Hvilke gener styrer depresjon? (Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB Scanpix)

Depresjon ligger i genene våre

Forskere har funnet 44 steder i arvematerialet vårt som spiller en viktig rolle i utviklingen av depresjon.

Depresjon er veldig vanlig. Opp mot 25 prosent av alle kvinner og 10 prosent av alle menn opplever depresjon i løpet av livet, ifølge Norsk helseinformatikk.

Depresjon er også en arvelig sykdom. Tvillingstudier har vist at depresjon kommer av en god miks mellom arvelige og miljøfaktorer.

Men det er vanskelig å lete etter de genetiske årsakene bak depresjon, ifølge en ny studie i tiddskriftet Nature Genetics. Grunnen er at depresjon forårsakes blant annet av mange forskjellige gener med små effekter som vokser seg store sammen.

Forskerne bak den nye studien har prøvd å samle inn genetisk data fra nesten 140 000 mennesker som lider av depresjon. De har gjort statistiske analyser av genene deres, og sammenlignet det med gendata fra flere hundre tusen friske.

Forskerne kommer fram til 44 forskjellige steder på genomet som spiller en viktig rolle i utviklingen av depresjon. Genene i disse områdene henger sammen med mange forskjellige funksjoner i kroppen.

Søvn og depresjon

Gener som henger sammen med søvnkvalitet er for eksempel noen av de som henger sammen med utvikling av depresjon.

Dette er kanskje ikke overraskende, siden søvnproblemer og depresjon er tett sammenvevd.

Dette kan du høre mer om i forskning.no-podcasten om stress og hvorfor vi kan blir syke av det:

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Kunnskapen om disse forskjellige genvariantene kan også gjøre det mulig å lage bedre medisiner, mener forskerne.

Men det var ikke bare data om genene som kunne trekkes ut av det gigantiske datamateriale som forskerne satt på. De kunne også se korrelasjoner mellom depresjon og andre ting i livene til alle som deltok.

Fedme og IQ

Forskerne så klare sammenhenger mellom for eksempel fedme og depresjon. Få år med utdanning hang også sammen med depresjon, men forskerne fant ikke noen korrelasjon mellom IQ og depresjon.

Denne studien har også noen svakheter. Litt over halvparten av alle som var med i datagrunnlaget ble diagnostisert med depresjon etter selvrapporterings-tester. Forskerne kaller dette et kontroversielt valg, siden mange mener at selvrapportering ikke er pålitelig nok.

Allikevel mener forskerne at de har fått solide resultater, og de oppfordrer andre forskere til å lete etter de samme genområdene i andre studier.

Referanser:

Sullivan mfl: Genome-wide association analyses identify 44 risk variants and refine the genetic architecture of major depression. Nature genetic, 2018. DOI: 10.1038/s41588-018-0090-3. Sammendrag

Powered by Labrador CMS