Færre dør av tykktarms- og endetarmskreft i stadig flere europeiske land, spesielt i Nord- og Vest-Europa. Men det er store sprik mellom kjønn og land. Det viser en stor studie av hvordan dødelig tarmkreft har utviklet seg de siste førti årene i Europa og USA.

Fortsatt er tarmkreft den kreftformen nest flest dør av etter lungekreft i Europa.

I Norge får 3500 personer tarmkreft eller endetarmskreft hvert år. Fire av ti av dem som får tarmkreft i Norge, dør av sykdommen i løpet av fem år. Men dødeligheten varierer sterkt med hvor langt sykdommen har spredt seg før diagnosen. Utsiktene for endetarmskreft er noe lysere. 

Nye behandlingsmetoder helbreder flere og forlenger levetiden mer enn for 20 år siden.

Synker mest blant kvinner

Dødeligheten økte i gjennomsnitt med seks prosent blant menn, mens den sank med 15 prosent blant kvinner mellom 1989 og 2011 i Europa.

Forskerne brukte tall fra Verdens Helseorganisasjons dødelighetsdatabase. Studien strekker seg fra 1970 til 2011 og omfatter 34 land. Dødeligheten falt mest i de 27 EU-landene. 

Blant menn falt dødeligheten med 13 prosent og blant kvinner hele 27 prosent i perioden.  

Selv om færre dør av tarmkreft i Norge nå enn før, har vi tydeligvis mer å gå på. For en rekke land har hatt langt kraftigere nedgang enn her hjemme på berget.

Høy forekomst i Norge

Dødeligheten av en kreftform i et land skyldes to faktorer, forekomst av kreftformen og behandlingen, forklarer norske eksperter til forskning.no. Norge ligger ganske høyt i forekomst av tarm- og endetarmskreft.

– I Norge har vi hatt en ugunstig utvikling - tarmkreft har økt mer enn i mange andre land. Mens færre ble rammet av denne kreftformen i Norge for noen tiår siden, er vi nå helt i europatoppen, sier forsker og avdelingsleder Bjørn Møller ved registeravdelingen i Kreftregisteret.

– Hvorfor?

– Det er et godt spørsmål. Vi vet ikke hvorfor, men det har trolig med livsstilsfaktorer å gjøre, sier Møller til forskning.no.

Midt på treet i dødelighet

At Norge bare havner midt på treet i nedgang i dødeligheten, kan skyldes en kombinasjon av økt forekomst i perioden samtidig som vi i likhet med andre vesteuropeiske land har hatt relativt god behandling siden på 70-tallet, forklarer Morten Tandberg Eriksen, leder av Norsk Gastrointenstinal Cancer Gruppe.

– Andre faktorer som livsstil og screeningprogrammer kan også spille inn, ifølge Eriksen, som også er avdelingsleder ved avdeling for gastro- og barnekirurgi  ved Oslo universitetssykehus.

Tidligere i år omtalte vi en ny metode som kan avsløre om du har farlige gener.

Vi har tatt igjen danskene

Norge er nå kommet opp på det danske nivået når det gjelder forekomst av tarmkreft, sier Møller i Kreftregisteret.

– Er ikke det litt rart, siden danskene er beryktet for å leve mer usunt enn oss?

– Det kan du si. Men likevel går dødelighetsratene av tarm- og endetarmskreft nedover her også, tilføyer Møller. Dette skyldes spesielt en stor satsing på bedre behandling av endetarmskreft, sier han.

Den startet 1994, og vi ser at dette har hatt god effekt, tilføyer Morten Tandberg Eriksen. Sverige og Nederland som startet mye tidligere med dette enn oss, har hatt en større nedgang.

Nylig omtalte vi en norsk studie som kan danne grunnlag for mer tilpasset behandling av endetarmskreft.

Begrenset norsk screeningprogram

Landene med størst nedgang i dødelig tarmkreft ser også ut til å ha størst grad av screening, ifølge studien. Spesielt endoskopi.

Norge har ikke landsomfattende screeningprogram for tarm- og endetarmskreft som de har i mange andre land. Men vi har et pilotprosjekt på screening gående, som startet i 2012.

Et utvalg med 140 000 innbyggere mellom 50 og 74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud vil bli invitert til å delta i perioden mellom 2012 og 2018.

– De inviterte får enten tilbud om å sende inn avføringsprøver der forskerne ser etter usynlig blod, eller bli undersøkt i nedre del av tykktarmen med en tarmkikkert. De som har tegn på forstadier til kreft eller kreft, får tilbud om oppfølging med coloskopi, tarmkikkert-undersøkelse av hele tarmen, sier leder for pilotprosjektet Thomas de Lange ved Kreftregisteret til forskning.no. 

