Tykke greiner knekker under tung snø. Tynnere stammer står i bue over stien.

Det er fristende å hjelpe trærne litt. Riste av snøen, se stammer og greiner rette seg opp. Men er det egentlig til noen nytte?

– Du kan nok redde enkelttrær, men det betyr lite for skogen som helhet, svarer Tor Myklng, leder i NIBIOs avdeling for Skoggenetikk og biomangfold.

Som bekymret skogvandrer tok vi kontakt med ham for å høre hvordan trærne egentlig har det, nå som kong Fimbulvinter har gjort comeback, i alle fall i deler av Sør-Norge.

• Les også: Naturen forbereder seg til vinteren

Den dype vintersøvnen

– Snøskader på trær er et problem, selv om mange også tåler å stå bøyd under vekten av snøen, forteller Myking.

Når greiner først knekker, er det også fordi veden er ekstra tørr og dermed sprø om vinteren. Og her er vi faktisk ved et større problem for trærne enn snøen – nemlig kulda.

Seinhøstes fryser bakken. Røttene får ikke tak i vann. Hva gjør trærne?

– Bartrærne kniper igjen spalteåpningene på nålene, løvtrærne har kastet den grønne sommerskruden, sier Myking. Mye vann fordamper nemlig gjennom spalteåpninger i blader og nåler.

Så gjør de som Bamse Brakar. De tar den dype vintersøvnen. Stoffskiftet går kraftig ned. Da trenger de enda mindre vann.

Tørker seg ut

Trærne sparer ikke bare på vannet. De kvitter seg også med vannet. De blir tørrere.

Uttørkingen er nyttig. Den hindrer at vann fryser til is og sprenger i stykker cellene – slik at treet på sett og vis fryser i hjel. Men uttørkingen kan gå for langt.

– Trærne kan få tørkeskader. Deler av treet eller i verste fall hele treet kan dø, forteller Myking.

På et grantre kan for eksempel de nye skuddene være døde og nålene bli brune. Frostskader er ofte tørkeskader.

– Men en kald vinter er som regel ikke noe problem. Trærne våre har tilpasset seg dette gjennom lang, lang tid. Faktisk er det verre med stadig veksling mellom kalde og milde perioder, som vi kan forvente mer av i fremtiden, sier Myking.

Tar genene fatt

Nå som stjernene skjelver under kong Fimbulvinters siste frostrier, har altså trærne gått i dvale. Eller rettere sagt – de står i dvale.

Trær kan jo ikke røre på seg. Eller – det kan de faktisk, som vi snart skal se. Men de kan ikke ta beina fatt og søke opp bedre skogbunn hvis en bergknaus truer med sveltihjel.

Og her er vi faktisk ved noe av det Tor Myking forsker på til daglig – genetisk mangfold i trær. Trærne har nemlig funnet sin egen måte å klare seg uten ganglag på.

De tar ikke beina fatt. De tar genene fatt.

– Stor genetisk variasjon er den beste garantien for at noen trær alltid vil overleve, sier Myking.

– Skogbruket her i Skandinavia er opptatt av å opprettholde et stort genetisk mangfold, fortsetter han.

Slik er det ikke alle steder. Noen steder bruker skogbruket klonede trær med likt arvestoff.

– Slikt skogbruk produserer veldig mye, men blir et sjansespill, sier Myklng. Klimaendringer, insektangrep og andre sykdommer kan da ramme mye hardere, fordi alle trærne reagerer likt.

• Les også: Norske trær reagerer raskt på klimaendringer

Begynner å røre på seg

Det går mot lysere tider. Våren er i anmarsj. Hva gjør trærne da?

Ingenting, så lenge det er kaldt. De fleste treslag lar seg ikke lure av at det blir lysere. De venter på varmen.

Temperaturen er mest avgjørende for når veksten starter. Da smelter isen i bakken. Plantene kan igjen suge vann.

Løv og nåler spretter. Stoffskiftet kommer i gang. Og trærne begynner å røre på seg.

• Les også: Trær husker sin barndoms vår

Stammen suger og krymper

Ikke mye, men nok til at forskerne kan måle hvordan trestammen sveller og krymper når natt veksler med dag.

– Svellingen om natten kommer av at stammen da inneholder mye vann, forteller Myking.

Om dagen lyser sola. Spalteåpningene i blader og nåler står åpne. Vanndamp suges ut av dem når stoffskiftet – fotosyntesen – går sin gang.

Da krymper stammen ørlite grann – kanskje noen tiendedels millimeter.

Det røde omrisset av laserskanningen viser hvordan en hengebjørk i Finland senker grenene i løpet av natta. Videoen starter ved solnedgang (svart omriss, frosset for sammenligning) og slutter ved soloppgang. (Video: Eetu Puttonen m.fl, bearbeidet av forskning.no.)

Greinene tar morgenstrekk

Nylig har forskere også funnet en annen og større døgnbevegelse – i greinene.

Greinene tar en morgenstrekk ti centimeter oppover når dagen gryr. Så senkes de igjen i løpet av natta.

Forskerne brukte laserstråler for å måle bevegelsen til hengebjørk i denne studien i tidsskriftet Frontiers in plant science. Slik kunne de tegne en datamodell med en sky av punkter i det tredimensjonale rommet.

En video viser hvordan punktene – og altså greinene – senker seg fra kvelden og gjennom natten.

Trærnes hemmeligheter

Hvorfor skjer dette? Forskerne er ikke sikre. Målingene er beskrevet i en artikkel i tidsskriftet Science, og her spekulerer de bare på om det kan ha med vannbalansen å gjøre – som i stammen.

En sånn bevegelse har lenge vært kjent i mindre planter – helt fra Charles Darwins dager.

Alt i 1880 skrev han boka The Movement Of Plants – kraften i plantenes bevegelse.

Samme bevegelse i trær ble først målt nøyaktig nesten 140 år seinere. Hvorfor tok det så lang tid?

Mye plantebiologisk grunnforskning skjer på spesielle utvalgte modellplanter – for eksempel vårskrinneblom. Å bruke trær som modellplanter er mindre vanlig.

 – De blir fort plasskrevende og kan bli tungvinte å jobbe med sammenlignet med småplanter, sier Myklng.

Å studere hvordan greiner beveger seg opp og ned er kanskje heller ikke så matnyttig, og nytterverdi er viktig for mange av dem som betaler forskningen.

– Men forskning handler også om evnen til å observere og å stille de rette spørsmålene. Der var Darwin helt enestående, sier Myking.

Trærne har ennå mange hemmeligheter å fortelle oss.

Referanse:

Eetu Puttonen m.fl: Quantification of Overnight Movement of Birch (Betula pendula) Branches and Foliage with Short Interval Terrestrial Laser Scanning, Plant Science, 29.2.2016, doi 10.3389/fpls.2016.00222