Illutrasjon av Kong Alfred som kjemper mot vikingene i 871. Illustrasjonen er fra en britisk historiebok fra 1913. Alfred, også kalt Alfred den store, ble senere den mektigste monarken i England etter at vikingene var slått.  (Bilde: Morris M. Williams/The Northmen in Britain by Eleanor Means Hull, published 1913)
Illutrasjon av Kong Alfred som kjemper mot vikingene i 871. Illustrasjonen er fra en britisk historiebok fra 1913. Alfred, også kalt Alfred den store, ble senere den mektigste monarken i England etter at vikingene var slått. (Bilde: Morris M. Williams/The Northmen in Britain by Eleanor Means Hull, published 1913)

I 865 ble England invadert av en diger vikinghær som herjet i over 10 år

Vikingene etterlot seg en mystisk massegrav som nå kaster nytt lys over invasjonen.

Published

Et av de viktigste historiske dokumentene i Storbritannias historie kalles Den angelsaksiske krøniken. Den beskriver over 1000 år av britisk historie, og ble skrevet blant annet av munker ved de mange klostrene på den britiske øya. Krøniken forteller om nesten hvert eneste år fra 1 e.Kr fram til etter år 1000.  

I år 865 skjer det en monumental hendelse, ifølge krøniken. En vikinghær kommer til Storbritannias strender. Krøniken omtaler den som den store hedninghæren (Great Heathen Army). Vikinghæren går i land i East Anglia, den østligste regionen i det som senere skulle bli England.

Dette er første side til en av bøkene i Den angelsaksiske krøniken. Denne boken dekker perioden mellom 1122 og 1154. (Bilde: Public domain)
Dette er første side til en av bøkene i Den angelsaksiske krøniken. Denne boken dekker perioden mellom 1122 og 1154. (Bilde: Public domain)

Arkeologiske bevis

På denne tiden fantes det ikke noe samlet engelsk kongerike. Den sørlige delen av øya var delt mellom flere kongedømmer, blant annet Northumbria, Mercia, East Anglia og Wessex. Alle fikk merke at vikinghæren var på plyndringstokt.

Slik så grensene mellom kongedømmene på den Britiske øya ut rundt år 860. (Bilde: Bartholomew, J. G.)
Slik så grensene mellom kongedømmene på den Britiske øya ut rundt år 860. (Bilde: Bartholomew, J. G.)

Krøniken forteller at det var flere hundre vikingskip som kom til Storbritannia – og hæren herjet med og mellom disse kongedømmene helt fram til slutten av 870-årene. Hæren kan ha bestått av flere tusen vikinger som utgjorde en trussel for de britiske kongedømmene.

Men spor etter denne hæren finnes ikke bare i krøniken. Opp gjennom årene har det også blitt funnet virkelige arkeologiske spor.

– Selv om hæren herjet rundt i dagens England, ble de på ett sted gjennom vinteren, sier Dagfinn Skre til forskning.no. Han er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Krøniken forteller om alle disse overvintringsstedene, og noe av det har vist seg å være pålitelig informasjon, ifølge Skre.

– Arkeologer har opp gjennom årene prøvd å finne disse overvintringsstedene for å blant annet anslå hvor stor hæren var.

Massegrav med 264 mennesker

Og denne jakten ga resultater. Fra 1970-tallet fram til slutten av 1980-tallet ble det gjort utgravninger ved Repton i midt-England. Ifølge krøniken skal hæren ha overvintret her fra 873-874.

Dette funnstedet ligger rett ved kirken St. Wystan, som du kan se på kartet under.

Arkeologene fant flere graver på dette stedet, blant annet en grav med to voksne menn som ble gravlagt med vikingskatter. Den ene mannen hadde et vikingsverd og en Tors hammer-medaljong.

Alle knoklene fra massegraven i Repton. (Foto: Martin Biddle©)
Alle knoklene fra massegraven i Repton. (Foto: Martin Biddle©)

Det ble også funnet en massegrav her. Forskerne talte levninger etter minst 264 mennesker her, men det er usikkert hva de døde av. Det kan ha vært sykdom som plaget leiren, eller det kan ha skjedd noe voldelig.

– Det er vanskelig å bestemme dødsårsak utfra skjelettmaterialet, sier Catrine Jarman til forskning.no. Hun er arkeolog ved Universitetet i Bristol, og har nylig jobbet med et stort prosjekt om Repton-funnet.

