En ny studie viser at humanitære tiltak for tilreisende ikke bare har bidratt til å bedre brukernes livssituasjon i Norge, men også har positive ringvirkninger for samfunnet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En ny studie viser at humanitære tiltak for tilreisende ikke bare har bidratt til å bedre brukernes livssituasjon i Norge, men også har positive ringvirkninger for samfunnet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Fører humanitære tiltak til mer tigging?

Ordningen med humanitær støtte til reisende EØS-borgere som tigger bidrar ikke til økt tigging i norske gater, mener forskere.

Published

Om prosjektet

Evalueringen av tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger baserer seg på rapporter fra organisasjonene som har fått tilskudd, og på intervju med brukere og ansatte i tiltakene samt representanter for politi og kommune i de respektive byene. I alt 22 tiltak fikk støtte gjennom ordningen i 2016. Studien omfatter 21 av disse og fra følgende byer: Oslo, Tønsberg, Drammen, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Haugesund og Stavanger.

Ordningen forvaltes av Justis- og beredskapsdepartementet, og ble første gang utdelt i 2013.

Det har vært et stort engasjement rundt de tilreisende sin tilstedeværelse i Norge.

Det har dels handlet om tolkninger av EØS-borgeres rettigheter – om muligheten for å forby tigging. Men det har også handlet om hvorvidt tilskuddsordningen for humanitære tiltak for de som tigger ville bidra til å friste flere til å komme til landet.  

Ordningen som ble etablert i 2013 av den rødgrønne regjeringen, er først og fremst et tiltak for å gi nødvendig humanitær hjelp og støtte i form av matservering, overnattings- og toalettilbud til fattige tilreisende. Det er i hovedsak frivillige organisasjoner som søker om disse midlene.

Nå er denne ordningen evaluert av NOVA-forskerne Ada I. Engebrigtsen og Are Vegard Haug ved OsloMet på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet. 

Forskernes vurdering er at de humanitære tiltakene ikke ser ut til å rekruttere flere tiggere til Norge.

Mindre søppel og mer kontroll

Med bakgrunn i samtaler med ledere av tiltakene, ansatte i kommunen, politi, brukerne selv og etter å ha vært gjennom en betydelig mengde dokumentasjon, konkluderer forskerne med at de humanitære tiltakene ikke bare har bidratt til å bedre brukernes livssituasjon i Norge. De har også hatt positive ringvirkninger for samfunnet. Det meldes om mindre offentlig søppel, mindre ansamling av folk på enkelte steder og mindre ulovlig overnatting ute.

Politi og kommune mener at hjelpetilbudene også gir bedre oversikt og kontroll over gruppa, deres problemer og behov.

– Overnatting- og sanitærtilbudene fremstår i dag som de mest hensiktsmessige tilbudene overfor brukerne, forteller Engebrigtsen.

Oppmuntrer hjelpen flere til å komme og tigge?

En viktig pekepinn her, ifølge organisasjonene, er at tallet på fattige tilreisende EØS borgere som tigger har vært stabilt de fleste steder de siste fire–fem årene: Det ser altså ikke ut til å komme flere som følge av de bedrede humanitære forholdene. En informant fra studien understreker:

– Nei, de kommer uansett. Og de var her før tilbudet om hjelp kom.

En leder i politiet i en større by sier det slik:

– Det er et spørsmål om hva slags samfunn vi vil ha, legge ned? Dette er et spørsmål om menneskeverd. Mitt hovedsvar er nei!

Selv om forskerne mener det ikke kommer flere tilreisende til Norge på grunn av tiltakene, er det flere av informantene som mente det kanskje ville kommet færre dersom de ikke fantes. 

Udekkede behov

I de fleste byene der det tilbys overnatting og sanitær, dekker tilbudet stort sett behovet. Men flere steder er overnattingstilbudet begrenset til vinter­halvåret, mens det er behov hele året. I Oslo er overnattingstilbudet begrenset og mange må sove ute.

Behovet for akutt helsehjelp både for psykiske og fysiske plager er omfattende. I Oslo driver Kirkens Bymisjon et legesenter for papirløse innvandrere. Dette senteret tar imot og tilbyr behandling for helseplager, men det finnes bare i Oslo. I de øvrige byene tilbys helsehjelp ved noen av tiltakene og ved sykehusene når tilstanden er akutt, men dette er ikke permanente ordninger. Og det ser ut til å være opp til den enkelte avdeling eller lege om de tar imot EØS-borgere.

Ifølge forskerne bør myndighetene klargjøre regelverket som gjelder for denne gruppen.

Ansvarsfordelingen

Det er stor enighet blant organisasjonene som driver tiltakene om at kommunen bør være involvert i det humanitære arbeidet som tilbys. Mange steder har kommunene delfinan­siert tiltakene de siste årene, og mange steder deltar de i nettverkssamarbeid som er opprettet mellom statlige, kommunale og frivillige organisasjoner.

– Vår vur­dering er at kommunene bør gi tilskudd og være involvert i alle slike prosjekter, sier Haug.

Ønsker å kunne planlegge over tid

Evalueringen viser at de aller fleste er fornøyd med dagens ordning. Her er det særlig den raske og ubyråkratiske saksbehandlingen som framheves positivt.

Det ble også pekt på en del svakheter ved ordningen slik den forvaltes i dag:

– Søknadsfrist for tilskuddet kommer for sent og følgelig også svaret om støtte eller avslag, slik at det blir vanskelig å planlegge tiltak og personressurser uten å ta til dels stor risiko.

Flere organisasjoner ga uttrykk for at støtten burde gis for flere år av gangen slik at man kan planlegge for kontinuitet.

Referanse

Engebrigtsen, A. I., Haug, A.V.: Evaluering av tilskuddsordningen for humanitære tiltak til tilreisende EØS-borgere som tigger. NOVA Notat 2/18.