En stor samlestudie viser at sosiale medier gjør oss lykkelige når vi bruker det til å dyrke allerede eksisterende vennskap. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Riktig bruk av sosiale medier kan gjøre deg lykkelig
Vi bruker internett til å pleie forholdet til de vi kjenner. Det gjør oss mindre ensomme.
– Da internett kom, så man en tendens til at internett erstattet sosial kontakt i det virkelig liv, og at de som brukte internett i stor grad, ble mer isolerte, sier Fulvio Castellacci.
Han er direktør ved TIK, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.
Castellacci forteller at måten vi bruker internett på, har endret seg. Nå bruker vi det til å utvikle og dyrke allerede eksisterende vennskap.
– Nå ser vi at bruken av sosiale medier som Facebook og Snapchat i større grad har positive virkninger. Sosiale medier gjør sosial omgang med andre mennesker lettere og gir oss en følelse av tilhørighet. Dette igjen er viktig for vår livskvalitet, sier Castellacci.
Skjermer oss fra ensomhet
Castellacci har nylig publisert en artikkel som sammenfatter forskningen på hvordan internett påvirker livskvaliteten vår.
Den største endringen handler om hvordan vi kommuniserer med hverandre. Kommunikasjonen mellom oss går nå i stor grad gjennom mobiltelefoner, sosiale medier og bilde- og videoprogrammer.
Å ha stabile forhold til andre mennesker er en av de viktigste faktorene for om vi har det bra. Mange av studiene Castellacci har gått gjennom viser at kommunikasjon via sosiale medier og internett kan bidra til å styrke vårt sosiale nettverk og skjerme oss fra følelsen av ensomhet.
Et stort antall nye tjenester og aktiviteter legger til rette for nye former for sosial interaksjon som tidligere ikke var mulig.
– Nettdating gjennom mobilapper som Tinder, Happn og Melt er eksempler på dette. Ny teknologi tar også i bruk posisjonsdata for å finne andre i området slik du ser med spill som Pokémon GO. Riktig bruk av disse mulighetene kan bidra til god interaksjon med andre, noe som igjen høyner folks livskvalitet, sier forskeren.
Kan likevel gjøre deg ulykkelig
Selv om Castellacci fant flest positive muligheter ved internett, ser han også at internettbruk kan ha noen negative sider. Studiene han har gått gjennom viser også fram negative aspekter, som økt narsissisme, overfladiske forhold og mer stress – spesielt hvis du bruker mye tid på sosiale medier.
Mer tilgjengelig informasjon gjør også at det er lettere å sammenligne seg med andre, også utenfor din naturlige omgangskrets. Referansegruppen din kan bli mennesker og bloggere over hele verden.
Nettopp derfor er innholdet i kommunikasjonen mellom deltakerne i sosiale medier viktig. Hvis den er positiv, har den mest sannsynlig den samme effekten på lykkefølelsen din.
– Kort fortalt byr internett potensielt på både fordeler og risikoer for den som deltar. Effekten den har på deg som bruker, er avhengig av dine personlige egenskaper som alder, evner, kultur og tro. Det er en kombinasjon av hvordan du bruker sosiale medier og hvordan du er som person som avgjør om deltakelse på sosiale medier har en positiv effekt på akkurat deg, sier Castellaci.
«SKAM» og Snapchat
Lin Prøitz er forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er del av et forskningsprosjekt som ser på unges digitale vaner.
– Gjennom studier av tv-serien «SKAM»-fans sine nettkommentarer har vi sett at sosiale medier kan være en arena der unge møtes på tvers av geografiske, etniske og religiøse og kulturelle forskjeller. «SKAM»-fans over hele verden uttrykker seg emosjonelt om håp for framtiden, ønske om tilhørighet og om sosial endring. Her så vi at sosiale medier har gitt en plass til ellers marginaliserte stemmer.
Prøitz vektlegger at sosiale medier hverken har en negativ eller positiv effekt på unges livskvalitet. Sosiale meder har mange sider, og det er noe av denne kompleksiteten forskerne prøver å forstå i større grad.
– Hvilke liv som er gode for hvem er under konstant endring. Nå undersøker vi hvordan Snapchatbruk virker inn på hvordan unge har det. Foreløpige funn fra denne studien viser at unge nå forlater plattformer der ulike relasjoner og grupper mikses sammen. Dette gjelder for eksempel Facebook der du må forholde deg til foreldre, tante, læreren din og venner i ett og samme rom. Unge foretrekker sosiale medier som muliggjør flere adskilte rom som er mer oversiktlige og mindre grenseløse. Det vil bli spennende framover å undersøke hvordan unge opplever forholdet mellom Snapchat-bruk, sosialt samspill og hvordan de har det.
Referanse:
Castellacci, F. og Tveito, V.: Internet use and well-being: A survey and a theoretical framework. Research Policy. (2018) https://doi.org/10.1016/j.respol.2017.11.007
