Tenk deg 12 400 år tilbake i tid. Isen ligger over store deler av Norge og Finnøy er bare to små holmer. Havet er 40 meter over dagens nivå, en isbjørn legger på svøm og kommer aldri i land.

Isbjørnskjelettet fra Finnøy er det mest fullstendige funn som hittil er gjort av en istids-isbjørn. Nå får Finnøybjørnen et eget rom i utstillingene på Arkeologisk museum i Stavanger.

Isbjørnen fra Finnøy ble 28 år gammel, veide om lag 600 kilo og levde altså i Rogaland helt på slutten av istiden. Den var sannsynligvis blant de aller siste av slitt slag langs norskekysten. Og det flotte isbjørnskjelettet ble funnet under gulvet på et vaskerom på Finnøy i Ryfylke.

Gamle bein i en eske

Hanne Thomsen var den gang ansatt som kvartærgeolog på Arkeologisk museum i Stavanger. Ved en tilfeldighet fikk hun ei eske med store gamle bein i hendene. Etter en nærmere titt innså Thomsen og kollegaene på Arkeologisk museum at det måtte være deler av en isbjørn som var svært gammel.

Det viste seg at beina var funnet da en kloakkledning skulle legges i forbindelse med nybygg av et hus på Finnøy. Dette var i 1976. Så ble beina lagt i en eske og dukket opp igjen seks år senere.

Museet tar kontakt med eierne av huset, Sverre og Reidun Asheim, og de får høre at det ligger flere bein under gulvet. Hanne Thomsen, Asbjørn Simonsen og Per Blystad, som alle jobber med Arkeologisk museum, får sammen med zoolog Rolf Lie fra Zoologisk museum i Bergen, lov til å ta opp gulvet i ekteparets vaskerom. Og der gjør de et unikt funn.

De grov seg ned gjennom 70 centimeter med sand og silt, og i et lag med 15 centimeter leire finner de et isbjørnskjelett fra istiden, som nærmest er komplett. De finner lårbein og ribbein og rester av magesekken med oppløste selbein.

Mest komplette istids-isbjørnskjelett

Skjelettet har ligget i leire med gode bevaringsforhold, det vil si at det har vært lite tilfang av oksygen i leira.

– Da vi fant den, var det bare ni andre funn av isbjørn fra istiden i hele verden. Og dette er fortsatt den mest komplette istiden fra så langt tilbake, forteller Hanne Thomsen.

Isbjørnen sank til 25 meter vanndyp og ble raskt begravd av leire. Finnøy steg senere opp fra havet, og forskere antar at isbjørnens levninger en kort periode ble liggende i strandkanten, før standen flyttet seg videre nedover mot dagens nivå.

Så skulle tilfeldighetene ha det slik at ekteparet Asheim bygde hus akkurat der isbjørnen hadde funnet sitt siste hvilested.

Ukjent dødsårsak

Da isbjørnen ble gravd ut, spekulerte fagfolkene på hva som kunne ha forårsaket at den døde. De tror ikke det var sult, da det ble funnet både opptærte selbein og bein fra ulke sammen med skjelettet. Så hva som har skjedd er foreløpig en gåte.

Finnøybjørnen var ikke helt komplett, og de delene av skjelettet som manglet ble til en utstilling i 1985 erstattet med bein fra en nåtids-isbjørn utlånt fra Universitetsmuseet i Bergen. I dag er de manglende beina kopiert i et plastmateriale, og den andre bjørnen er tilbake i Bergen.

Det ferdig monterte isbjørnskjelettet måler cirka 2,3 meter og er over en halvmeter bredt. Ryggen ruver mer enn en meter over bakken.

Ny utstilling

Ekteparet Asheim gav i 1982 skjelettet i gave til Arkeologisk museum. I 1985 lagde museet utstillingen «Isbjørnen fra Finnøy», og denne var veldig godt besøkt. Senere ble isbjørnen flyttet til kaféområdet på museet. Der har den vært brukt i formidlingen til både barn og voksne, og isbjørnen «Finn» er en av Arkeologisk museums mest populære objekter.

Nå flyttes isbjørnen igjen inn i utstillingen, hvor den har fått en staselig plass, historien fortelles og linjene trekkes også fram til nåtiden, hvor isbjørnen er en truet art.