Naturen prøver å stå imot i genetisk påvirkning. Men det klarer den ikke dersom oppdrettslaks finner veien til villfiskens gyteplass og innblandingen blir for høy, viser ny forskning. (Foto: Robert F. Bukaty / AP Photo / NTB Scanpix)
Rømt oppdrettslaks kan utslette villaksen
Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene.
– Naturen vil aldri klare å motstå de genetiske endringene som kan skje som følge av innkrysning av rømt oppdrettslaks. Men den kan komme et stykke på vei, sier Kevin Glover.
Han har ledet arbeidet med å utvikle en ny modell som viser hvordan de genetiske egenskapene til villaksstammene blir påvirket av rømt oppdrettslaks.
Oppdretts- og villaks er genetisk forskjellige
Selv om oppdrettslaks stammer fra villaks, er den nå genetisk forskjellig fra villfisken. Gjennom verdens mest effektive og målrettede avlsprogram for fisk har det i løpet av cirka 12–15 generasjoner blitt store endringer i artens gener.
– Avlsprogrammet i Norge har vært så effektivt at vi ser store forskjeller på oppdretts- og villaks når vi gjennomfører eksperimentelle forsøk. Avkom fra oppdrettslaks blir vanligvis to til fire ganger større enn avkom fra villaks i et oppdrettsmiljø. Prisen for framgangen i produksjonsegenskaper er dårligere overlevelse i naturen, forteller Glover.
I alle forsøk der forskerne har studert avkom fra oppdrettslaks, eller avkom fra krysninger mellom oppdretts- og villaks, viser resultatene at disse har lavere overlevelse i naturen enn avkom fra vill laks.
– Når rømt oppdrettslaks gyter sammen med villfisk, får det konsekvenser for hvilke genetiske egenskaper avkommet får og hva som skjer med bestanden. Vår modell benytter disse empiriske verdiene til å «se inn i framtiden», forteller Glover.
Han legger til at det er viktig å være klar over at selv om modellen er den mest avanserte og komplette på konsekvenser av innkrysning av rømt laks, er det knyttet en viss grad av usikkerhet til alle modeller.
Oppdrettsgener påvirker antall smolt
For at oppdrettsfisk skal påvirke genene til villaksen, må rømt oppdrettsfisk finne veien til villfiskens gyteplass. Hvor mye oppdrettsfisk som gyter sammen med den ville laksen, avgjør hvor stor påvirkningen blir.
– Dersom forekomst av oppdrettslaks på gyteplassene er lav til moderat, det vil si mellom fem til ti prosent, viser modellen små endringer i livshistorie og alderssammensetning i løpet av 50 år. Er den høyere, viser modellen tydelige endringer i den ville bestanden, sier Glover.
En høy innblanding vil påvirke flere av fiskens egenskaper over en periode på 50 år. Antall smolt som blir produsert i elven påvirkes, det samme gjør antall voksen fisk som vandrer tilbake fra havet og størrelsen ved alder for kjønnsmodning blir endret.
Naturen prøver å rydde opp
Naturen greier likevel å rydde opp i de endrede genene gjennom naturlig seleksjon. Det vil altså si at avkommet fra oppdrettslaks dør ut, fordi de ikke er like tilpasningsdyktige som avkommet fra villaksen.
Forskningen til Glover og kollegene viser at denne opprydningen tar like lang tid som det har tatt å påføre endringene i den ville laksebestanden.
– Naturen klarer likevel ikke å rydde opp i alle endringene, og vi vil aldri få tilbake den genetiske sammensetningen som var i den opprinnelige bestanden, advarer Glover.
For stor innblanding kan utrydde villaksen
Modellen indikerer at naturen ikke klarer å stå imot påvirkningen dersom innblandingen av oppdrettslaks på gyteplassene blir for høy. Ved 50 prosent innblanding på gyteplassene vil bestanden bli utryddet innen 200 år, ifølge modellen.
– Det viser at når innblandingen blir stor nok, så klarer ikke naturen å motvirke den ekstreme situasjonen, forklarer Glover.
Det er viktig å merke seg at oppdrettslaks er gitt en gjennomsnittlig gytesuksess i modellen på 17,5 prosent i forhold til vill laks. Det betyr at i snitt får 17,5 prosent av den rømte oppdrettsfisken gyte.
Dette er basert på empiriske data fra gyteforsøk, men vil variere i tid og rom. De genetiske forskjellene mellom oppdretts- og villaks i modellen er hentet fra tidligere publiserte resultater, også disse kan variere i tid og rom.
– Ut fra all tilgjengelig kunnskap om genetisk påvirkning på villaks er rømt fisk på gyteplassene negativt, resultatene fra modellen støtter opp om det. Jo mindre rømt laks på gyteplassene, jo mindre er sannsynligheten for at vi vil se negative konsekvenser på den ville bestanden. Det er et av hovedbudskapene fra publikasjonen, sier Glover.
Prosjektet er en del av INTERACT som er finansiert av Forskningsrådet.
Referanser:
Castellani, M. m.fl: Modeling fitness changes in wild Atlantic salmon populations faced by spawning intrusion of domesticated escapees. Evolutionary Applications. (2018) DOI: https://doi.org/10.1111/eva.12615
Glover, K.A. m.fl: Half a century of genetic interaction between farmed and wild Atlantic salmon: Status of knowledge and unanswered questions. Fish and Fisheries. (2017) DOI: https://doi.org/10.1111/faf.12214
