Ute på nettet og i sosiale medier kan det virke som det er bare tre rollemodeller for jenter.

Det er den velkjente «berten» med masse sminke. Hun har ren hud og er veldig pen, populær og har masse venner. Skolen er ikke viktigst for henne.

Så er det «nerden».  Det er jenta som ikke har venner, men som kan alle typer fakta. Hun har ofte briller, men aldri sminke. Hun får bare seksere og leser hele tiden.

Til slutt har du sportsjenta. Hun har med seg en ball overalt og brenner etter å få gjort noe fysisk. Hun får kanskje ikke de beste karakterene i skriftlige fag, men har sekser i gym. Hun har masse sportsvenner og vil bli idrettsutøver.

Men stemmer dette med den virkelige verden?

Litt av hver rolle

De fleste er jo både interessert i å få gode karakterer, ha litt peiling på sport og kanskje se litt bra ut.

Og det er vel heller ikke sånn at du ikke har venner bare fordi du er en såkalt nerd. Og det finnes folk som ser ut som berter, men som også er smarte. Og selv om du liker og er god i sport, må du ikke ha sekser i gym og venner som bare driver med idrett.

Som de fleste andre har jeg nok valgt å strekke meg litt etter alle tre, men mest nerden. Jeg ser ikke poenget i å være så populær eller drive med så mye idrett på skolen hvis jeg ikke får meg den utdanningen jeg vil ha. Andre kan mene noe annet, og det er heller ikke feil. Poenget er at vi er forskjellige. Vi er ikke bare oppdelt i tre grupper, men i mange forskjellige. 

Hvilke jenter velger realfag?

Marianne Løken har forsket på jenter som har valgt å studere realfag. Hun sier til Kilden kjønnsforskning.no at kampanjer for å få jenter til ta realfag behandler jenter som like og at de kun er opptatt av helse, sminke og klær.

– Man henvender seg til jenter med en forestilling om at alle kvinner vil ut og redde verden eller gå i stiletthæler på labben, sier Løken, til Kilden.

Løkens doktoravhandling viser at jenter som velger realfag er mye mer forskjellig enn som så. De velger realfag av mange forskjellige grunner, også for å tjene godt med penger eller fordi de har blitt inspirert av en positiv opplevelse da de var barn.

Kjønnsrollene i dag

Kjønnsroller har vært på dagsorden lenge, både for forskere og alle som er opptatt av likestilling. Jeg har derfor tatt en prat med Goro Ree-Lindstad, som jobber med likestilling og hvordan samfunnet påvirker barn. Har det skjedd endringer i kjønnsrollene for gutter og jenter? 

Finnes det bare tre rollemodeller for jenter i dag - berter, nerder og sportsjenter?

– De tre rollemodellene du skisserer er kanskje er for få. I dagens samfunn liker vi å klassifisere og kategorisere – det gjør det lettere for oss å forstå likheter og ulikheter, sier Ree-Lindstad.

Hun sier at det kanskje ikke er så bra å dele inn i grupper. Når vi gjør det, ender alltid noen utenfor og noen innenfor.

– De tre rollemodellene du nevner kan bidra til å forstå jenters handlinger. Samtidig vet vi at det finnes så ufattelige flere muligheter.

Begrenser mulighetene for begge kjønn

Hun mener at faren med det at vi deler inn i roller betyr også at vi begrenser mulighetene til både gutter og jenter. Hun mener også at de føler seg forpliktet til å leve opptil noen rollemodeller de egentlig ikke selv ønsker.

Ree-Lindstad mener grunnen til at det ikke er flere rollemodeller for jenter, er at kvinner er for lite synlige. For eksempel i media, både i aviser, på tv og nettartikler.

Når over to tredjedeler av kildene i media er menn,  da er det vanskelig å finne gode kvinnelige rollemodeller for unge jenter. Når media lager saker om sport er det enda færre kvinner som blir intervjuet.

Hun viser til en artikkel på forskning.no som peker på at bare 22 prosent av ekspertene Dagsrevyen bruker, er kvinner. Det gir ikke mange og varierte forbilder.

Fra vi blir født

Hvorfor blir jenter delt inn i ulike roller?

– Jenter og gutter blir tildelt ulike kjønnsroller allerede før fødselen. Hvordan vi snakker til og trøster barna, hvordan vi kler dem og hvordan vi tenker om framtida er forskjellig om du er biologisk gutt eller jente, sier Ree-Lindstad

Dette bør endres, mener Ree-Lindstad. Vi kan ikke bare vurdere et barn ut fra to muligheter. Noen barn har det vanskelig med sin kjønnsidentitet og har kanskje et annet kjønn enn det de er født som. Derfor er det viktig at alle barn har trygghet, stolthet og glede over egen kropp, identitet og grenser.

Ree-Lindstad tror at vi har forskjellige forventninger til hva gutter og jenter kan gjøre på grunn av hvordan vi er bygd. Jenter føder barn, og gutter er generelt sett fysisk sterkere enn jenter, selv om noen jenter også kan være sterkere enn guttene.

Men i dagens samfunn er det ikke sånn at kjønnet ditt styrer hva du kan og ikke kan gjøre.

– Jeg tror at vi ofte gir jenter og gutter ulike rollemodeller for å forklare og forsterke noen biologiske forskjeller som faktisk ikke er så store, sier Ree-Lindstad.

– Å dele inn jenter i ulike roller som berter, nerder og sportsjenter kan kanskje være med på å vise at de tross alt har ulike interesser.

Reklamen forsterker

Hvor er det du ser rollemodellene til vanlig?

– Veldig mye av markedsføringen mot jenter og gutter er kjønnsdelt. De fleste klesbutikkene for barn og ungdom skiller på kjønn, bare noen få butikker skiller klærne på størrelse. Fargene, materialene og det påtrykte på klær er veldig forskjellig fra om klærne henger i «jenteavdelinga» eller i «gutteavdelinga».

Hun mener at vi ser det samme i leketøysbutikken, sportsbutikken, bokhandelen og til og med i godterihylla. Det har det blitt mer og mer kjønnsdeling i reklame og markedsføring de siste ti årene, synes hun.

– Markedsføringen rettet mot gutter består av leker med mange forskjellige yrker og identiteter. Det kan være pirater, sjåfører og forskjellige actionhelter. For jenter er det ofte bare to alternativer; de kan bli prinsesser eller omsorgspersoner, sier Ree-Lindstad.

For jenter fokuseres det på utseende og evnen til empati og omsorg for andre. Dette er med på å gjemme bort at gutter også kan være omsorgspersoner og at jenter liker action. Det akkurat det samme er det i sportsbutikkene og bokhandelen.

Vekk med merkelappene

Synes du vi har nok rollemodeller? 

– Nei, jeg synes ikke vi har nok rollemodeller! Vi trenger mange rollemodeller for ikke å begrense barns utvikling og vise at det finnes mangfoldige måter å være gutter og jenter på, svarer Goro Ree-Lindstad.

Hvordan tror du disse ulike rollene påvirker unge jenter i hverdagen?

– Jeg tror rollene gir både jente og unge gutter for den saks skyld, for små muligheter til å gjøre det de vil.

Dette mener hun at ikke er greit. Når jenter er tøffe og liker action, så blir de omtalt som guttejenter. Jenter har like stor rett til å være tøffe, kule eller flinke, som det gutter kan, uten at vi må sette på en kjønna merkelapp.