tur. Denne vil utstyres med både AIS-mottaker og elektrooptisk kamera, noe som ytterligere vil forsterke oversikten over det maritime trafikkbildet. Satellitten er ennå ikke finansiert.
600 kilometer over jorden fyker en seks kilo tung boks av gårde i 27 000 kilometer i timen. 15 ganger i døgnet flyr den over Barentshavet og sender meldinger om ting den ser ned til bakkestasjoner på Svalbard og i Vardø.
Den lille boksen heter AISSat-1 og var Norges aller første mikrosatellitt da den ble skutt opp fra India i 2010. I dag har Norge fire operative mikrosatellitter. Nå er to nye underveis.
Et øye i verdensrommet
AISSat-1 ble laget for å fange opp såkalte AIS-signaler fra skip.
AIS er et internasjonalt automatisk identifiseringssystem. Alle skip over 300 tonn er pålagt å ha en AIS-sender om bord. Senderen gir fra seg informasjon om fartøyets identitet, posisjon, kurs og fart. Dette kan plottes inn på et elektronisk kart eller på radarskjermen til skip i nærheten. Systemet er viktig både for sikkerheten til sjøs og for overvåking av skipstrafikk.
Forsker Eirik Grimstvedt jobber med en prototype av radardetektoren som skal være nyttelast på NorSat-3. (Foto: FFI)
Kystverket har AIS-mottagere langs hele kysten, men disse har en rekkevidde på bare 30–40 nautiske mil. Mikrosatellitten AISSat-1 ble utviklet for å fange opp de signalene som mottagerne langs kysten ikke får inn.
– AISsat-1 skulle demonstrere at det er mulig å motta AIS fra rommet. Satellitten var så vellykket at den siden dag én har fungert som en operativ satellitt, forteller Richard B. Olsen. Han leder FFIs arbeid med mikrosatellitter.
Både Kystverket, Forsvaret, Fiskeridirektoratet og Hovedredningssentralen får nyttig informasjon fra AIS-satellittene.
Problemet med AIS er at det ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av skipstrafikken. Mange skip har ikke krav om å bruke AIS, det kan være feil på utstyret, eller signalene kan bli bevisst manipulert, for eksempel ved at skip slår av AIS-senderne sine.
FFI foreslo allerede i 2001 en mikrosatellitt utstyrt med en navigasjonsradardetektor (NRD). Alle skip over 300 tonn er nemlig pålagt å bruke navigasjonsradar.
– Ved å fange opp signaler fra navigasjonsradaren og sammenstille disse med AIS-data, kan vi få et enda bedre trafikkbilde, sier Olsen.
– Det vil for eksempel være mulig å finne skip som sender ut navigasjonsradarsignaler, men som har slått av AIS-senderen, slik at disse kan sjekkes nærmere.
I 2019 skal FFI i samarbeid med Kystverket og Norsk Romsenter sende opp en ny mikrosatellitt, NorSat-3, utstyr med navigasjonsradardetektor i tillegg til AIS-mottager.
Her er mikrosatellittene Norge har tatt i bruk eller skal skyte opp de nærmeste årene. De to til venstre, AIS og NorSat-2 er allerede i bane. NorSat-3 kommer i 2019. De to til venstre er fortsatt under planlegging, men hvis finansieringen går i orden, skytes NorSat-4 opp allerede i 2021. (Foto: FFI)
Annonse
Enda en ny satellitt
Allerede i 2021 kan neste kapittel i det norske mikrosatellitteventyret bli skrevet. Da skal NorSat-4 etter planen til værs. Den vil bruke et optisk kamera for å gi et enda mer komplett bilde av trafikken til havs.
NorSat-4 vil veie rundt 20 kilo, og vil ha et kamera som kan finne fartøy som er cirka 30 meter eller større. Hvert bilde vil dekke cirka 10 000 kvadratkilometer. Kameraet vil håndtere både mørketid og dårlige lysforhold, forsikrer Olsen.
– At satellitten er 100 prosent norsk, gjør dessuten at vi har full kontroll med hvor kameraet peker og hvilke områder vi følger med på.
FFI har fått muntlig tilsagn fra Forsvarsdepartementet på å bygge nyttelasten til NorSat-4 og er i forhandlinger med Norsk Romsenter.
– Vi er ikke helt i mål med finansieringen, men målet er oppskyting i 2021, sier Olsen.
På sikt er målet for Norge også å utvikle en mikrosatellitt med såkalt SAR (Syntetisk apertur radar), som vil kunne gi detaljerte bilder av havoverflate og skipstrafikk uavhengig av lys- og værforhold.
