En ny studie fra forskere ved Norsk Polarinstitutt finner derimot ikke noen sammenheng med fjellrevens reproduksjon og overlevelse som følge av dagens trafikknivå.

Effekter av snøskuterferdsel

Målet med studien var å få vite mer om hvilke effekter snøskuterferdsel kan ha på fjellrevens atferd gjennom hele døgnet. Slik kunnskap har betydning for forvaltningen av både fjellrev og motorferdsel på Svalbard.

Forskerne gjorde feltarbeid i to områder på Nordenskiöld Land, som har ulik grad av snøskutertrafikk: et område med mye skutertrafikk og et område med lite motorisert ferdsel.

Ulik døgnaktivitet

I hver av de to studieområdene satte forskerne ut ti fotobokser på reinsdyråter. Fotoboksene tok bilder hvert femte minutt gjennom hele døgnet. Bildene ble senere brukt for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet mellom de to studieområdene. Forskerne benyttet også data fra et tilsvarende prosjekt i regionen Jamalo-Nenetsk i russisk Arktis, som har svært lite menneskelig aktivitet, for å sammenligne fjellrevens døgnaktivitet med andre områder i Arktis.

Forskerne fant at snøskutertrafikken endret døgnaktiviteten til fjellreven på Nordenskiöld Land.

– Fjellreven i området med stor snøskutertrafikk spiste i større grad av reinsdyråtene om natta når det også var mindre skutertrafikk, enn hva fjellreven gjorde i området med lite skutertrafikk, forteller forsker Eva Fuglei hos Norsk Polarinstitutt.

Sammenlignet med russiske områder

Videre var det også forskjell i fjellrevens bruk av åtene gjennom døgnet på Svalbard sammenliknet med de russiske regionene. I Jamalo-Nenetsk visste det seg å ikke være noe mønster i fjellrevens døgnbruk av åtene. Fjellreven der forsynte seg like godt av åtet på dagtid som om natta.

– Dette tyder på at snøskutertrafikken på Nordenskiöld Land kan ha endret døgnatferden til fjellrev i dette området, sier Fuglei.

For å vurdere om snøskutertrafikken på Svalbard påvirker fjellrevbestanden på en slik måte at revens reproduksjon og overlevelse går ned, tok forskerne i bruk Norsk Polarinstitutts data fra overvåkingen av bestanden. Overvåkingen viser så langt ingen nedgang i fjellrevbestanden, noe som tyder på at dagens snøskutertrafikk på Svalbard ikke fører med seg noen negative effekter for størrelsen på bestanden.

– Viktig å følge utviklingen

Undersøkelsen sier derimot ingenting om hvordan nåværende og fremtidige effekter av snøskuterferdsel virker sammen med andre påvirkningsfaktorer som fangst, miljøgifter og endringer i klima.

– Klimaet endrer seg raskt i Arktis, og de fremtidige effektene på arter og økosystemer er vanskelige å forutse. Det vil fremover være viktig å følge utviklingen nøye for å være i stand til å fange opp mulige effekter av de samlede påvirkningsfaktorene på fjellrevbestanden på Svalbard, sier Fuglei.

Fjellrev er det eneste landlevende rovdyret på Svalbard. Svalbard har en god bestand, mens arten regnes som utryddingstruet i Fastlands-Norge. Overvåkingen har avdekket høye nivåer av holdbare organiske miljøgifter, spesielt PCB, i fjellrev fra Svalbard. PCB-nivåene i fjellrev er 40 prosent høyere enn i isbjørn.

– Det gir grunn til å tro at forurensning kan ha negative effekter på fjellreven, sier Fuglei.

Rovdyr på toppen av næringskjeden er utsatt for høye nivåer av stabile organiske miljøgifter.

Miljøgiftnivåene hos fjellrev på Svalbard er høyere enn i Alaska, Canada og på Island.