Den danske legen og medisinhistorikeren Vilhelm Møller-Christensen (1903–1988) var en pioner innen forskning på spedalskhet.

Forskeren som gravde opp hundrevis av spedalske skjeletter

For 70 år siden fant en dansk lege hundrevis av skjeletter på en gård. Knoklene ble kimen til et internasjonalt forskningsgjennombrudd.

13.3 2018 05:00

I 1948 gjorde den danske legen Vilhelm Møller-Christensen et funn som ble begynnelsen til en internasjonal forskningskarriere. 

Han hadde hørt at det i middelalderen lå et spesielt sykehus i nærheten av Næstved i Danmark. En såkalt Sankt Jørgensgård, der syke ble tvangsisolert for å unngå å spre den fryktede spedalskheten.

Ingen visste nøyaktig hvor gården hadde ligget. Men Møller-Christensen spurte bønder i området om de hadde funnet knokler på åkrene sine.

– Det skapte en del røre blant de lokale bøndene. Han dro rundt fra gård til gård og spurte om de hadde funnet knokler fra mennesker. Bøndene ble selvfølgelig urolige, forteller Ion Meyer, som er samlingsansvarlig på Medicinsk Museion i København, der Møller-Christensens funn er lagret.

Misdannet skjelett vakte mistanke

Vilhelm Møller-Christensen hadde lenge vært interessert i medisinsk historie. Han arbeidet som lege, men parallelt skrev han en avhandling om pinsettens historie.

I 1935 ble han involvert i utgravingene av Æbelholt Kloster på Nord-Sjælland. Her fant han et skjelett fra middelalderen med misdannede knokler, noe som han mente var et tegn på spedalskhet.

Etter andre verdenskrig reiste Møller-Christensen derfor til Norge for å få eksperter der til å se på knoklene.

Men de avviste mistankene.

Likevel ville han ikke gi opp teorien. Han trengte flere skjeletter for å bekrefte ideen om at spedalskhet satte spor i kraniet og andre knokler.

– Da begynte han å tenke på at han som ung lege hadde tatt en biltur med en eldre overlege fra Sydsjællands Hospital, forteller Jesper From, som er lege og skriver en biografi om Møller-Christensen.

– Mens de kjørte til Næstved, hadde overlegen fortalt at det i middelalderen hadde ligget et spedalskhetssykehus der. Det var derfor han begynte å lete etter skjeletter på gårdene ved Næstved. 

Fant 650 skjeletter

Jakten bar frukter. Da Møller-Christensen besøkte en gårdeier Jensen i Åderup nær Næstved, fikk han endelig et positivt svar.

Jensen kunne fortelle at det var funnet knokler på eiendommen.

– Gården het faktisk Sankt Jørgensgården, så den var nok oppkalt etter sykehuset. De fikk lov til å gjennomføre en prøvegraving på stedet, og det veltet frem skjeletter, forteller From.

Utgravingene ble satt i verk, og det ble funnet knokler fra rundt 650 personer. Alle hadde endt sine dager ved leprasykehuset for 500–600 år siden.

– Det er ikke alle som er fullstendige, men mange er det, forteller Ion Meyer, som fortsatt har skjelettene i samlingene på Medicinsk Museion.

– Materialet var i hvert fall stort nok til at Møller-Christensen kunne gjennomføre systematiske vurderinger av knoklene. Og han kunne raskt se at det var bestemte typer knokkelendringer som gikk igjen, sier han.


I 1964 grunnla Vilhelm Møller-Christensen et museum for spedalskhet, Lepramuseet, i København. Museet ble nedlagt i 2003. (Foto lånt ut av Jesper From)

Undersøkte død konge

Omkring nesebeinet på kraniene fant Møller-Christensen for eksempel at knokkelen var nedbrutt og avrundet.

Det passet godt med klassiske symptomer på alvorlig spedalskhet, som gjør at nesen kan bli nærmest gummiaktig og falle sammen, forklarer Meyer.

– Han kunne også se at knokkelmaterialet i den midterste delen av overkjeven var nedbrutt, og han fant endringer i knoklene ved øyehulene og ved hender og føtter. Så han endte med å utvikle en metode for kunne stille diagnosen spedalskhet ut fra skjelettet, forteller Meyer.

