Når hakkespetten dundrer nebbet mot et tre, får hjernen inne i det lille fuglekraniet støt som tilsvarer godt over 1000 ganger tyngdekrafta. Bare en tidel av dette ville gitt et menneske kraftig hjernerystelse.

Så hvorfor får ikke fuglen det?

Spørsmålet har avstedkommet en god del forskning på støtdempende anatomi, og resultert i gode ideer til støtfanger-teknologi.

Men nå lurer forskere fra Boston University på om vi rett og slett har stilt feil spørsmål. For er vi nå så sikre på at hakkespetten ikke får hjernerystelse?

Etter å ha kikket på et utvalg fuglehjerner på sprit, heller forskerne litt mot det motsatte.

Tau-proteiner

Peter Cummings og kollegaene hans kikket etter såkalte tau-proteiner i hjerner fra både hakkespetter og ikke-hakkende rødvingetrupialer, bevart i spritsamlingen til Field Museum og Harvard Museum of Natural History.

Tau-proteiner finnes naturlig i hjernen og hjelper til med å beskytte nevronene. Men det skal ikke være for mye av dem. Da hemmer de i stedet kommunikasjonen mellom hjernecellene.

• Les mer om tau-proteiner og Alzheimers sykdom

Når hjernen til et menneske blir skadet, kan nettopp dette skje, skriver forskerne: Det samler seg masse tauproteiner som forstyrrer både tenkeevne, følelser og motorikk. Hos mennesker er opphopninger av tau-proteiner er et kjennetegn på skader i hjernen.

Ifølge Cummings og co har imidlertid ingen sjekket om hakkespetthjernen har lignende tegn på hjerneskader.

Men da de endelig undersøkte saken, viste det seg altså at hakkespettene hadde mye mer tauproteiner i hjernen enn trupialene

Kan ha endret bruken

Flakser hakkespetten rundt med konstant hjernerystelse?

Hadde hakkespettene vært mennesker, ville vi kanskje ha konkludert med det. Men fugler er som kjent ikke folk.

• Les mer om hva du skal gjøre dersom du får hjernerystelse

Hakkespetter har tross alt eksistert i 25 millioner år. Det er slett ikke umulig at de etter hvert har utviklet andre måter å bruke tau-proteinene på, spekulerer forskerne.

Likevel kan det altså virke som om hakkespetthjernen ikke er helt upåvirket av hakk og dunk, til tross for god støtdemping i nebb og skalle.

Referanse:

Forskningen publiseres i PLOS One, februar 2018.