– De siste undersøkelsene av beina kan tyde på at mange av de begravde døde en voldelig død, sier Jarman. Hun understreker også at knoklene er veldig fragmentert, så spor etter skader kan ha blitt ødelagt.

Massegraven ved Repton. (Foto: Martin Biddle©)
Massegraven ved Repton. (Foto: Martin Biddle©)

Jarman sier også at flere i massegraven viser tegn på å ha blitt flyttet dit. Dette kan bety at de har dødd i krig, og har blitt begravet et annet, midlertidig sted før de har blitt flyttet igjen.

Mystiske datoer

Men denne massegraven har inneholdt et mysterium. Mynter som ble funnet i graven er datert til å ha blitt laget rundt 873, rundt den tiden vikingene skal ha overvintret der. Så langt er alt i orden.

Men de første dateringene av knoklene i denne massegraven ga veldig forvirrende resultater. Karbon-datering viste at flere av menneskene i graven levde på 600-700-tallet, noe som ikke stemmer med når den store vikingarmeen var i England.

Dette har Catrine Jarman sett nærmere på, men før vi ser på dateringsmysteriet; Hvem var egentlig i denne vikinghæren og hvorfor var de på de britiske øyer?

Invasjon?

Krøniken omtaler hæren som daner, men det er usannsynlig at alle kom fra det vi kaller Danmark i dag.

– Dette er lenge før det var snakk om stabile, skandinaviske nasjoner, sier Dagfinn Skre.

– Vi vet ikke hvilke deler av Skandinavia de kom fra, og selv om de omtales som daner, må vi regne det som en fellesbetegnelse for skandinavere.

Skre mener det er sannsynlig at de kom fra sør- og vest-Skandinavia, siden England ligger best tilgjengelig for disse delene av Skandinavia.

Hæren skal ha blitt ledet av flere vikinghøvdinger, og de britiske arkeologene Dawn Hadley og Julian Richards sier at hæren var på erobringstokt.

Men dette var nok også en diger røverbande på tur.

– Vikingene var pragmatiske folk, og de opererte i mindre grupper. Men de kunne også samle seg til en større kampanje, velge en leder og reise av gårde, sier Dagfinn Skre.

– Dette var kompetente krigere med flere års trening, og de fleste hadde trolig kamperfaring.

Dette kartet viser hvordan hæren reiste rundt blant de britiske kongedømmene. (Bilde: Hel-hama/CC BY-SA 3.0)
Dette kartet viser hvordan hæren reiste rundt blant de britiske kongedømmene. (Bilde: Hel-hama/CC BY-SA 3.0)

De brukte mange forskjellige strategier på dette hærtoget, og noen ganger brukte de rene mafia-taktikker som beskyttelsespenger, og krav om løsepenger for kidnappede rikfolk. Kong Alfred i Wessex i sørvest-England betalte vikinghæren for å forlate området hans.

Alfred, som også kalles Alfred den store, skulle senere påføre vikinghæren store nederlag utover på 870-tallet.

Men, tilbake til ny kunnskap om denne hæren som ga de britiske kongene store hodepiner.

Datering til besvær

Som vi skrev tidligere, har massegraven ved overvintringsstedet i Repton gitt arkeologene hodebry.

Problemet er at knoklene er eldre enn de burde være, hvis de faktisk var en del av vikinghæren. Knoklene ble datert ved hjelp av karbondatering.

Arkeolog Catrine Jarman ved Universitet i Bristol har prøvd å finne ut om disse dateringene er korrekte. For å forstå hvorfor disse dateringene kan være usikre, må vi se litt på hvordan karbondatering fungerer.

Karbondatering er basert på at alle dyr og planter tar til seg littegranne radioaktiv karbon fra miljøet de lever i og maten de spiser. Dette skapes hele tiden i atmosfæren. Når dyret dør, slutter organismen å ta til seg det radioaktive karbonet.

Siden det er radioaktivt, har karbonet en halveringstid. For hvert år forsvinner litt av dette stoffet, og etter rundt 50 000 år er det borte. Basert på hvor mye som har forsvunnet kan forskerne si noe om når for eksempel et menneske døde.

Men for å kunne gi et nøyaktig anslag, må du vite hvor mye radioaktivt karbon mennesket, eller vikingen, har fått i seg før det døde. Dette er veldig forutsigbart når det gjelder dyr og planter som lever i atmosfæren, siden mengden radioaktivt karbon i atmosfæren er veldig stabilt.