Møller-Christensen beskrev oppdagelsen i 1952 i det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Leprosy.

Han døpte knokkelendringene i ansiktet for Facies Leprosa, men blant internasjonale forskere bruker man i dag også betegnelsen «Møller-Christensens syndrom».

Senere var Møller-Christensen også med på å grave ut spedalskhetssykehus på Spejlsby på Møn, Åker på Bornholm, i Grenå og Svendborg, og han var med på utgravinger i Tyskland, forteller Jesper From.

– På et tidspunkt fikk han også i oppgave å undersøke en gipsavstøpning av kraniet etter den skotske nasjonalhelten Kong Robert den første. Han skulle sjekke om kongen hadde hatt spedalskhet, forteller From. 

Skjeletter lærte oss om nåtiden

Men Møller-Christensens studier hadde ikke bare innflytelse på forståelsen av sykdommer og helse i fortiden.

I dag lider omkring 170 000 mennesker fortsatt av spedalskhet, og på Møller-Christensens tid var problemet mye mer utbredt og alvorlig.

Likevel hadde man oversett symptomene på skjelettene til millioner av spedalskhetspasienter.


Skjelett med spedalskhet fra utgravingen av Sankt Jørgensgården i Åderup ved Næstved. «Det er det tydelige tegn på Facies leprosa», påpeker lege Jesper From og henviser til svinn av overkjeven, svinn av nesehulen, løse fortenner og svinn av det nedre fremspringet på nesebeinet (Foto: Jesper From)

– Det morsomme er at gamle skjeletter kan bidra til kunnskap om en sykdom som fortsatt finnes. Det er ganske usedvanlig. Normalt er det omvendt: Vi kjenner symptomene fra dagens pasienter, og så finner vi dem kanskje i gamle skjeletter, sier From.

For å få bekreftet at spedalskhet førte til knokkelproblemer, reiste Vilhelm Møller-Christensen flere ganger til Asia for å undersøke pasienter som var rammet av sykdommen.

Første gang var i 1959, da han ifølge Ion Meyer dro til Thailand som lege på et fraktskip fra firmaet ØK.

– Han hadde ikke økonomiske muligheter til å reise til Thailand alene for å forske. Men han kunne komme av sted som skipslege og hadde en avtale om at han kunne besøke spedalskhetssykehus når skipet kom i havn, forteller Meyer.

– Da han besøkte pasienter ved sykehusene, kunne han tydelig se at de hadde knokkelendringer som svarte helt til det han hadde sett i skjelettene fra middelalderen.

Beskrevet som pioner

I den internasjonale litteraturen blir Vilhelm Møller-Christensen beskrevet som en pioner innen både spedalskhet og forskningsfeltet osteoarkeologi; det vil si arkeologi som vedrører knokler. Prinsippene hans blir fortsatt brukt av forskere.

For eksempel understreket den amerikanske forskeren Kirsten Saige Kelmelis nylig at Møller-Christensen var «en stor inspirasjon» i forbindelse med en ny studie om spedalskhet i middelalderen. Det kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen Amerikanske forskere finstuderer 311 skjelett fra dansk kloster.

– Møller-Christensen var virkelig en pioner innen spedalskhet og skjeletter, sier Kirsten Saige Kelmelis, som er fysisk antropolog ved Pennsylvania State University i USA.

Hun påpeker at spedalskhet – i motsetning til mange andre infeksjonssykdommer – etterlater seg spor som vi kan bruke til å undersøke våre forfedres helse.

Ved hjelp av metodene som Møller-Christensen innførte, kan man i dag spore spedalskhet tusener av år tilbake i tiden.

I 2009 beskrev forskere for eksempel et 4000 år gammelt skjelett i India som de mener bærer de eldste kjente tegnene på spedalskhet.

Norsk lege fant årsaken til sykdommen


I Norge fortsatte spedalskhet å herje langt ut på 1900-tallet. Den norske legen Gerhard Armauer Hansen oppdaget at spedalskhet skyldes en bakterieinfeksjon. Bildene er fra Armauer Hansens lærebok fra 1895. (Foto lånt ut av Jesper From)

Selv om sykdommen har herjet i tusenvis av år, var det først i 1874 at den norske legen Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) oppdaget årsaken til spedalskhet – en bakterie som kalles Mycobacterium leprae.

