Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer
Ungdom med psykiske helseproblemer får ofte tilbud om arbeidstrening. Det fører ofte til jobb.

Arbeidsgivere er positive til ungdom med psykiske problemer

Godt forarbeid og tett oppfølging fører til jobb for ungdom med psykiske helseproblemer i arbeidstrening. 

6.3 2018 05:00

Forskere ved OsloMet har sett på hva det er som kjennetegner arbeidsgivere som ansetter unge med psykiske helseproblemer.

Godt forarbeid og tett oppfølging er blant suksesskriteriene viser den ferske studien.

Det at noen ungdommer står utenfor er ikke bare som en av våre store samfunnsutfordringer, men også et stort problem for de unge som rammes. Tall fra NAV viser at mens andelen uføre eldre går ned, vokser andelen unge uføre. Økningen er størst blant unge med psykiske helseproblemer.

– Vi snakker her om ungdom med et uklart sykdomsbilde, ofte i kombinasjon med avbrudd i videregående utdanning og behov for sammensatte tjenester. Noen har over tid opparbeidet seg hull i CV-en, som kan bli selvforsterkende om ikke sirkelen brytes, forteller Janikke Solstad Vedeler.

Hun har, sammen med NOVA-forskerne Miriam Evensen, Elisabeth Ugreninov og Are Vegard Haug ved OsloMet, gjennomført prosjektet: «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV» med finansiering fra NAV FoU.

En av fem bedrifter ansetter

I prosjektet har forskerne intervjuet arbeidsgivere om deres erfaringer med invitasjon til jobbintervju, ansettelse og holdninger til inkludering av unge med psykiske helseproblemer og hull i CV-en.

Hovedbudskapet fra studien er at mange arbeidsgivere forteller at de rekrutterer og inkluderer unge personer under 30 år som sliter med psykiske utfordringer.

To av tre arbeidsgivere sier de er positive til å innkalle til intervju en jobbsøker med hull i CV-en som kan skyldes psykiske helseproblemer.

I underkant av 20 prosent oppgir at de har ansatt en ung person med slike utfordringer i løpet av de siste to årene, 76 prosent svarte at de ikke har det, mens 6 prosent svarte «vet ikke».

Et springbrett inn i arbeidslivet

Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot å få unge i arbeid. Om lag halvparten av arbeidsgiverne oppgir at de har tilbudt NAV-kandidater arbeidstrening. Kjennetegnene ved disse er at de har en viss størrelse og at de er IA–virksomheter.

Halvparten av disse har ansatt de på arbeidstrening i etterkant.

Noen av arbeidsgiverne mener at arbeidstrening er «verdens beste jobbintervju» og ser på det som en rekrutteringskanal. Andre forholder seg til arbeidstrening i tråd med det som er tiltakets hensikt, nemlig å gi opplæring i vanlige arbeidsoppgaver i en begrenset tidsperiode.

Tre forutsetninger for å lykkes

Uavhengig av hvordan arbeidsgivere forholder seg til arbeidstrening, kom det fram tre hovedbetingelser for at arbeidstrening skal være vellykket for NAV-kandidaten, sett fra arbeidsgivers ståsted:

  • For det første må NAV lokalt gjøre et godt forarbeid ved å avklare hva kandidaten faktisk ønsker å arbeide med.
  • For det andre må arbeidsgiver gjøre et godt forarbeid i virksomheten ved å involvere de andre ansatte og planlegge relevante, tilpassede arbeidsoppgaver.
  • For det tredje må arbeidstreningen gjennomføres på en gjennomtenkt måte ved at arbeidsgiver og kandidat må avklare forventningene til hverandre, tidsrammen må være romslig nok til å gi reell opplæring og arbeidsgiver må være tett på hele tiden.

Dette ønsker arbeidsgiverne fra NAV

I studien fikk arbeidsgiverne spørsmål om hva som må legges til rette fra NAV sin side for at bedriftene skal ønske å ansette unge med sammensatte problemer.

De to tiltakene som får mest oppslutning er tilgangen på en fast kontaktperson hos NAV samt lønnstilskudd.

Mange av arbeidsgiverne ga uttrykk for at de ikke hadde kunnskap om de ulike ordningene fra NAV på dette området. Her er det ifølge forskerne et forbedringspotensial.

Referanse:

Vedeler, JS, Evensen, M, Ugreninov, E og Haug, AV: Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»? NOVA Notat 1: 2018, NOVA/OsloMet. Se sammendrag og last ned

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om prosjektet

Ved hjelp av både en spørreundersøkelse og dybdeintervjuer har forskerne undersøkt arbeidsgiveres inkluderingspraksiser. 1501 arbeidsgivere i seks bransjer svarte på et spørreskjema med 17 spørsmål og 12 arbeidsgivere ble bedt om å utdype mange av de samme spørsmålene som stilt i spørreskjemaet.

Det er valgt bransjer der unge personer i stor grad jobber. Bransjene var industri, bygg og anlegg, varehandel, overnatting og servering, helse og sosial, og barnehager.

Prosjektet er initiert av Nordlandsforskning og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met. Prosjektet er utført med finansiering fra NAV FoU.

Annonse

Annonse