Videoen under gir en mer detaljert forklaring på karbondatering, hvis du er interessert. 

Men merkelig nok, støter du på problemer hvis menneskene du vil datere har spist mye sjømat.

Problemet med sjømat

Det radioaktive karbonet fordeler seg nemlig annerledes i havet. Karbon fra atmosfæren kan bli dratt ned i dype avgrunner i havet, og blir der nede i lang tid. Etter en stund kan det virvles opp igjen og tas opp av for eksempel alger. Disse algene blir spist av fisk, og den gamle karbonen følger med.

En fisk som lever i dag kan dateres til å være flere hundre år gammel på grunn av dette gamle karbonet, ifølge dateringslaboratoriet på NTNU, som forskning.no har vært i kontakt med.

Deretter kan denne fisken bli spist av mennesker igjen, og plutselig har man fått i seg mye eldre karbon enn hvis man bare hadde levd av mat fra landjorda.

Det er dette som Jarman mener er problemet med dateringene av folket som ble funnet i massegraven ved Repton. Da må karbondateringen korrigeres for hvor mye sjømat de har spist.

I en epost til forskning.no skriver Jarman at å anslå hvor mye sjømat disse menneskene har spist er det vanskeligste med et slikt arbeid. Hun og de andre forskerne har prøvd å anslå prosenten ved hjelp av visse isotoper i knoklene til disse menneskene.

De har også brukt anslag på hvordan karboninnholdet var i sjømaten disse vikingene har spist. Dette vil variere etter hvor sjømaten kommer fra.

Jarman forklarer at disse menneskene reiste mye rundt, så det er umulig å være helt sikker på hvor de har fått i seg karbonet som forskerne har målt.

Riktig alder

Men etter å ha korrigert for sjømat-dietten, mener forskerne å ha kommet fram til at disse knoklene ikke stammer fra 600-700-tallet. Det er den marine delen av dietten som har forstyrret disse prøvene, og får dem til å se eldre ut, ifølge forskningen, som er publisert i tidsskriftet Antiquity.

Selv om det fortsatt er usikkerheter, ender forskene opp med anslag som plasserer seg rundt årstallene 873-874, da hæren overvintret i Repton.

– Med disse dateringene og de arkeologiske bevisene fra 70- og 80-tallet, virker det veldig sannsynlig at disse funnene henger sammen med overvintringsleiren i 873-874 eller rett etterpå, mener Jarman.

Men disse funnene er langt fra de eneste sporene etter den store vikinghæren.

Tusenvis av menn?

Et av de stedene den angelsaksiske krøniken sier at den store vikinghæren overvintret, var ved Torksey i dagens Øst-England. I flere år har det blitt samlet vikinggjenstander herfra, og det har blitt funnet massevis av verktøy, spor etter metallarbeid, mynter og andre viking-gjenstander på et område her.

Forskerne Dawn Hadley og Julian Richards har ledet arbeidet med å undersøke massevis av funn fra dette området, og de mener å ha funnet stedet hvor hæren overvintret i 872-873. Forskningen deres ble publisert i tidsskriftet Antiquaries Journal i 2016.

Dette området, som du kan se på kartet under, var lett å forsvare, siden det lå på en høyde omgitt av vann og våtmark. Det er også veldig stort, og det var plass til flere tusen mann her.

Vikinleiren skal ha ligget på en høyde rett nord for dagens Torksey.

Hadley og Richards argumenterer for at det foregikk masse håndarbeid og handel her, og at den tidligste aktiviteten stammer fra da hæren overvintret her.

Noen forskere har tvilt på at hæren egentlig var spesielt stor, og at krøniken har overdrevet størrelsen. Torksey-leieren sier noe annet, ifølge Hadley og Richards.

Slutten på hæren

Etter at hæren ble oppløst på slutten av 870-tallet, og de britiske kongene hadde sluttet fred med vikingene, slo mange av dem seg ned i Øst og Sør-England.

– Da ble det assimilert ganske fort, og mange lot seg døpe og konverterte til kristendommen. Vi ser at det er relativt få hedenske vikinggraver i disse delene av England, så det tok ganske kort tid før de hadde blitt en del av den kristne lokalbefolkning, sier Dagfinn Skre.