– Hansens forskning var virkelig banebrytende, og det var første gang noen identifiserte en bakterie som kunne føre til kronisk sykdom i mennesker. Men selv om årsaken ble oppdaget veldig tidlig, skjedde det faktisk utrolig lite på feltet før Møller-Christensen kom på banen, sier Ion Meyer.

– Det er vel et uttrykk for at spedalskhet ikke lenger var en stor trussel i de industrialiserte landene, mener Meyer, selv om det fantes spedalskhet i blant annet Norge fram til 1940-tallet.

I Danmark ble spedalskhet imidlertid utryddet allerede i middelalderen. Ikke minst takket være Sankt Jørgensgårdene.

De om lag 35 danske Sankt Jørgensgårdene gjorde mye for å bekjempe sykdommen; de som var rammet av spedalskhet, ble tvunget til å flytte inn og måtte leve isolert fra resten av samfunnet.

– Det kan virke brutalt, men det var effektive forholdsregler. Så selv om Sankt Jørgenshospitalerne ikke ga behandling, medførte de at spedalskhet ble eliminert i løpet av rundt 100 år, forteller professor Jesper Lier Boldsen fra Syddansk Universitet.

Han forsker på spedalskhet selv og holder for tiden på å identifisere sykdommen i skjeletter fra middelalderens Ribe i Danmark med en videreutvikling av Vilhelm Møller-Christensen metoder.

– Etter Møller-Christensen har det vært to generasjoner av forskere som har arbeidet med metodene hans. Så arven hans lever videre, sier Boldsen.

Referanser:

P. Bennike: «The Pioneers Vilhelm Møller-Christensen and Johannes G. Andersen», The Global History of Paleopathology: Pioneers and Prospects 2012, DOI:10.1093/acprof:osobl/9780195389807.003.0042 Sammendrag

G. Robbins mfl: «Ancient Skeletal Evidence for Leprosy in India (2000 B-ER. C.)», Plos One 2009, DOI: doi.org/10.1371/journal.pone. 0005669

Vilhelm Møller-Christensen: «The History of the Forceps: An Investigation on the occurrence, evolution and use of the Forceps from Prehistoric Times to the Present Day», Oxford University Press, 1938 Sammendrag

V.M. Chistensen mfl: «Changes in the anterior nasal spine and the alveolar process of the maxillary bone in leprosy» 1952, International Journal of Leprosy Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Sankt Jørgens-gårder

Sankt Jørgens-gårder var sykehus for middelalderens spedalske i Danmark.

I Danmark var det om lag 35 av disse gårdene.

Spedalskhetssykehusene ble opprettet på 1100-tallet. Livsvarig tvangsisolering av spedalske i Sankt Jørgens-gårder ble først påbudt fra 1443.

I 1542 var spedalskhet nesten forsvunnet, og Sankt Jørgens-gårdene ble nedlagt – mange bygninger ble i stedet brukt som fattiggårder.

Kilde: Den Store Danske

Utgravinger

Utgravingen av Sankt Jørgens-gården i Åderup ved Næstved foregikk i perioden 1948–68.

Utover 650 skjelett fant man også grunnmuren til stedets kirke.

Møller-Christensen var også med på å grave ut Sankt Jørgensgårder på Spejlsby på Møn, Åker på Bornholm, i Grenå og St. Jørgens kirke i Svendborg.

Møller-Christensen deltok dessuten i utgravinger ved Æbelholt Kloster som fungerte som sykehus i middelalderen (for alle sykdommer – ikke bare for spedalskhet som Sankt Jørgensgårder).

Kilder: Jesper From / Ion Meyer

Fakta om Vilhelm Møller-Christensen

1903–1988. Utdannet lege i 1928.

Han var i perioden 1964–73 professor i medisinens historie ved Københavns Universitet og leder av det medisinhistoriske museet der – i dag Medicinsk Museion.

Formann for Dansk medisinskhistorisk selskap (1965–74) og aktiv i Dansk røde kors, blant annet som formann i Roskilde og medlem av hovedstyret.

Æresdoktor ved Bergens universitet (1970) og ved det polske universitetet i London (1980) og mottok dessuten en rekke danske og utenlandske æresbevisninger.

Kilde: Den Store Danske

Annonse

Annonse