Tykk- og endetarmskreft, vanligvis bare kalt tarmkreft, er den hyppigste kreftformen både blant menn og kvinner i Norge. Færre dør av denne kreften men mange land i Europa har hatt en langt større nedgang i dødsfall enn oss. Det er nå besluttet å starte tarmscreening som et tilbud i Norge fra 2019. Dette kan få antall dødsfall betydelig ned her i landet, mener forskerne.  (Foto: Shutterstock)
Tykk- og endetarmskreft, vanligvis bare kalt tarmkreft, er den hyppigste kreftformen både blant menn og kvinner i Norge. Færre dør av denne kreften men mange land i Europa har hatt en langt større nedgang i dødsfall enn oss. Det er nå besluttet å starte tarmscreening som et tilbud i Norge fra 2019. Dette kan få antall dødsfall betydelig ned her i landet, mener forskerne. (Foto: Shutterstock)

Mange flere overlever tarmkreft i Europa

Nedgangen i antall dødsfall som skyldes tarmkreft i EU-landene er en suksesshistorie, mener europeiske forskere. Men i Norge er situasjonen annerledes.

Published

I en ny studie har forskere sett på hvor stor risiko det var for å dø av kreft i EU-landene fra 1970 og hva som er forventet i 2018.

Konklusjonen er ikke overraskende at færre dør av kreft i medlemslandene.

Fra 2012 har nedgangen av antall dødsfall som følge av kreft vært på 10,3 prosent blant menn og 5 prosent blant kvinner i EU.

Unntaket er kreft i bukspyttkjertelen og lungekreft blant kvinner, som fortsatt øker.

– En suksess

Tarmkreft er den vanligste årsaken til at europeiske ikke-røykere dør av kreft. Dette gjelder både for kvinner og menn.

Carlo La Veccia, professor ved Universitetet i Milano i Italia, har vært med på studien om kreftoverlevelse i EU. Han sier i en pressemelding at nedgangen i  tarmkreft er av de store suksessene innen kreftbehandling. Forbedringen skyldes bedre diagnose og behandling av sykdommen, mener han.

Den gunstige utviklingen har vært både for kvinner og menn og i de fleste store EU-landene.

Polen og Spania er unntak. De har ikke hatt den samme reduksjonen i dødsfall som skyldes tarmkreft.

Skyldes ikke bare screening

Datagrunnlaget i denne vitenskapelige artikkelen kan ikke si noe om årsakene til en jevnt over gunstig utvikling. Det er utvilsomt flere årsaker til disse endringene over tid, mener Geir Hoff, forsker ved Kreftregisteret.

Geir Hoff, forsker ved Kreftregisteret, mener at screening i seg selv ikke kan være den eneste årsaken til at flere overlever tramkreft i EU-landene. 
Geir Hoff, forsker ved Kreftregisteret, mener at screening i seg selv ikke kan være den eneste årsaken til at flere overlever tramkreft i EU-landene. 

– Noen mulige faktorer er endrede røykevaner, livsstil, kosthold, bedre behandlingstilbud. Men denne utviklingen startet i flere av landene før screening for tarmkreft ble et tilbud.

Ikke så stor nedgang i Norge

Også i Norge dør færre av tarmkreft nå. Men mange land har hatt en langt større nedgang enn oss, spesielt i Nord- og Vest-Europa.

De landene som har størst nedgang i dødelig tarmkreft, ser ut til å ha størst grad av screening, sa Thomas de Lange i Kreftregisteret til forskning.no nylig.

Det er nå besluttet å starte tarmscreening som et tilbud i Norge fra 2019.

En gåte

Tykk- og endetarmskreft, vanligvis bare kalt tarmkreft, er den hyppigste kreftformen både blant menn og kvinner i Norge. Hvert år rammes 4300 nordmenn, og 1500 dør av sykdommen.

Vi ligger i verdenstoppen i forekomst av denne kreften, som faktisk har tredoblet seg i løpet av 40–50 år i Norge.

Norske kvinner ligger nå i verdenstoppen på den dystre statistikken. En norsk kvinne har nesten dobbelt så stor risiko for å få tarmkreft som en finsk kvinne.

Dette er en gåte for forskerne.

Hva gjør vi annerledes?

Det er altså mye vi ikke vet om tarmkreft. Men det er også noe vi vet helt sikkert, sa Paula Berstad, forsker ved Kreftregisteret, til forskning.no i 2017.

– Forskerne er svært enige om at tarmkreft er sterkt knyttet til livsstilsfaktorer. Faktisk er det den kreftformen som i størst grad kan forebygges med å ha en sunn livsstil, bortsett fra lungekreft som er knyttet til en hovedfaktor, nemlig røyking.

Hva vi har gjort annerledes enn borgere i de andre nordiske landene de siste tiårene som forklarer så forskjellig forekomst? Dette spurte vi kreftforsker Geir Hoff om for en tid tilbake.

– Sannheten er at vi ikke vet. Og det er veldig ubehagelig, innrømmer han.

Kilde: 

M Malvezzi, mfl: European cancer mortality predictions for the year 2018 with focus on colorectal cancer, Annals of Oncology, mars 2018