Etter et todagers kurs i matlaging, lagde foreldre mer hjemmelaget mat til barna sine. Barna fikk i seg med D-vitamin og mer av det såkalte «gode» kolesterolet.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Etter et todagers kurs i matlaging, lagde foreldre mer hjemmelaget mat til barna sine. Barna fikk i seg med D-vitamin og mer av det såkalte «gode» kolesterolet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Dette skjedde da barn fikk mer hjemmelaget babygrøt

Foreldre ble sendt på et todagers matlagingskurs. Forskerne undersøkte dermed hvilke helseeffekter maten hadde hos barna.

Published

En ny studie har undersøkt hva som skjedde da en gruppe foreldre deltok på et matlagingskurs rettet mot barn på seks måneder, basert på norske og danske kostholdsråd og lett tilgjengelige råvarer. Dermed ble barna deres sammenlignet med en gruppe der foreldrene ikke hadde fått kurs. 

Etter å ha kontrollert matinntaket av barna ved 15 og 24 måneders alder, var resultatene klare:

Foreldre som gjennomførte kurset ga barna mer hjemmelaget grøt, mindre industriframstilt grøt og mindre barnemat på glass enn andre foreldre. Barna hadde også mer av det såkalte «gode» kolesterolet. 

– Hovedformålet var å se om et todagerskurs, der deltakerne fikk tilberede babymat og innføring i betydning av ernæring i avvenningsperioden, ville ha effekt på barnets matinntak, fettkonsentrasjon i blodet og D-vitamininntaket. Og det har det.

Det sier professor ved Universitetet i Agder, Nina Cecilie Øverby som har ledet studien.

Oppskrifter finner du i lenkene nederst i artikkelen.

Mer «godt» kolesterol

Ved 15 måneders alder spiste barna til foreldrene som hadde deltatt på matlagingskurs da de var seks måneder, nesten 70 prosent mindre industrifremstilt grøt enn barna i kontrollgruppen – og hele fem ganger mer hjemmelaget grøt enn andre barn. De spiste også under halvparten så mye barnemat på glass som barna i kontrollgruppen.

Den mest betydelige følgen av mer hjemmelaget mat ser imidlertid forskerne i barnas blod. Når barna til foreldrene som gikk på matlagingskurset ble 24 måneder gamle, hadde de har mer av det «gode» kolesterolet, HDL-kolesterolet, enn andre barn – 1,08 måleenheter mot 0,89.

Det er særlig hyppig bruk av selvlaget grøt som assosieres positivt med HDL-konsentrasjonen ved 24 måneders alder, og da spesielt havregrøt.

HDL-kolesterolet tar med seg overskudd av fett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggen. Når vi blir eldre, øker slike avleiringer faren for hjerteinnfart og andre karsykdommer. Høyt kolesterolnivå øker også risikoen for demens. I Norge har åtte av ti menn og seks av ti middelaldrende kvinner kolesterol over anbefalt verdi.

Hvilke helseeffekter HDL-kolesterol har på oss mennesker, er likevel omstridt. Forskere oppdaget for noen år siden at denne typen kolesterol ikke har noen positiv innvirkning på hjerte/kar-sykdommer. I en ny dansk studie viste det seg at både de med høyt og lavt nivå av HDL-kolesterol fikk oftere infeksjonssykdommer enn de som hadde vanlig nivå av HDL-kolesterol. Du kan lese mer om studien i denne saken: Både høyt og lavt kolesterol kan gjøre deg syk

    Ble ikke mer glade i frukt og grønt

    I studien så forskerne også om det var andre ulikheter mellom barna i kursgruppen og andre barn. De så blant annet på inntak av D-vitaminer, bruk av lettmelk, regelmessig bruk av kjøtt- og fiskemiddager og barnas lengde og vekt.

    – Vi fant at kursbarna fikk noe mer D-vitamininntak. Men når det gjaldt de andre tingene, fant vi ingen betydelige forskjeller, sier førstelektor emerita Sigrunn Hernes.

    Videre så forskerne på om økt bruk av hjemmelaget mat kunne gjøre overgangen fra barnemat til familiens vanlige kosthold enklere, når de ble gamle nok til det. Men de fant ingen tydelige tegn på dette. De fant heller ikke noe som sier at småbarn som får hjemmelaget mat blir mer glade i frukt- og grøntmat enn andre barn.

    – Den største signifikante forskjellen knyttes i denne studien til kolesterolinnholdet. Det er den første studien av sitt slag som viser at å gi kostholdsinformasjon og praktisk opplæring til foreldre i avvenningsperioden, kan ha innvirkning på barnas kosthold ved 15- og 24-månedersalderen og deres kolesterolprofil, sier Nina Cecilie Øverby.

    Bakgrunnen for studien, som ble gjennomført i 2012–2015 med påfølgende databehandling fram til i fjor, er kunnskap om at barns kosthold er av stor betydning for helse og livskvalitet senere i livet. For småbarn er det foreldrene som avgjør hva slags råvarer eller ferdigmat som skal inngå i kostholdet og hvordan maten skal tilberedes.

    Les mer:

    Resultatene fra studien gjennomført ved Universitetet i Agder.

    Oppskrifter på brød, grøt, mos, pure og pålegg fra prosjektet.

    Oppskrifter på middager fra prosjektet.