– Det er for tidlig å si hvilken screeningform som virker best, det vil ta enda 10-15 år før vi ser hvordan dette påvirker forekomsten og dødeligheten av tarmkreft, sier de Lange.

Veiledning ved økt risiko 

Bare 51 prosent av de innkalte møter til tarmundersøkelse, og 59 prosent har så langt levert inn avføringsprøve, ifølge de Lange. 

I tillegg kan de som har økt risiko for kreft fordi nære familiemedlemmer har fått tarmkreft før de fylte 50 år, tilbys genetisk veiledning og eventuell undersøkelse. 

• Les også: Ny hypotese: Derfor får vi kreft

– Men dette krever at man er litt aktiv selv, understreker de Lange. ifølge ham er det positive signaler om at også Norge kan få et landsomfattende screeningprogram etterhvert.

Land med mest nedgang

Best utvikling har det vært i Østerrike, Sveits, Tyskland, Storbritannia, Belgia, Tsjekkia, Luxemburg og Irland. 

– Storbritannia er et av de landene som har et systematisk screeningprogram, sier Thomas de Lange ved Kreftregisteret. 

I disse landene har andelen som dør av tarmkreft sunket med mer enn 25 prosent blant menn og 30 prosent blant kvinner.

I Nederland og Sverige falt andelen til sammenligning med mindre enn 17 prosent.

Screening omstridt

Tarmkreftscreening er en masseundersøkelse for å avdekke tykk- og endetarmkreft eller forstadier til disse kreftformene.

Slike strategier kan brukes som modell for å innføre en effektiv helsepolitikk som kan forhindre dødsfall av tarmkreft, konkluderer forskerne. 

Norske forskere slo også fast i 2013 at screening mot tarmkreft redder liv.

Ifølge andre norske forskere utføres det tvert imot for mange unødvendige kontroller for tarmkreft.

Bedre utvikling for norske menn

Dødeligheten blant norske menn har sunket mer enn blant kvinner.

Mens nesten 35 menn døde av tarmkreft fra toppnivået for omtrent 20 år siden, er det nå bare 25 menn som dør av tarmkreft.

Tallet er per 100 000 innbygger i forhold til gjennomsnittlig dødelighet.  

Norske kvinners dødelighet er bare redusert med halvparten.

I Danmark har utviklingen blant menn vært omtrent som i Norge. Men danske kvinner har hatt bedre utvikling enn norske kvinner.

Også i mange andre land er dødeligheten for kvinner mer redusert enn i Norge.

Slått av britene

Mens britiske menn hadde omtrent samme dødelighet av tarmkreft som norske menn for noen år siden, dør nå langt færre britiske menn av sykdommen enn norske menn.

Og mens langt flere britiske enn norske kvinner døde av tarmkreft før, har dødelig tarmkreft stupt i øyriket i vest. De har langt mindre dødelighet enn norske kvinner av denne kreftformen.

Også amerikanske kvinner har en større nedgang i dødelighet av tarmkreft enn norske kvinner.

Mindre røyk og alkohol

Redusert dødelighet skyldes i hovedsak at risikofaktorer som røyking og alkoholinntak har avtatt. Mer avanserte behandlingsformer og flere screening-programmer har også en del av æren.

Men ifølge en stor studie i Science i år, skyldes to av tre krefttilfeller uflaks.

Fortsatt er tarmkreft den nest vanligste kreftdiagnosen i de fleste vestlige land. Kreftformen har dårlig prognose når den har spredt seg før den oppdages.

Tidligere studier har vist at det å spise mye rødt kjøtt kan øke risikoen for tarmkreft. Men så viste en ny studie i 2014 at sammenhengen mellom rødt kjøtt og tarmkreft ikke er så opplagt likevel. 

Verst i Øst

Mange andre europeiske land hatt en kraftig økning. I Kroatia, republikken Makedonia og Romania har dødeligheten blant begge kjønn økt. I de fleste østlige europeiske land dør flere menn av kreftformen enn før.

Spesielt Ungarn har hatt en kraftig økning i dødelighet, særlig blant menn. Andre land der pilene peker feil vei, er Polen, Spania, Bulgaria og Russland. 

Forklaringer på kjønnsforskjeller

Forskerne bak studien mener at det er flere mulige forklaringer på kjønnsforskjellene:

En av årsakene kan være at menn i mindre grad enn kvinner deltar i screening. Andre grunner kan være at de i mindre grad enn kvinner er informert om helserisikoer og i mindre grad søker medisinsk hjelp.

Kilde: 

Driss Ait Ouakrim, Cécile Pizot, mf: Trends in colorectal cancer mortality in Europe: retrospective analysis of the WHO mortality database. BMJ. 6.oktober 2015. doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.h4970.